Hvedings gate

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).
Foto: Ukjent fotograf
Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til Harstad meieri. Som man ser er Hans Egedes gate ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate.
Foto: Ukjent fotograf og årstall.
Hvedings gate med Generalboligen til venstre.
Foto: Mittet 6 Co.
Hvedings gate med det gamle posthuset til venstre og til høyre Musikkpaviljongen, som ble flyttet ut på fortauet i mai 1927 etter å ha stått noen meter lenger inn mot generalboligen. Dette var kommunenes løsning etter at generalen hadde klaget på at tilgangen til paviljongen gikk gjennom hans hage.
Foto: Mittet & Co.
Parti fra Hvedings gate 1990.
Foto: Ukjent fotograf.
Kafé Alliance var i en periode byens største og mest populære samlingssted for ungdom og «kantine» for mange. Den hadde fasade mot Hvedings gate. Her tok man med matpakken, kjøpte kaffe og møtte venner i lunsjpausene. Huset hadde adresse Storgata 4 og ble oppkjøpt av Brødr. Norwich, som eide nabogården Storgata 2. I 1972 brant hele gården. Norwich bygde deretter nytt hus på tomta.
Foto: Ukjent fotograf.
Harstad meieris bygg fra 1925 vendte mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.
Foto: Olav Pedersen/Sør-Troms museum.
Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der Nordlands Tobaksfabrik holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om Telegrafverket i Harstad.)
Foto: Ukjent fotograf.
Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».
Foto: Gunnar Reppen (2014).
Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.
Foto: Gunnar Reppen (2014).

Hvedings gate i Harstad strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse). Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen Søren Hartvigsen (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».

Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).

Bygninger med fasade mot Hvedings gate

# Bilde Bygning og beboerere
1 Hvedings gate 1.JPG Hvedings gate 1, Bertheusgården, var opprinnelig et pakkhus i mur som ble bygd i 1911 av Bertheus J. Nilsen (BJN) og i nyere tid ombygd til andre formål. Huset står ved siden av et annet pakkhus som har adresse Fjordgata 9. Også det var bygd av BJN.
2 Hvedings gate 2 A.JPG Hvedings gate 2 A. Den gamle kullagerbygningen til Bertheus J. Nilsen (BJN) er etter «kull-alderen» tatt i bruk som parkeringshus. I tilknytning til lageret hadde BJN fra 1926 en stor kullkran for lossing og lasting av kull. Denne virksomheten var særdeles god forretning mens dampbåtene var drevet med kull samtidig som kull var en vanlig energikilde for oppvarming av hus.
3 Fjordgata 5 mot Hvedings gate.JPG Det opprinnelige huset på denne adressen var bygd av skipsekspeditør Kristian Magnus Lund, som var Rikard Kaarbøs svoger. Huset ble kalt Eriksen-gården, oppkalt etter Gunder Eriksen. huset er revet uten at det er kommet nytt hus på tomta. Isak Shotland med familie bodde her, og på fottauet utenfor et det lagt ned «snublesteiner» til minne om dem. Fotograf Jenny Dahl hadde også denne adressen i 1945.

Fjordgata 5 med fasade mot Hvedings gate står der man normalt skulle tro var Hvedings gate 3. BJN hadde tidligere en gul trebygning her med to leiligheter. Bygningen ble revet for å gi plass til nytt bygg.

4 Hvedeings gate 2 B.JPG Tiligere Fjordgata 3 ble revet og nytt bygg satt opp til bruk for varehuset Amfi Bertheus.
5 Fjordgata 6 (Harstad).jpg Tidligere Fjordgata 6. - Peder Olai Pedersen bygde boligen i 1900. Kjøpmann Ole M. Nilsen (bror av Bertheus J. Nilsen) overtok den i 1918. Tomta lå i krysset med Hvedings gate/Fjordgata og hadde adresse Fjordgata 6. Aasta Pedersen og hennes bror Harald bodde her. Huset ble senere revet og tomta ble en del av Sentrumsbygg (Storgata 5).}}
6 Fjordgata 4 (Harstad).JPG Hvedings gate 4, Odd Fellow-gården. Jentoft M. Iversen bygde hus her i 1893. I 1917 solgte han huset og tomta til Haalogalands Dampskibsselskab. Huset ble da revet og oppført på rederiets anlegg på Gangsåsholmen og var formannsbolig der. Det var meningen at «Haalogalandske» skulle føre opp administrasjonsbygning på den ledige tomta. Grunnarbeidene ble gjort, grunnmur satt opp og teglsteinen lå klar. I mellomtiden droppet rederiet sine byggeplaner, og steinen til huset ble solgt til Alfred Evensen som var i ferd med å føre opp sitt bygg på Rikard Kaarbøs plass. I første omgang ble det bygd tak over grunnmuren slik at man fikk et ganske stort lager som firmaer i byen kunne leie. Etter at rederiet gikk konkurs, kjøpte Odd Fellow tomta av banken og førte opp sin bygning her i 1952. I første etasje fikk Vinmonopolet lokaler og i andre etasje Restaurant Viking. Eier av Viking var Birger Arnesen, som hadde startet restauranten i toppetasjen på «Kjølelagerbygningen» på kaia. I 1957 var restauranten konkurs og ble oppkjøpt av Solveig og Erling Utvåg.

Hvedings gate 4 har iflg. telefonkatalogen 2014 følgende seks eiere: Rebekkaloge Nr. 81 Gjertrud Rask, Rebekkaloge 124 Hinnøy, Rebekkaloge Nr. 23 Laboremus, Loge Nr 60. Hans Egede, Loge Nr 14 Polarlys, Loge Nr. 118 Tore Hund.

7 Storgata 5 mot Hvedings gate .JPG Storgata 5 (Sentrumsbygg) har fasade mot Hvedings gate. Før sentrumsbygg kom opp lå det et lite hus litt tilbaketrukket og nesten inntil glassmagasinet. Der hadde brødrene Mikalsen fiskematproduksjon og -forretning.
8 Storgata 3 mot Hvedings gate.JPG Storgata 3's fasade mot Hvedings gate ble bygd av forretningsmannen Bjørn Johannessens Sko-i-nor etter at den gamle trebygningen til snekkermester Nils Hunstad ble revet. I første etasje hadde kolonialkjøpmann Ingv. Vistnæs forretning med inngang på hjørne mot Storgata og gullsmed A. & K. Midling mot Hvedings gate. I andre etasje bodde søstrene Bjørstad. Alle kjente Mathilde som solgte billetter både på den gamle og den nye kinoen. Mellom Hvedings gate 4 og Hunstad-gården lå en smal bygning, og her var det et lite vulkaniseringsverksted som het Eikhovd. Det var et smug mellom verkstedet og Hunstad-gården som kom ut ved bakeriet til baker Andersen i Storgata 1.
9 Generalhagen mot Hvedings gate.JPG Generalhagen mot Hvedings gate. Her sto Musikkpaviljongen som senere ble flyttet inn i Generalhagen. Plaseringen og flyttingen av den medførte i sin tid en konflikt mellom den øverse militære sjef i byen og kommunen (folket). Les mer om det i artikkelen Musikkpaviljongen i Harstad.
10 Storgata 4 mot Hvedings gate (Harstad).JPG Storgata 4 Norwich-byggets fasade mot Hvedings gate. Før dette bygget kom, var her en trebygning som huset den kjente Kafe Alliance med inngang på hjørnet mot Storgata.
11 Telekvartalet mot Hvedings gate.JPG Telekvartalets fasade mot Hans Egedes med Televerkets bygning fra 1949.

Telegrafverkets bygning (Telegrafen), reist i 1949, dekte først ikke hele fasaden mot Hvedings gate i dette kvartalet. Mellom Telegrafen og bygget på hjørnet, Asbjørn Selsbanes gt. 1 (Aasegården), lå Harstad telefonanlegg med den manuelle bytelefonsentralen (full av telefondamer). Da den nye automatiske telefonsentralen ble åpnet i 1949, ble dette mellombygget revet og det ble en åpning inn til garasjer og bakgården. Senere ble også Asbjørn Selsbanes gt.1 revet og Televerket kunne utvide til hele fasaden mot Hvedingsgt. og bakover.

12 Harstad gamle posthus.jpg Harstad gamle posthus er en murbygning fra 1921 og er tegnet av Bergens-arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Sistnevnte var av Kaarbø-slekten i Harstad og det var han som tegnet Kaarbø-gården i St. Olavs gate 56. Stilen på Posthuset er nøkternt klassisk med nybarokke trekk. Murankrene mellom annen og tredje etasje er en detalj som ofte forbindes med jugendstilen. Øverst avsluttes bygningen av et valmet tak, (opprinnelig tekket med skiferstein). - Det var både kontorer og leiligheter i etasjene over postkontoret. Postmester Jensen og postfullm. Falch hadde leiligheter der på 1950-tallet. Siden har flere ansatte i Posten bodd i huset.

Etter at gården hadde utspilt sin rolle som byens posthus i 1960-åra har den vært renovert innvendig og brukt til handelsskole, musikkskole, turistkontor og kunstgalleri for maleren Karl Erik Harr. Det ytre vedlikeholdet har vært godt, og man har stort sett beholdt gårdens opprinnelige fasader. Bygningen er i privat eie.

13 Asbjørn Selsbanes gate 2 mot Hvedings gate.JPG Asbjørn Selsbanes gate 2 med front mot Hvedings gate. Før nybygget kom opp sto det et bolighus på tomta. Skomaker Jacobsen holdt til i underetasjen, med inngang fra Hvedings gate. Familien Karlsen bodde i 1. etasje og Nils Olsen eide huset og bodde i 2. etg. Senere kjøpte Salminen huset, som ble flyttet litt på. Han startet maskin- og bilforretning der og bodde ovenpå.

Nybygget på bildet gikk under navnet Bekkevold-bygget og sto ferdig 1982.

14 Harstad meieris bygning fra 1957.jpg Harstad meieris bygning fra 1957 - fasade mot Hvedings gate.
15 Hvedings gate Snublesteiner.JPG Hvedings gate 3 - Eriksen-gården med familiene Ewald og Gunder Eriksen, som hadde sportsforretning i Torvet 1 A. Huset ble revet og tomta ble brukt til parkeringsplass. I 2014 ble det støpt ned tre såkalte snublesteiner i fortauet foran tomta. Dette til minne om den jødiske familien Shotland som bodde her og ble drept i en utryddelsesleir under krigen.
16 Samfunnshuskvartalet mot Hvedings gate.JPG Samfunnshuskvartalets fasade mot Hvedings gate.
17 Håndverkernes hus mot Hvedings gate.JPG Håndverkernes hus mot Hvedings gate. Byggeår: 1963. I «gamle dager» var det en åpen tomt mellom Eriksen-gården og Normanns gate, og bak Thorbergsens snekkerfabrikk.
18 Normanns gate 1 D.JPG Normanns gate 1 D mot Hvedings gate.
19 Metodisrkirka i Harstad.jpg Hvedings gate 19 er tegnet av arkitekt Sigurd Bjørhovde og ble tatt i bruk i 1922 som kirke for metodistmenigheten. Tomta var på 350 kvm og ble kjøpt fra Ingvald Ingebrigtsen, Sama. Kirka hadde 190 sitteplasser og var i bruk som menighetskirke i over 50 år. I kjelleretasjen drev Leif Wedahl vaskeri, farveri og renseri fra 1934 til 1949. Deretter bygde han egen forretningsgård i H. F. Giævers 3. I tiden 1951-1957 hadde Bjarne Rasch-Tellefsen sin engros-virksomhet i disse lokalene før de ble brukt av kirka til en ungdomsklubb som ble meget populær og varte i ca. 5 år.

Malermester O. Utstrand leide deretter lokalene en tid før de ble benyttet som hittegodslager for politiet.
På 1970-tallet begynte huskostnadene å bli et problem for menigheten. Man forhandlet i 1972 med kommunen, som visstnok var interessert i oppkjøp med tanke på sanering. Det ble imidlertid startet et andelslag (A/L Harmonien) som overtok huset og i 1976 solgte det til Den Norske Frimurerorden i Harstad med sine loger; St. Johanneslogen Corona Borealis, Harstad St. Andreas Broderforening, Harstad Kapitel Frimurergruppe og Fiducia Harstad. Inngangspartiet ble flyttet fra Hvedings gate til Normanns gate, ellers ble det gjort få utvendige endringer. Innvendig ble det store kirkerommet inndelt i to etasjer. I 1984 kunne metodistmenigheten ta i bruk et nytt og mindre kirkebygg i Harstadbotn.

20 Hvedings gate 20.JPG Grottebadets fasade mot Hvedings gate. Før tomta ble overtatt av Grottebadet var det en barnehage (barneparkering) her med Solveig Godske som bestyrer.
21 Hvedings gate 7.JPG Hvedings gate 7 (egentlig Bakkegata 1) ble bygd av kjøpmann Peder Alvestad (med manufakturforretning i Rikard Kaarbøs gate 12) og senere solgt til kjøpmann og fotograf Per Lorentzen. Hans svigersønn, Kjetil Krokeide har senere hatt sin advokatforretning her.

Kilder

  • Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
  • Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes
  • Rønning, Haakon: Min barndoms by Harstad Tidende, 1988. ISBN 8299180104
  • Rønning, Haakon: De som bygde byen - Mennesker jeg husker og kjente (1990)
  • Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953
  • Karlsen, Malvin: Harstad - en by blir til. Utgitt 2010.


Koordinater: 68.7993646° N 16.5421892° Ø