Elias Weltzien-Holst

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Elias Weltzien-Holst.
Denne annonsen fra Folkeviljen 31. desember 1918 viser at Holst også hadde eget ishus, på Larsneset - ved kull-lageret til Bertheus J. Nilsen.
Foto: Folkeviljen
Annonsen i Harstad Tidende 2. januar 1911.
Foto: Harstad Tidende
Denne annonsen fra Harstad Tidende 14. november 1910 viser at Holst også solgte petroleum.
Foto: Harstad Tidende
E. Weltzien-Holst & Søn hadde butikken sin på Rikard Kaarbøs plass. Bildet er tatt av tyskerne under okkupasjonstiden. Husene videre nedover Rikard Kaarbøs gate: 1 .Hjørnekiosken (ofte kalt «Saue-kiosken»), innehaver Hulda Saue, (konen til skreddermester Odd Saue), som drev kiosken fra slutten av 1930-åra til familien emigrerte til USA i 1954. Den ble drevet av andre enda noen år før den ble revet. 2. Bakermester Hans T. Johnsens gård med utsalg i 1. etasje, bakeri i bakgården og Café Capitol i 2 etasje. 3. Skreddermester Eilert Mathisens gård med manufaktur/konfeksjonsforretning i 1. etasje og skredderverksted i tilbygg på baksiden. Familien Mathisen bodde i 2. etasje. 4 Hotel Nobel, inneh. Hanna og Per Stangnæss. I sin tid et meget velanskrevet hotell med bl.a. byens mest populære selskapslokaler. 5. Harstad kommunale kinematograf («Gammelkinoen»). I sokkeletasjen: forretningslokalene til urmaker Enok P. Eilertsen og frisørmester Andreas Eriksen. Dessuten tilholdssted for Harstad bybudstasjon. 6. Troms Felleskjøps lagerbygning. 7. Havnevesenets kjølelager. I sokkeletasjen: A. Bottolfsens kioskforretning (senere Vegard Bendikssen). Agent O. Høiden hadde kontor i 2. etasje og AS Nordlandslinjen i 3. I troppetasjen hadde Birger Arntsen sin Restaurant Viking. Disse lokalene ble senere overtatt av Sjøfartskafeen.

Elias Weltzien-Holst (født på Sama 19. september 1876, døde 5. juli 1938) var handelsmann i Harstad. Han var eldst av Job Thode Holsts sønner i andre ekteskap. Han reiste til Haugesund og tok middelskole, og var der til 1894. Han bodde hos morens tante, Caroline Pedersen. I 1895 tok han handelsutdannelse i Trondheim, og var frem til 1897 i England. Dette året startet han sin forretning i Harstad, og i februar 1898 kjøpte han eiendom med brygge og kai på Larsneset i Harstad. Etter to år utvidet han og kjøpte nabotomten med våningshus, brygge og ishus. Dette var en betydelig investering, men Holst mente at Harstad var et sted i vekst og at det derfor var muligheter for å skape seg en forretningsmessig fremtid. Han handlet med alt fra matvarer, manufaktur og bygningsvarer til kull, salt og is – et varespekter som var likt det faren hadde i sin forretning.

Kull var en vare som alle som drev handel hadde, og kullforretningen til Elias het Harstad Kullager. Men farens lager i Samasjøen var større, og faren solgte nok mer til andre handlende og til dampskip enn Elias.

I 1906 utvidet Elias igjen og kjøpte ytterligere hus og tomt på Larsneset. I 1907 overtok han farsgården Nedre Sama i Samasjøen, og til gårdsbruket kjøpte han i 1916 en større landbrukseiendom i Tømmeråsen. Holm-gården som senere ble Torvet 7 og som Bertheus J. Nilsen overtok i 1928, kjøpte han i 1913, og i 1915 innredet han butikklokale i kjelleren. Da faren gikk ut av styret i Trondenes Sparebank i 1910, ble Elias innvalgt og satt i styret frem til 1923. I Haalogalands Dampskibsselskab var han med i styret fra 1912 og frem til konkursen i 1930.

Under Harstadutstillingen i perioden 8. - 22. juli 1911 ble Weltzien Holst innvalgt i styret for Tromsø amts husflidsforening, som ble etablert i forbindelse med et foredrag av direktør H. Grosch i regi av Selskabet for Norges Vels foredragsserie under utstillingen. På foreningens første styremøte 21. august s.å. ble han valgt til foreningens sekretær. En av Elias' hobbyer var treskjæring.

Torvet 3 rev han i 1915 sin eksisterende trebygning og førte opp en større fire etasjes forretningsgård i mur. Han hadde butikk i første etasje og kontor i andre. Men fra 1920 ble han som det øvrige næringsliv rammet av nedgangskonjunkturene. I 1923 var hans økonomiske situasjon blitt vanskelig som følge av flere års tilbakegang i salget, fallende priser og redusert verdi av innkjøpte varer og tap på utestående fordringer.

Omkostningene på de investeringene han hadde gjort, ble nå for store. I tillegg hadde han også tap på valutaspekulasjoner i tyske mark. Han forsøkte først akkord, noe han fikk til slutt, men på grunn av manglende garantier, så han seg ikke i stand til å gjennomføre den. Det ble deretter konkurs, og siden han drev forretningen som personlig selskap, mistet han alt. Han stiftet umiddelbart nytt firma under navnet A/S E. Weltzien-Holst og leide kai og lageret på Torvet 3 av banken. Men da banken i 1928 solgte eiendommene, var det ikke til Elias, men til distriktslege Sigurd Kulseng-Hansen. Det er mulig at på dette tidspunktet ikke kunne eller ville stifte gjeld eller at han ikke så det hensiktsmessig å kjøpe sine tidligere eiendommer tilbake med den forretning han nå drev.

Gården på Sama hadde han leid av banken, og i 1925 kjøpte hans hustru den for 60.000 kroner. Etter 1928 leide han butikklokaler på Rikard Kaarbøs plass 5 i sentrum. Disse lokalene kjøpte han en gang på 1930-tallet. Da det ble ny nedgangstid, ble det igjen konkurs og han stiftet da Weltzien-Holst & Sønn A/S. Sønnen, Kristian Fredrik Weltzien-Holst drev denne forretningen videre etter at Elias døde i 1938. I 1960 ble den bygd om til bynes første selvbetjeningsbutikk, og virksomheten ble etter hvert utvidet med to filialer - en på Kaarbøjordet og en i St. Olavs gate. Butikken på Rikard Kaarbøs plass ble nedlagt rundt 1980-tallet og lokalene utleid, og den ene filialen solgt. Etter at Kristian Fredrik Weltzien-Holst trakk seg tilbake i 1981, ble den gjenværende butikken drevet videre noen år før den gikk konkurs i 1986.

Kilder