Harstadsjøen
Harstadsjøen (Harstadsjyen) er en gammel betegnelse på bebyggelsen der Harstad sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Harstadsjøen var også navnet på husmannsplassen til Hartvig Hveding (1797-1864). Av nyere generasjoner ser man ofte at navnet Harstadsjøen forveksles med bydelen Harstadhamn eller havområdet Harstad hamn.
Før Harstad ble by i 1904, var Harstadgårdene med den nye bebyggelsen ved stranden (strandstedet) en bygd i Trondenes kommune. Jordbruksbebyggelsen lå i hovedsak i øvre del av bygda, mens det var områdene nede ved Harstadsjøen som skulle utvikle seg til en bykjerne.
Området Harstadsjøen tilhørte gården Harstad nedre, også kalt Klokkergården, eller Erikstad etter Erik Normann som var klokker fra 1727 til sin død i 1773. Frem til 1820 var denne gården og Seljestad registrert som én gård.
Husmannsplassen Harstadsjøen var på hele 100 mål og strakte seg fra nåværende Torvet og sørover om Larsneset til skillet med Seljestad og videre oppover til området der Harstad kirke ble bygd i 1958.
Noen pionerer i Harstadsjøen
- Peder Kristoffersen (1703-1796) og kona Karen Knutsdtr. (1712-1786) var de første som slo seg ned her i 1760-årene som klokkerens husfolk. De hadde tidligere bodd på Kråkenes og var eldre folk da de kom til Harstadsjøen. Sønnen Kristoffer Pedersen overtok plassen og drev den til den ble nedlagt i 1809.
- Lars Brem Pedersen (1797-1867) fra Slagstad i Bjarkøy var husmann her fra 1925. Neset har fått navn etter ham: Larsneset eller Larsbremneset. Han var gift med Kristine Andersdtr., stedatter av klokker Torkel Hansen. I 1848 flyttet de husene sine til Måga.
- Hartvig Hveding (1797-1864) var husmann og fisker og bodde i det som senere kom til å hete Hvedingsgate. Han var født på øvre Harstad og ble gift med sin slektning, Elen Hveding Mikkelsdtr. Normann, og de fikk ni barn. Sønnen Søren Hartvigsen overtok plassen i 1864 og ble en betydelig aktør i etableringen av Harstad som bysamfunn.
- Kornelius Vikan (1827-1867) var husmann på klokkergården. Han var fra Steinkjer og gift med Malene Johanna Mikkelsdtr. fra Sama. De hadde sine hus der Harstad Sparebank senere kom. Vikan var skomaker og drev fiske. Da han døde tidlig, gifter kona seg på ny med Jakob Klæboe.
- Jakob Klæboe, (f. 1843) fra Sørland i Værøy overtok plassen og startet handelsvirksomhet.
- Peder Hansen Lie (1844-1923) fikk i 1871 tillatelse til å drive handel i Harstadsjøen. Han kom fra Tynset som skrepphandler. Han ble gift med Amalie Margrethe Paus Stoltenberg som satt med gårdsbruk på Årnes. Lie gikk konkurs med handelsvirksomheten og drev deretter som gårdbruker og fisker på Årnes.
- Ole Huseby (f. 1836) oppførte forretningsgård (nederst i Rikard Kaarbøsgate) og startet forretning i Harstadsjøen i 1872. Han var fra Byneset i Trøndelag.
- Etter disse personene kom det handelsmenn, håndverkere, tjenestemenn og arbeidsfolk av mange slag og søkte lykken i det sterkt voksende strandstedet. Harstadleksikonet har biografier på mange av dem som har satt historiske spor etter seg i byen.
Kilde
- Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. Harstad 1956.