Klokkergården i Harstad
Klokkergården i Harstad (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra 1731 da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til 1904. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere Kaarbøgården), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende Harstadgårdsveien og Normanns gate til sjøen og til grensen med Seljestad i sør. Etter 1821 var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet Harstadsjøen. Den var bygslet av fiskeren Hartvig Hveding som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen Søren Hartvigsen overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.
På slutten av 1800-tallet ble storparten av strandstedet bygslet bort til forretningsdrivende, bl. a. til Rikard Kaarbø, som bygde kai på Klubbskjæret og mekanisk verksted lenger sør på eiendommen. Da Forsvaret etablerte seg på stedet på 1890-tallet, la de beslag på store områder av eiendommen.
Klokkere/kirkesangere i Trondenes sokn etter 1731
- Kristen Rønne. (Trondenes Bygdebok har ingen fakta om ham annet enn at han ble avsatt som klokker i 1727 - uvisst av hvilken grunn.)
- Erik Normann, født på Husby i Kvæfjord. (d. 1773), ble klokker i Trondenes fra 1727 etter Kristen Rønne. Han var gift med Martha Sørensdtr Røg (1692-1756). Hun var datter av soknepresten i Leksvik i Nord-Trøndelag. Ekteparet fikk stor slekt etter seg i Harstad-området. Drift av Klokkergården i Harstad inngikk nå i stillingen.
- Henning Junghans Normann (1727-1799). Han var Eriks sønn og overtok stillingen da faren døde i 1773. Han var gift med Elen Hartvigsdtr Hveding (1733-1804) fra Rambø i Lødingen.
- Mikkel Normann (1768-1823) var Henning og Elens sønn og overtok klokkerstillingen etter faren. Han var gift med en enke fra Trondheim, Mekol Marie Møller 1761-1840. Henning var ved siden av klokkerstillingen omgangsskolelærer og drev fiske som høvedsmann på egen fembøring.
- Torkel Hansen, født 1778 ble klokker og flyttet inn i klokkergården Erikstad på Harstad i 1823, han var født på Holkestad i Steigen. Han kom tidlig til bygda og ble satt til å være omgangsskolelærer med bosted på Kjellhus. Han var klokker i Sand menighet før han kom til Trondenes. Han var gift tre ganger og det ble bygdesnakk om at han hadde et forhold til kvinner som var upassende for en mann i hans stilling. På grunn av mislighold som forvalter av kornmagasinet måtte han frasi seg stillingen i 1838.
- Hans Ingebrigtsen, født 1791 i Fron i Gudbrandsdalen, død 1862 overtok da Erikstad og klokkerstillingen, som nå gikk under betegnelsen kirkesanger. Han var gift med Birgitte Olsdtr, (1806-1874) fra Hadsel.
- Aage Jonassen Lund (1819-1879) overtok som kirkesanger etter Ingebrigtsen i 1856 og hadde stillingen til han gikk av i 1885. To år senere bygde han hus i St. Olavs gate 43.
- Ole Kristian Olsen (1840-1891) etterfulgte Lund som kirkesanger i 1885. Han hadde vært lærer i Trondenes i 22 år.
- Kornelius Nikolai Sjursen (1842-1897) ble beskikket til kirkesanger i 1892. Han var fra Vågan og hadde tidligere vært lærer. Han var gift med Sofie Gurine Nilsdtr fra Valnes i Hadsel.
- Olaf Sjursen (f. 1875), sønn av Kornelius og Sofie ble konstituert i stillingen inntil
- Gunnar Amundsen (1842-1917) ble tilsatt 1899. Han var fra Gausdal og vokste opp i Bindalen og hadde vært lærer og kirkesanger i Gildeskål. Han fikk ikke videreført rettighetene til klokkergården og hadde hus med seg til Harstad som han oppførte i Storgata 21.
- Anders Kristiansen, ble ny kirkesanger fra 1924, men stillingen innebar ingen rettigheter til Klokkergården. Han bodde i H.F. Giævers gate.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Rønning, Haakon: Min barndoms by Harstad Tidende, 1988. ISBN 8299180104
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok.
- Karlsen, Malvin: Harstad, en by blir til. 2010.