Forside:Valdres

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Etnedal • Sør-Aurdal • Nord-Aurdal • Øystre Slidre • Vestre Slidre • Vang

Om Valdres
Eidsbugarden ved innsjøen Bygdin, Vang i Valdres.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2019)
Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Innlandet, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Skip og kor, frå Gamle norske kirker, utg. 1922.
Hedalen stavkyrkje står i bygda Hedalen i Sør-Aurdal, sør i Valdres. Ho vart reist som ei einskipa langkyrkje kring 1165, og vart i 1699 ombygd til ei korskyrkje. Den vestre delen av skipet er den opphavlege stavkyrkja. Ho er framleis soknekyrkje for Hedalen sokn. Kyrkja trakk òg folk frå mellom anna Ådalen, dei andre delane av Sør-Aurdal, Etnedal og Hallingdal til feiring av jonsok og mikkelsmess heilt fram til «Hedalsmessa» vart avskaffa kring 1850.Kyrkja vart stilhistorisk datert til kring 1165. Det er ikkje alltid lett å treffe blink med slik datering, men i dette høvet har seinare årringdatering vist at tømmeret vart hogd vintrane 1161/1162 og 1162/1163.   Les mer …

Utstilling på Gjøvik bibliotek i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av Oppland fylkesbibliotek.
Foto: Oppland fylkesbibliotek
(2018)

Margit Sandemo f. Underdal (født 23. april 1924Østre Toten, død 1. september 2018 i Skillinge i Skåne) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i Den norske Forfatterforening. Hun var datter av forfatter Anders Underdal (1880–1973) og lærer Elsa Reuterskiöld (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, noe som senere har blitt motbevist.

Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.   Les mer …

Veterinær Anton Johnson Brandt.
Foto: Ukjent, hentet fra Minsaas 1988: Veterinæren i yrke og organisasjon : Den norske veterinærforening 1888-1988.

Anton Johnson Brandt (født 21. mars 1893 i Unjárga-Nesseby, død 14. november 1951 i Oslo) var en av sin tids fremste veterinær. Han var professor i patologi og patologisk anatomi ved Norges veterinærhøgskole fra 1941 til sin død, og rektor samme sted fra 1948 til 1951. Han var dessuten formann i Den Norske Veterinærforening mellom 1945 og 1948. Anton Johnson Brandt var født i Nesseby, der faren var sogneprest fram til 1899. Deretter var faren sogneprest i Surnadal fram til 1908, siden i Meldal.

Brandt tok middelskoleeksamen ved Trondheim katedralskole i 1909 og examen artium ved Kristiania katedralskole i 1912. Samme høst startet han sine veterinærstudier ved Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Brandt tok veterinæreksamen i 1919, og fikk deretter ansettelse som assistentveterinær ved Cheval dyreklinikk i Kristiania. Der ble han til han i 1922 ble ansatt som distriktsveterinær i Søre Valdres. Her var han til 1927, da han ble avdelingssjef ved Veterinærinstituttet i Oslo.   Les mer …

Posthumt portrett av Hans Jacob Stabel, malt av P. Meidell etter eldre original. Her med Vasaorden.
Foto: Eidsvoll 1814
Hans Jacob Stabel (født 27. august 1769 i Onsøy, død 7. januar 1836Hoff i Østre Toten) var prest og eidsvollsmann. Stabel hadde presteembeter i Vestre Slidre, Sør-Aurdal, Kristiansand og på Toten. Stabel var en praktisk orientert prest, som blant annet var opptatt av vegbygging. Han har æren for den såkalte Stabelveien over Tonsåsen, mellom Bagn og Bruflat. Han ble født på Onsøy prestegård, som sønn av prost og sokneprest Johannes Bruun Stabel og Marie Elisabeth f. Zundberg.   Les mer …

Flaumstøtta sør for Ringebu.

Storofsen er nemninga på eit omfattande uvêr med flaum og jordskred som traff store delar av Sør-Norge i juli 1789. Verst var det truleg i Gudbrandsdalen, men uvêret herja òg i Valdres, Østerdalen, på Nordmøre, i Romsdal og Sør-Trøndelag.

Fleire faktorar førte truleg til den ekstreme vêrsituasjonen. Det hadde vore ein kald vinter med djup tele i jorda, sein snøsmelting, mykje regn og fleire varmeperiodar tidleg på sommaren. Omkring 14. juni skal vêret ha blitt lummert med kvelande varme, tunge skyer og luft metta av vassdamp. Eit lågtrykk kom truleg nordover frå Polen og la seg til over Austlandet, medan eit høgtrykk skal ha lege over Finland og hindra den normale drifta av lågtrykk austover. Eit anna lågtrykk skal ha lege over Nordland, og det kan ha ført kaldare luft sørover som førte til ustabil luft og voldsomt torevêr og nedbør i dagane 20. til 23. juli.

På det verste stod vatnet i Gudbrandsdalslågen truleg sju meter over det normale. Til saman 72 menneske omkom, og av desse var 61 frå Gudbrandsdalen. Mange bønder frå Østerdalen og Gudbrandsdalen flytta frå bruka sine til indre Troms ved hjelp av futen i Tromsø og Senjen fogderi Jens Holmboe.   Les mer …

Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen.
Foto: John Erling Blad (2007)
Leirskogen (Lærskogen) er en bygd, en grunnkrets og et kirkesogn i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Den ligger i og under en sydvendt skrent i høyfjellsskogen nord i kommunen, med utsyn utover deler av Begnadalen og skogsviddene mot Buvassfaret og Øyvassfaret. Klimaet er mildt, men værutsatt.Leirskogen ligger ved foten av de siste utløperne fra Jotunheimen, på sydsiden et bergparti som går over i en stor skogsvidde som brer seg ut mellom Begnadalen og Etnedalen. På grunn av den sydvendte plasseringen er somrene varme, men da bygda ligger værutsatt til kan vintrene være harde. Største delen av bygda ligger mellom 550 meter og 750 meter. Toppene i bergpartiet nord for bygda stopper rett under 1000 meter. Nordre del av bygda er berglendt mens de sentrale og sørlige delene av bygda ligger på morenesand, myr og nedbrutt flisfjell.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Valdres
 
Andre artiklar