 Veterinær Anton Johnson Brandt. Foto: Ukjent, hentet fra Minsaas 1988: Veterinæren i yrke og organisasjon : Den norske veterinærforening 1888-1988. Anton Johnson Brandt (født 21. mars 1893 i Unjárga-Nesseby, død 14. november 1951 i Oslo) var en av sin tids fremste veterinær. Han var professor i patologi og patologisk anatomi ved Norges veterinærhøgskole fra 1941 til sin død, og rektor samme sted fra 1948 til 1951. Han var dessuten formann i Den Norske Veterinærforening mellom 1945 og 1948.
Anton Johnson Brandt var født i Nesseby, der faren var sogneprest fram til 1899. Deretter var faren sogneprest i Surnadal fram til 1908, siden i Meldal.
Brandt tok middelskoleeksamen ved Trondheim katedralskole i 1909 og examen artium ved Kristiania katedralskole i 1912. Samme høst startet han sine veterinærstudier ved Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Brandt tok veterinæreksamen i 1919, og fikk deretter ansettelse som assistentveterinær ved Cheval dyreklinikk i Kristiania. Der ble han til han i 1922 ble ansatt som distriktsveterinær i Søre Valdres. Her var han til 1927, da han ble avdelingssjef ved Veterinærinstituttet i Oslo. Les mer …
 Johannes Belsheim. Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk. Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver.
Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.
I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.
Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.
I 1875 tok Belsvik avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 21. mars 1928. Utsnitt av nekrolog over Anton Olsen. (født 11. februar 1855 på Nøtterøy, død 18. mars 1928 på Slagen ved Tønsberg) var lege. Han virket en rekke steder i landet, lengst og sist var han distriktslege i Nord-Aurdal. Han var en periode også ordfører i Svelvik. Ved folketellingen for Nord-Aurdal for 1910 er Anton Olsen, kona og tre barn registrert på adressen Lundene. Les mer …
Nils Endresson Sveji ( 1801- 1886) var ein spelemann frå Vang i Valdres. Han var noko av ein meisterspelemann. Han var mellom anna ein av læremeisterane til Ola Strand på Søyne. Nils var komen frå Hermundstad-Haugen og fekk plassen Rødningen under Uvdal. Sidan kjøpte han nordre Sveji. Av far sin Endre Knutsson Eltun, f. 1769, lærde han felespel, men vart snart mykje betre enn han. Mori heitte Kari Knutsdtr. Høle, g. 1799. Då Nils gjekk for presten, vart det sendt klage til presten over at Nils spelte fele i bryllaup. Men Nils var så god til å lesa at presten, Wilhelm Friedrik Muller, ikkje brydde seg om klaga. Les mer …
 Sigurd Islandsmoen i 1940 (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. Sigurd Islandsmoens veg på Gjøvik er oppkalt etter han. Les mer … | 
.jpg)
