| Om Valdres
|
 Eidsbugarden ved innsjøen Bygdin, Vang i Valdres. Foto: Leif-Harald Ruud (2019)  Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn. Valdres er eit landskap i Innlandet, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.
Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).
E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
 Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er sakristiet. Foto: Wolfmann (2017) Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.
Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum». Les mer …
 Olaf Høgden var varaordfører i Lillestrøm kommune 1914-1918, ordfører 1935-1937 og fra mai til august i 1945. Han representerte Arbeiderpartiet. Høgden var fyrbøter ved Lillestrøm cellulosefabrikk og kinobestyrer i Lillestrøm kommunale kino. Foto: Akershusbasen. Olaf Høgden (født i Øystre Slidre 18. august 1885, død 21. januar 1964) var fyrbøter ved Lillestrøm Cellulosefabrikk AS, kinobestyrer ved Lillestrøm kommunale kino, varaordfører i Lillestrøm kommune 1916-1918, ordfører 1935-1937 og fra mai til august i 1945. Han representerte Arbeiderpartiet.
Høgden bidro til at det oppsto kinostreik ved Lillestrøm kommunale kino under krigen. Det vakte misnøye blant kinopublikumet at tyske soldater gikk for halv pris, og at de aldri brydde seg om å stå i kø til tross for irettesettelser fra kinosjef Høgden. Da tyske soldater i november 1941 gikk forbi køen, ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet, Høgden fikk avskjed fra stillingen og ble fengslet. Denne hendelsen fikk den illegale Romerikes frie avis til å oppfordre til kinostreik, og den ble fulgt. Heretter var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de til Strømmen der kinoen var privat, og den unngikk nazistenes og tyskernes oppførsel. Les mer …
 Veterinær Anton Johnson Brandt. Foto: Ukjent, hentet fra Minsaas 1988: Veterinæren i yrke og organisasjon : Den norske veterinærforening 1888-1988. Anton Johnson Brandt (født 21. mars 1893 i Unjárga-Nesseby, død 14. november 1951 i Oslo) var en av sin tids fremste veterinær. Han var professor i patologi og patologisk anatomi ved Norges veterinærhøgskole fra 1941 til sin død, og rektor samme sted fra 1948 til 1951. Han var dessuten formann i Den Norske Veterinærforening mellom 1945 og 1948.
Anton Johnson Brandt var født i Nesseby, der faren var sogneprest fram til 1899. Deretter var faren sogneprest i Surnadal fram til 1908, siden i Meldal.
Brandt tok middelskoleeksamen ved Trondheim katedralskole i 1909 og examen artium ved Kristiania katedralskole i 1912. Samme høst startet han sine veterinærstudier ved Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Brandt tok veterinæreksamen i 1919, og fikk deretter ansettelse som assistentveterinær ved Cheval dyreklinikk i Kristiania. Der ble han til han i 1922 ble ansatt som distriktsveterinær i Søre Valdres. Her var han til 1927, da han ble avdelingssjef ved Veterinærinstituttet i Oslo. Les mer …
 Petter Lillebrænd. Foto: Studentene fra 1915 (1942) (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned. Les mer …
<onlyinclude>  Logoen til historielaget. Sør-Aurdal historielag er ei lokalhistorisk forening i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Laget vart stifta i 1980 med det formålet å vekke interesse og skape forståelse for Sør-Aurdals historie. Det skal «arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og våre kulturminner av alle slag».
Laget har sidan 1982 gitt ut heftene Sagn og Soge i Søndre Ourdahl annakvart år, samt fleire lokalhistoriske bøker. I 1995 fekk laget Sør-Aurdal kommunes kulturpris.
Den siste bokutgjevinga frå historielagets side er Skogshyttene i Sør-Aurdal, som kom ut i november 2024.
I 2024 hadde historielaget 108 medlemmer. Talet på medlemmer er i ferd med å stige.
Leiarar
- Gudbjørg Fønhus Stensrud, 1980-1981
- Gudrun Bøhle, 1982-1983
- Tor Morten Røhr, 1984-1985
- Elling Fekjær, 1986-1988
- Gunvor Thorsrud Berg, 1989-1991
- Gudbrand Waagaard, 1992-1993
- Terje Mikael Hasle Joranger, 1994
- Kjell Ellefsen, 1995-1997
- Elling Fekjær, 1998
- Thomas Langødegård, 1999-2001
- Arild Haglund, 2002-2004
- Arbeidsstyre, 2005-2006
- Herman Leite, 2007-2008
- Bjørn Gjerdalen, 2009-2012
- Eldor Bråthen, 2013
- Trond Bråten, 2014 - 2017
- Arbeidsstyre, 2018
- Amund Grønhaug, 2019-2021
- Åse Østgård Hagen, 2022-
Aktivitetar
Laget arrangerer møter, ekskursjonar, registreringar, innsamling av muntlig tradisjon, musikk, målføre, stadnamn, bilder og anna av historisk interesse.
Historielaget arbeider for at det blir utgitt bygdebøker og andre historiske skrift, samt vern av fornminner og kulturminner av alle slag i kommunen.
Kjelder og litteratur
- Opplysningar frå historielaget 2024
Eksterne lenkjer
|
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Valdres
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
