 Jubileumsutgaven av Årbok for Hadeland i 2017 (2018) er en lokalhistorisk publikasjon utgitt hvert år fra 1968. Årboka har egen hjemmeside. Søkbar artikkel - og forfatterregister er under arbeid. Les mer …
 Museets inngang. Foto: Anders Einar Hilden Hadeland Folkemuseum er et friluftsmuseum i Gran kommune på Hadeland. Det ligger på Tingelstadhøgda, i et vakkert kulturlandskap. Museet ble stifta i 1913 som regionalt museum for Hadeland, og er et av landets eldste friluftsmuseer. I 2004 ble det en del av Randsfjordmuseet.
Friluftsmuseet har i overkant av tretti bygninger fra området. De fleste er fra 1700- og 1800-tallet, og er innredet. Blant annet finner man en husmannsplass, et gardstun fra ca 1850, en bekkekvern, et fargeri, flere hovedbygninger fra gårder, et snekkerverksted, et mekanisk verksted og et veveri. Det er også permanente utstillinger og interiører fra 1950- og 1960-tallet. Magasinhallen er et åpent gjenstandsmagasin. På sommeren er det skiftende utstillinger i Arkivbygningen. Les mer …
 Røykenvik stasjonsområde. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet Røykenvikbanen ble bygd som et første ledd i Gjøvikbanen. Strekningen Grefsen stasjon i Kristiania - Røykenvik stasjon nordvest for Brandbu ble åpnet 18. desember 1900. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og Randsfjordens dampskipstrafikk.
Jernbanens fortsettelse mot Gjøvik ble umiddelbart videreført ut fra Jaren stasjon, først til Raufoss i 1901 og så helt til Gjøvik i 1902. Navnet Røykenvikbanen ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.
 Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården". Foto: Ukjent/Røykenvikbanens historie.
Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til 1949, samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til 1957. Les mer …
 Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843. Les mer …
| 
