Forside:Hadeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • ØSTLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGEe • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Lunner • Jevnaker • Gran

Om Hadeland
Hadeland sett nordover fra Roa i Lunner kommune.
(2004)
Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.
(1957)

Hadeland er et distrikt og et landskap på Opplandene. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av Randsfjorden: Lunner og Jevnaker i Akershus fylke og Gran i Innlandet fylke. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet Toten, Gjøvik, Land og andre områder.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Det første misjonsmøtet i Oppdalen lille misjonsforening ble avholdt her, hos landhandler O. Hansen.

Oppdalen lille misjonsforening i Lunner kommune ble stiftet 12. februar 1900, med medlemmer fra nedre eller vestre del av Nordre Oppdalen og Viggadalen, fra Betania til Volla. Foreningen ble utskilt fra Østre Lunner Kvinneforening, som var stiftet i 1862. Foreningen er tilsluttet Det Norske Misjonsselskap.

Det første møtet i Oppdalen lille misjonsforening ble avholdt hos ekteparet Ingeborg T. Hansen og landhandler Ole Hansen på Sand. Da ble Anna Løkenbakken valgt som den første lederen og Otta Coldevin ble kasserer. Av den første regnskapsboka ser en at det første møtet innbrakte 6,43 kroner i misjonsbøssa. På «Kaffefest» hos landhandler Ole Hansen og Ingeborg T. Hansen kom det inn 39 kroner. Med gave på regnskapsmøtet på 37,25 kroner ble det første årsresultatet 131,95 kroner.   Les mer …

Veteraner fra Osvald-gruppa i forbindelse med avdukinga av minnesmerket «Knus nazismen». I forgrunnen komitéleder for monumentet Hans O. Felix. Veteranene er, fra venstre mot høyre: Lars Bottolfs, Karsten Hansen, Anne Marie Malmo , Signe Raasum (sittende) og Harry Sønsterud.
Foto: Chris Nyborg
(2015)
Signe Raassum f. Johansen (født 18. desember 1924Lunner, død 8. juni 2022 i Bærum) var under andre verdenskrig aktiv i Osvald-gruppa, som var en del av den kommunististiske motstandsbevegelsen. Hun gikk under dekknavnet «Grete». da hun gikk bort 97 år gammel, var hun en av de aller siste gjenlevende fra Osvald-gruppa.   Les mer …

Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet

Jaren Sanitetsforening, på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige. Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted Sparbu. I nabokommunen hadde Fredrikke Marie Qvam vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening.

Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster Maren Espegren som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både Brandbu og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny.   Les mer …

Museets inngang.
Foto: Anders Einar Hilden

Hadeland Folkemuseum er et friluftsmuseum i Gran kommuneHadeland. Det ligger på Tingelstadhøgda, i et vakkert kulturlandskap. Museet ble stifta i 1913 som regionalt museum for Hadeland, og er et av landets eldste friluftsmuseer. I 2004 ble det en del av Randsfjordmuseet.

Friluftsmuseet har i overkant av tretti bygninger fra området. De fleste er fra 1700- og 1800-tallet, og er innredet. Blant annet finner man en husmannsplass, et gardstun fra ca 1850, en bekkekvern, et fargeri, flere hovedbygninger fra gårder, et snekkerverksted, et mekanisk verksted og et veveri. Det er også permanente utstillinger og interiører fra 1950- og 1960-tallet. Magasinhallen er et åpent gjenstandsmagasin. På sommeren er det skiftende utstillinger i Arkivbygningen.   Les mer …

Alfa Skofabrikk på slutten av 1950-tallet, kort tid etter at bedriften flytta til Brandbu.
Foto: Norsk Flyfoto
Alfa Skofabrik ble etablert 1931 i Oslo. Den flytta i 1956 til BrandbuHadeland. Bedriften var på 2000-tallet en av de få gjenværende norske skofabrikkene, og en del av produksjonen foregikk fortsatt her i landet. Noen av bedriftens produkter ble imidlertid framstilt i Baltikum. Alfa har spesialisert seg på skisko, arbeidssko, turstøvler og fottøy til Forsvaret. Aksjeselskapet Alfa Skofabrik ble stifta 3. august 1931, med Maurice Filip Christensen som hovedaktør. Alt året etter kom Einar Stuhaug inn som medeier. Stuhaug var en dyktig selger og ble sammen med Christensen en hovedperson i Alfa. Bedriften holdt på denne tida til i Grønlandsleiret 17. I 1934 trengte Alfa større lokaler, og fikk leie annenetasje i St. Halvards gate 39.   Les mer …

Bjørklund skole ca. 1989, etter at nybygget til venstre sto ferdig.
Foto: Hadeland folkemuseum/Digitalt Museum
Bjørklund skole var en barneskole på Bleiken i Gran kommune, nord i gamle Brandbu herred. Skolen, som hadde adressa Bleikenvegen 75, var en del av et såkalt oppvekstsenter med skole, barnehage og SFO under samme ledelse. Bjørklund skole ble etablert i 1891 og lagt ned etter skoleåret 2015/2016, da kretsen ble innlemma i nye Brandbu barneskole. Det siste skoleåret hadde Bjørklund i overkant av 40 elever, og var sammen med Bjoneroa den minste i Gran. På slutten av 1990-tallet var det derimot 100 skoleunger på Bjørklund skole.Sjølve skolehuset på Bjørklund sto ganske uforandra til 1955, da begge lærerleilighetene ble gjort om til klasserom. I byggeperioden ble elevene bussa til nabokretsen Hennung, der de hadde ettermiddagsskole. Men da utbedringsarbeidet på Bjørklund var ferdig, ble det i stedet Hennung-elevene som måtte ta buss. De ble sammen med lærer Peder A. Holter overført til Bjørklund skole. I 1960 ble også Granheim skolekrets nedlagt og slått sammen med Bjørklund.   Les mer …
 


 
Kategorier for Hadeland
 
Andre artikler