Forside:Hadeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • ØSTLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGEe • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Lunner • Jevnaker • Gran

Om Hadeland
Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.
(1957)

Hadeland er et distrikt og et landskap på Opplandene. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av Randsfjorden: Lunner og Jevnaker i Viken fylke og Gran i Innlandet fylke. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet Toten, Gjøvik, Land og andre områder.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Det første misjonsmøtet i Oppdalen lille misjonsforening ble avholdt her, hos landhandler O. Hansen.

Oppdalen lille misjonsforening i Lunner kommune ble stiftet 12. februar 1900, med medlemmer fra nedre eller vestre del av Nordre Oppdalen og Viggadalen, fra Betania til Volla. Foreningen ble utskilt fra Østre Lunner Kvinneforening, som var stiftet i 1862. Foreningen er tilsluttet Det Norske Misjonsselskap.

Det første møtet i Oppdalen lille misjonsforening ble avholdt hos ekteparet Ingeborg T. Hansen og landhandler Ole Hansen på Sand. Da ble Anna Løkenbakken valgt som den første lederen og Otta Coldevin ble kasserer. Av den første regnskapsboka ser en at det første møtet innbrakte 6,43 kroner i misjonsbøssa. På «Kaffefest» hos landhandler Ole Hansen og Ingeborg T. Hansen kom det inn 39 kroner. Med gave på regnskapsmøtet på 37,25 kroner ble det første årsresultatet 131,95 kroner.   Les mer …

Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her.
Henrik Kristian Borchgrevink (født 5. november 1865 på Hamar, død 1939 i Oslo) var bergverksdirektør på GruaHadeland. Faren var Hamars første ordfører, Henrik Christian Borchgrevink (1822–1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han Krigsskolens nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, Leonard Christian Borchgrevink (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved Røros Kobberverk. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på Karmøy fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i New York skal etter sigende komme herfra.   Les mer …

Røykenvik stasjonsområde.
Foto: Ukjent/Jernbanemuseet

Røykenvikbanen ble bygd som et første ledd i Gjøvikbanen. Strekningen Grefsen stasjon i Kristiania - Røykenvik stasjon nordvest for Brandbu ble åpnet 18. desember 1900. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og Randsfjordens dampskipstrafikk.

Jernbanens fortsettelse mot Gjøvik ble umiddelbart videreført ut fra Jaren stasjon, først til Raufoss i 1901 og så helt til Gjøvik i 1902. Navnet Røykenvikbanen ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.

Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".
Foto: Ukjent/Røykenvikbanens historie.
Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til 1949, samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til 1957.   Les mer …

Hans Martin Anderssen Skøien (født 30. mai 1875 i Lunner, død mai 1960 i Jevnaker) var lærer på Hadeland og Toten. Han var også aktiv i indremisjons- og søndagsskolearbeid. Skøien vokste opp på gardsbruket Vestre Skøyen i Lunner kommune, som sønn av Anders Skøien og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra Hamar i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på Hønefoss. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av Hans J. og Helene Nøkleby. Hans Martin og Kari Skøien fikk fire døtre og tre sønner, men to av sønnene døde tidlig. Den tredje sønnen, Håkon (1905-2011), ble lærer, og var Norges eldste mann da han døde.   Les mer …

Bjørklund skole ca. 1989, etter at nybygget til venstre sto ferdig.
Foto: Hadeland folkemuseum/Digitalt Museum
Bjørklund skole var en barneskole på Bleiken i Gran kommune, nord i gamle Brandbu herred. Skolen, som hadde adressa Bleikenvegen 75, var en del av et såkalt oppvekstsenter med skole, barnehage og SFO under samme ledelse. Bjørklund skole ble etablert i 1891 og lagt ned etter skoleåret 2015/2016, da kretsen ble innlemma i nye Brandbu barneskole. Det siste skoleåret hadde Bjørklund i overkant av 40 elever, og var sammen med Bjoneroa den minste i Gran. På slutten av 1990-tallet var det derimot 100 skoleunger på Bjørklund skole.Sjølve skolehuset på Bjørklund sto ganske uforandra til 1955, da begge lærerleilighetene ble gjort om til klasserom. I byggeperioden ble elevene bussa til nabokretsen Hennung, der de hadde ettermiddagsskole. Men da utbedringsarbeidet på Bjørklund var ferdig, ble det i stedet Hennung-elevene som måtte ta buss. De ble sammen med lærer Peder A. Holter overført til Bjørklund skole. I 1960 ble også Granheim skolekrets nedlagt og slått sammen med Bjørklund.   Les mer …

Christian Ludvig Spärck (født 1738 i Fredriksborg i Danmark, død 11. februar 1819 i Fredrikshald) var jurist og embetsmann. Spärck var sønn av statsforvalter Johan Spärck og ble i 1761 Examinatus Juris ved Universitetet i København. Karakteren var «ei aldeles ubekvem». Spärck var i 1778 landinspektør i København, men ble seinere fogd i ulike distrikter. Først var han i Namdalen (1781-91) og deretter på Toten (1791-1800), et fogderi som da omfatta Jevnaker, Gran og Vardal foruten Toten. I 1801 ble Spärck forflytta til Hedmarken, men i 1804 ble han suspendert på grunn av kassamangel. Slike misligheter hadde han til felles med mange andre fogder, blant annet Toten-futene Peter Frantssen Dorff, Andreas Haurids, Jacob Skovgaard og Børge Johan Schultz. 7. mars 1806 fikk Spärck avskjed med en godtgjørelse på 550 rd. I 1814 fikk han dessuten en pensjon på 333 1/2 riksbankdaler sølvverdi. Spärck var gift med Elisabeth Christine f. Juul (født ca. 1759). De bodde i 1801 på garden Balangrud i Lunner og hadde da åtte barn, tre gutter og fem jenter.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Hadeland/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hadeland
 
Andre artikler