Forside:Hadeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • ØSTLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGEe • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Lunner • Jevnaker • Gran

Om Hadeland
Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.
(1957)

Hadeland er et distrikt og et landskap på Opplandene. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av Randsfjorden: Lunner og Jevnaker i Viken fylke og Gran i Innlandet fylke. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet Toten, Gjøvik, Land og andre områder.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Det første misjonsmøtet i Oppdalen lille misjonsforening ble avholdt her, hos landhandler O. Hansen.

Oppdalen lille misjonsforening i Lunner kommune ble stiftet 12. februar 1900, med medlemmer fra nedre eller vestre del av Nordre Oppdalen og Viggadalen, fra Betania til Volla. Foreningen ble utskilt fra Østre Lunner Kvinneforening, som var stiftet i 1862. Foreningen er tilsluttet Det Norske Misjonsselskap.

Det første møtet i Oppdalen lille misjonsforening ble avholdt hos ekteparet Ingeborg T. Hansen og landhandler Ole Hansen på Sand. Da ble Anna Løkenbakken valgt som den første lederen og Otta Coldevin ble kasserer. Av den første regnskapsboka ser en at det første møtet innbrakte 6,43 kroner i misjonsbøssa. På «Kaffefest» hos landhandler Ole Hansen og Ingeborg T. Hansen kom det inn 39 kroner. Med gave på regnskapsmøtet på 37,25 kroner ble det første årsresultatet 131,95 kroner.   Les mer …

Magnus J. Dahl i yngre dager
Magnus Johansen Dahl (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.   Les mer …

Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870).
Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843.   Les mer …

Gerd Nyland.
Foto: June Persdatter Martinsen

Gerd Nyland (født 1934) er forfatter. Hun er bosatt på Jaren i Gran kommune. Nyland jobba som lærer ved Brandbu ungdomsskole i nesten 30 år, før hun ble pensjonist og begynte å skrive bøker. Hun bodde før dette 23 år i USA.

Den første boka hennes er en diktsamling, og de tre neste bøkene, Skriverier, består av kåserier, avisinnlegg, dikt, foredrag og litt sjølbiografisk stoff. Skriverier 3 inneholder også en del fiksjon. Mye av stoffet i bøkene er på moderat hadelandsdialekt, og i 2009 fikk hun en dialektpris av Hadeland Norsk Mållag. Lydopptaket Eventyr, fortellinger, dikt er innlest på dialekt. Mange av diktene hennes har stått i forskjellige aviser, flere i Vårt Land og i Dagbladet, og hun har bidratt med stoff til Årbok for Hadeland flere ganger.   Les mer …

Søsterkirkene på Gran.
Foto: John Erling Blad
Kart over attraksjoner på Granavollen, med søsterkirkene markert.
Søsterkirkene på Gran er to steinkirker fra middelalderen som ligger side ved side på Granavollen i Gran kommuneHadeland. Den minste er Mariakirken, som har plass til omkring 150 mennesker, mens Nikolaikirken har 250 plasser. Sistnevnte antas å ha vært kirke for Hadeland, mens Mariakirken var den lokale sognekirken. Dateringen er noe usikker. En vanlig teori er at Mariakirken ble reist omkring 1150, mens Nikolaikirken stod ferdig kort tid mot slutten av samme århundre. Noen ønsker å plassere dateringen noe senere, og plasserer dem i første halvdel av 1200-tallet.   Les mer …

Hønefoss stasjon fra 1868. Det kom en ny stasjonsbygning da Bergensbanen åpnet i 1909. Bygningen revet i 1987.
(1900)

Randsfjordbanen ble anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.

Over Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og Vestfoldbanen. Over Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet sidebanen Sperillbanen av mot Finsand ved Sperillen i årene 1926 til 1957.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Hadeland/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hadeland
 
Andre artikler