Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010 i Tønsberg) var forfatter.
Ragnhild Magerøy var datter av lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den nordiske mellomalderen og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som Gunnhild Gormsdotter (gift med Eirik Blodøks), Ingerid Ragnvaldsdotter (gift med Harald Gille) og sønnen hennes, biskopen Nikolas Arneson. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet. Ragnhild Magerøy var datter av Lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til P. A. Munch og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til Israel, Isle of Man, Skottland og Irland. Les mer …
 Uniformsjakke fra Stormark, brukt av Berger skolekorps. Etter Forsvaret har skolekorpsene vært Stormarks største kunde. Foto: Mekonnen Wolday/Berger museum K. Stormark Konfeksjonsfabrikk på Dokka i Nordre Land ble etablert i 1957 av offiseren Karl Stormark. Forretningsideen var å produsere uniformer for Forsvaret. I 2010-åra er Forsvaret fremdeles den største kunden, og Stormark syr alt fra vinterfrakker til gallauniformer for dem. Rundt 20 % av omsetningen kommer fra salg av korpsuniformer. Bedriften har adresse Jevnakervegen 20.
Fabrikken hadde i 1996 141 ansatte i Norge, men i 2014 er det igjen bare 14. I 2012 ble mesteparten av produksjonen flytta til Polen. Les mer …
 Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde. Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie. (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd. Les mer …
 Nordli skole rundt 1950, Lundstein bak til venstre. Foto: Ukjent (født 1. mai 1908 i Etnedal, død 11. april 2001 i Østre Toten) var lærer. Lengst var han ved Nordli skole i Østre Toten. Han vokste opp i Etnedal i Valdres, som sønn av Martin (1872-1973) og Gunhild Lundstein (1886-1983). Også faren var lærer, og i tillegg ordfører, skribent og en kjent person i Etnedal. Håkon Lundstein tok lærereksamen på Hamar i 1934 og hadde dessuten utdanning fra jordbruksskole, håndverksskole og Norges Lærerhøgskole (1946/47). Les mer …
 Vandrepremie for hopp, en av konkurransene i det årlige skirennet til Landingslaget, Hadelandslaget og Totenlaget. Landingslaget var ett av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1928. Rundt 1930 ble det starta mange bygdelagsforeninger for innflyttere fra flatbygdene på Østlandet. Initiativtakeren til Landingslaget var E. H. Olavsrud (1887-), en blikkenslager fra Fluberg, som kom til Oslo i 20-årsalderen. I 1930 ble han også lagets formann. Tidlig på 1930-tallet hadde laget ca. 200 medlemmer.
Landingslaget ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. Laget deltok også i ei årlig skitevling, der de konkurrerte mot Hadelandslaget og Totenlaget. I 1932 arrangerte de 17. mai-fest, der (ifølge referatet i Aftenposten) «Stemningen stod høit i taket fra tidlig om aftenen. Jazzbandet Sa Sa spilte som vanlig med liv og lyst og gjorde sitt til at festen fikk den rette glans.» Les mer … | 
