Forside:Land

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • OPPLAND • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Søndre Land • Nordre Land

Om Land
Odnes Hotel, utsikt mot Randsfjorden.

Land er et landskapsområde i Oppland, bestående av de to kommunene Nordre og Søndre Land. Det ligger i jord- og skogbrukstraktene langs den nordre delen av Randsfjorden, og strekker seg mot Valdres og Vestre Gausdal. Personer fra Land kalles landinger, mens dialekta kalles landingsmål. Land prestegjeld dekka tidligere hele området.

Det meste av befolkningen er bosatt langs Randsfjorden og i de to hoveddalene i nordenden. Dokka ligger der dalene møtes, og er administrasjonssenter i Nordre Land. Både dette tettstedet og Hov, som er administrasjonssenter i Søndre Land, har betydelig industri.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde.
Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie.
Samuel Mandall (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd.   Les mer …

Peder Pavels Aabels gravminne på kyrkjegarden i Fluberg, i noverande Søndre Land kommune.
Foto: Dag Gurihus
Peder Pavels Aabel (fødd 19. desember 1795 i Jostedalen, død 3. juli 1869 i Krødsherad) var prest. Han tok teologisk embetseksamen 13. mai 1821 og arbeidde i Jostedalen, Sogndal, Land og Valdres. Han må reknast som ein typisk opplysningsprest. Som sokneprest i Sogndal vart Aabel 8. desember 1829 prost i Indre Sogn. I Sogndal fekk Aabel både skipa Læseselskab for Indre Sogns mer dannede Familier (1831) og Sogndals Sogneselskab (1831), som mellom anna fekk sogndølene til å dyrke importerte kornsortar.   Les mer …

Familiegraven på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Wilhelm Christian Magelssen (født 2. juli 1841 i Sogndal, død ca. 15. november 1922 i Kristiania) var teolog. Han virka som sokneprest i flere bygder på det indre Østlandet, i tillegg til Berg på Senja. Magelssen avslutta karrieren som prost over Hadeland og Land. Magelssen vokste opp i Vestre Toten, der faren Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876) ble sokneprest i 1842. Mora het Maren Dortea Marie f. Christie (1805-82); også hun var fra en prestefamilie. Wilhelm Christian Magelssen var del av en stor søskenflokk på elleve unger.   Les mer …

I 1933 sendte en forhandlingsdelegasjon fra Bygdefolkets krisehjelp et tilbud til Nasjonal Samling om at de kunne ta over organisasjonen. Frøislands underskrift nederst.
Arve Frøisland (født 11. desember 1885, død 11. april 1983) var ordfører for Nasjonal Samling i Torpa herred fra 1934 til 1937. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Han var på 1930-tallet en av lederskikkelsene i Bygdefolkets krisehjelp, som i 1935 gikk inn i NS. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941. Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. Ordførervalget i herredet var helt åpent, ettersom Arbeiderpartiet fikk seks representanter, Bondepartiet fire og Radikale Folkeparti tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake.   Les mer …

Finn Thrana.
Foto: Studentene fra 1933 (1958)
Finn Thrana (født 8. mars 1915 i Søndre Land, død 21. januar 2006 i Hole) var jurist og NS-politiker. Thrana vokste opp på garden Nerlaus i Søndre Land, som sønn av fylkesskogmester og bonde Ole Andreas Thrana (1871–) og Margrethe f. Ambjør (1879–1955). Thrana senior var ikke medlem av Nasjonal Samling, men etter kommunevalget i 1934 slutta sønnen seg til bevegelsen. Han hadde året før tatt artium ved Frogner skole i Oslo, der familien i perioder hadde bodd siden 1927. Finn Thrana studerte så jus ved Universitetet i Oslo og ble høstsemesteret 1937 leder for partiets studentgruppe. Som ferdig utdanna jurist kom han i 1938 til Gjøvik som fullmektig for advokat Martin Sterri.   Les mer …

Erik Bratlie
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Erik Bratlie (født 16. juni 1814Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890. Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag. I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Land/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Land
 
Andre artikler