Forside:Land

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • OPPLAND • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Søndre Land • Nordre Land

Om Land
Odnes Hotel, utsikt mot Randsfjorden.

Land er et landskapsområde i Innlandet fylke (før 1. januar 2020 i Oppland), bestående av de to kommunene Nordre og Søndre Land. Det ligger i jord- og skogbrukstraktene langs den nordre delen av Randsfjorden, og strekker seg mot Valdres og Vestre Gausdal. Personer fra Land kalles landinger, mens dialekta kalles landingsmål. Land prestegjeld dekka tidligere hele området.

Det meste av befolkningen er bosatt langs Randsfjorden og i de to hoveddalene i nordenden. Dokka ligger der dalene møtes, og er administrasjonssenter i Nordre Land. Både dette tettstedet og Hov, som er administrasjonssenter i Søndre Land, har betydelig industri.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Faksimile fra Moss Dagblad 23. november 1976; utsnitt av omtale av forfatterkveld på Rygge bibliotek med Ragnhild Magerøy, ledsaget av ektemannen.
Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010 i Tønsberg) var forfatter.

Ragnhild Magerøy var datter av lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).

Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den nordiske mellomalderen og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som Gunnhild Gormsdotter (gift med Eirik Blodøks), Ingerid Ragnvaldsdotter (gift med Harald Gille) og sønnen hennes, biskopen Nikolas Arneson. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet.

Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til P. A. Munch og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til Israel, Isle of Man, Skottland og Irland.   Les mer …
Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde.
Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie.
Samuel Mandall (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd.   Les mer …
Studentene fra 1883 (1933).

Ole Ulfert Brunbas Lied (født 30. september 1865 på Landåsen, død 16. november 1931 i Drammen) var lege og Høyre-ordfører i Drammen. Han har fått æren for modernisering av sykehuset, og for god styring av byens økonomi som ordfører. Han hadde også verv utenfor politikken, som styremedlem i lysverket, Drammens Privatbank og representantskapsformann for Drammens og Oplands nye Privatbank.

Lied ble slått til ridder, første klasse av St. Olavs Orden i 1925, og fikk en byste av seg avslørt vinteren 1940.   Les mer …
Wilhelm Christian Magelssen.
Foto: Hentet fra Norges gejstlighet i 1914 (1915)
Wilhelm Christian Magelssen (født 2. juli 1841 i Sogndal, død ca. 15. november 1922 i Kristiania) var teolog. Han virka som sokneprest i flere bygder på det indre Østlandet, i tillegg til Berg på Senja. Magelssen avslutta karrieren som prost over Hadeland og Land. Magelssen vokste opp i Vestre Toten, der faren Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876) ble sokneprest i 1842. Mora het Maren Dortea Marie f. Christie (1805-82); også hun var fra en prestefamilie. Wilhelm Christian Magelssen var del av en stor søskenflokk på elleve unger.   Les mer …
Nordli skole rundt 1950, Lundstein bak til venstre.
Foto: Ukjent
Håkon Lundstein (født 1. mai 1908 i Etnedal, død 11. april 2001 i Østre Toten) var lærer. Lengst var han ved Nordli skole i Østre Toten. Han vokste opp i Etnedal i Valdres, som sønn av Martin (1872-1973) og Gunhild Lundstein (1886-1983). Også faren var lærer, og i tillegg ordfører, skribent og en kjent person i Etnedal. Håkon Lundstein tok lærereksamen på Hamar i 1934 og hadde dessuten utdanning fra jordbruksskole, håndverksskole og Norges Lærerhøgskole (1946/47).   Les mer …
Erik Bratlie
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Erik Bratlie (født 16. juni 1814 på Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890 på Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890. Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag. I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855.   Les mer …
  


 
Kategorier for Land
Land
Nordre Land kommune
Søndre Land kommune
 
Andre artikler
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Land&oldid=412414»