Forside:Land

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • OPPLAND • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Søndre Land • Nordre Land

Om Land
Odnes Hotel, utsikt mot Randsfjorden.

Land er et landskapsområde i Oppland, bestående av de to kommunene Nordre og Søndre Land. Det ligger i jord- og skogbrukstraktene langs den nordre delen av Randsfjorden, og strekker seg mot Valdres og Vestre Gausdal. Personer fra Land kalles landinger, mens dialekta kalles landingsmål. Land prestegjeld dekka tidligere hele området.

Det meste av befolkningen er bosatt langs Randsfjorden og i de to hoveddalene i nordenden. Dokka ligger der dalene møtes, og er administrasjonssenter i Nordre Land. Både dette tettstedet og Hov, som er administrasjonssenter i Søndre Land, har betydelig industri.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde.
Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie.
Samuel Mandall (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd.   Les mer …

I 1933 sendte en forhandlingsdelegasjon fra Bygdefolkets krisehjelp et tilbud til Nasjonal Samling om at de kunne ta over organisasjonen. Frøislands underskrift nederst.
Arve Frøisland (født 11. desember 1885, død 11. april 1983) var ordfører for Nasjonal Samling i Torpa herred fra 1934 til 1937. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Han var på 1930-tallet en av lederskikkelsene i Bygdefolkets krisehjelp, som i 1935 gikk inn i NS. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941. Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. Ordførervalget i herredet var helt åpent, ettersom Arbeiderpartiet fikk seks representanter, Bondepartiet fire og Radikale Folkeparti tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake.   Les mer …

Jørgen Meinich
Jørgen Henrik Meinich (født 24. mars 1820 i Søndre Land, død 8. september 1911Bjølsen i Kristiania) var utdannet cand.jur., brukseier og direktør i Hypothekbanken og er særlig kjent fordi han spilte en sentral rolle som gründer i treforedlingsindustrien. Meinich giftet seg 19. november 1847 med Claudine Birgitte Gulbranson. Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i desember 1845 tjenestegjorde Meinich som sorenskriverfullmektig på Ringerike. Deretter var han en tid ansatt i Finansdepartementet, før han i 1853 trakk seg tilbake og bosatte seg på sin eiendom Bjølsen ved Akerselva. Der anla han i 1865 et lite tresliperi, Bjørsheim Træsliiberie, som hovedsakelig levert til Bentse Brug (Drewsen & Søn) som to år tidligere hadde brakt denne teknologien til Norge. Meinich var også medeier i Bentse Brug og flere andre industriforetak, blant annet Nydalens Compagnie, og han var styreformann i Akerselvens Brugseierforening 1867-91.   Les mer …

Hans Lødrup er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Hans Lødrup (født 1876 i Søndre Land, død 1951) var teolog og skolemann.

Han var sønn av presten Peter J. Lødrup (1850—1919) og Caroline Margrethe Bolette Joys (1845—83). Da sønnen Hans ble født, var faren sokneprest i Søndre Land. Han virka seinere som prest i Skjeberg og Kristiania. Sorenskriver Mentz Darre Lødrup (1901-68) var Mentz Darre Lødrups halvbror.

Lødrup ble cand. theol. i 1900. Han ble lærer ved Ragna Nielsens skole i 1901, og var lærer ved Borgerskolen 1902—07. Han var hjelpeprest på Nordstrand 1906—08, deretter sjømannsprest i Cardiff 1909—13, før han ble overlærer på Borgerskolen 1913—15. Han var lektor på Fagerborg skole fra 1915, ble bestyrer på Berg kommunale høyere almenskole i Aker i 1927, og var rektor samme sted 1931—45.   Les mer …

Erik Bratlie
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Erik Bratlie (født 16. juni 1814Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890. Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag. I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855.   Les mer …

Vandrepremie for hopp, en av konkurransene i det årlige skirennet til Landingslaget, Hadelandslaget og Totenlaget.

Landingslaget var ett av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1928. Rundt 1930 ble det starta mange bygdelagsforeninger for innflyttere fra flatbygdene på Østlandet. Initiativtakeren til Landingslaget var E. H. Olavsrud (1887-), en blikkenslager fra Fluberg, som kom til Oslo i 20-årsalderen. I 1930 ble han også lagets formann. Tidlig på 1930-tallet hadde laget ca. 200 medlemmer.

Landingslaget ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. Laget deltok også i ei årlig skitevling, der de konkurrerte mot Hadelandslaget og Totenlaget. I 1932 arrangerte de 17. mai-fest, der (ifølge referatet i Aftenposten) «Stemningen stod høit i taket fra tidlig om aftenen. Jazzbandet Sa Sa spilte som vanlig med liv og lyst og gjorde sitt til at festen fikk den rette glans.»   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Land/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Land
 
Andre artikler