Forside:Søndre Land kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Søndre Land kommune
0536 Sondre Land komm.png
Søndre Land kommune ligger i Innlandet fylke, sørvest for Gjøvik. Kommunen omfatter hele den nordlige delen av Randsfjorden fra «kneet» ved Bjoneroa, og landet i ca. 1 mils bredde på begge sider. Søndre Land oppsto som eget herred i 1847, da Land ble delt i to, Nordre og Søndre Land. I 1914 ble Fluberg skilt ut som egen kommune, men igjen slått sammen med Søndre Land i 1962.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Wollert Wilhelm Valle.
Foto: Studentene fra 1900 (1925)

Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.   Les mer …

Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde.
Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie.
Samuel Mandall (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd.   Les mer …

Peder Pavels Aabels gravminne på kyrkjegarden i Fluberg, i noverande Søndre Land kommune.
Foto: Dag Gurihus
Peder Pavels Aabel (fødd 19. desember 1795 i Jostedalen, død 3. juli 1869 i Krødsherad) var prest. Han tok teologisk embetseksamen 13. mai 1821 og arbeidde i Jostedalen, Sogndal, Land og Valdres. Han må reknast som ein typisk opplysningsprest. Aabel var dessutan den fyrste ordføraren i Land.Som sokneprest i Sogndal vart Aabel 8. desember 1829 prost i Indre Sogn. I Sogndal fekk Aabel både skipa Læseselskab for Indre Sogns mer dannede Familier (1831) og Sogndals Sogneselskab (1831), som mellom anna fekk sogndølene til å dyrke importerte kornsortar.   Les mer …

Hans Thomas Meinich (født 30. januar 1819 på garden Kronborg i Land, død samme sted 7. juni 1878) var politiker og embetsmann. Meinich satt i perioden 1857-1858 som stortingsrepresentant fra Christians amt. Han var fogd i Valdres 1855-60, amtmann i Søndre Bergenhus amt 1860-69 og i Christians amt 1869 til 1878, med bolig og kontor på Lillehammer. Fra 1876 til 1878 vikarierte Jan Greve Skjoldborg for Meinich, siden denne da var formann i hovedmatrikuleringskommisjonen.   Les mer …

Hans Lødrup er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Hans Lødrup (født 18. januar 1876 i Søndre Land, død 25. januar 1951) var teolog og skolemann.

Han var sønn av presten Peter J. Lødrup (1850—1919) og Caroline Margrethe Bolette Joys (1845—83). Da sønnen Hans ble født, var faren sokneprest i Søndre Land. Han virka seinere som prest i Skjeberg og Kristiania. Sorenskriver Mentz Darre Lødrup (1901-68) var Mentz Darre Lødrups halvbror.

Lødrup ble cand. theol. i 1900. Han ble lærer ved Ragna Nielsens skole i 1901, og var lærer ved Christiania Borgerskole 1902—07. Han var hjelpeprest på Nordstrand 1906—08, deretter sjømannsprest i Cardiff 1909—13, før han ble overlærer på Borgerskolen 1913—15. Han var lektor på Fagerborg skole fra 1915, ble bestyrer på Berg kommunale høiere Almenskole i Aker i 1927, og var rektor samme sted 1931—45.   Les mer …

Wilhelm Christian Magelssen.
Foto: Hentet fra Norges gejstlighet i 1914 (1915)
Wilhelm Christian Magelssen (født 2. juli 1841 i Sogndal, død ca. 15. november 1922 i Kristiania) var teolog. Han virka som sokneprest i flere bygder på det indre Østlandet, i tillegg til Berg på Senja. Magelssen avslutta karrieren som prost over Hadeland og Land. Magelssen vokste opp i Vestre Toten, der faren Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876) ble sokneprest i 1842. Mora het Maren Dortea Marie f. Christie (1805-82); også hun var fra en prestefamilie. Wilhelm Christian Magelssen var del av en stor søskenflokk på elleve unger.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Søndre Land kommune
 
Andre artikler