Wollert Wilhelm Valle

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wollert Wilhelm Valle.
Foto: Studentene fra 1900 (1925)

Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Under okkupasjonen er han kjent som Statens presseleder i Oppland fra 1940 til 1943 og ansatt i Likvidasjonsstyret.

Oppvekst og utdannelse

Han var sønn av prost Anton Wilhelm Valle (1842–1917) og Andrea f. Münster (1845–1924). Slekta Valle var fra Østre Toten, men faren var født i Vågå og Wollert Wilhelm Valle «regner meg for å være» gudbrandsdøl, skreiv han i et brev i 1942.

I motsetning til de fleste prestebarn slapp Valle å flytte som barn i og med at faren ble i Nesna ut barndommen hans. I 1897 forlot Valle Nesna, fikk først seg eksamen på Namsos middelskole og flyttet til hovedstaden for å ta gymnaset på Aars og Voss skole. Etter eksamen artium der i 1900 tok han ett år på Krigsskolen. Hans militære grad fra 1901 var ulønnet sekondløytnant i 3. divisjons infanteri. Valle begynte så på Universitetet, hvor han befant seg i kun tre semestre før han tok cand.jur.-graden med laud i 1906—resten av studietida bodde han i Holla hvor faren nå omsider hadde blitt forflyttet.

Tidlig karriere og politisk liv

Valle var medstifter i 1900 og styremedlem i Studentmållaget og agiterte «meget» for landsmål. Han «har aldrig følt mig tiltalt av foreningslivet», men var «sterkt politisk interessert», skreiv han i 1925. Han var også interessert i litteratur, skriving, fjellturer med stangfiske og harejakt, gjerne alene i ei hytte i Valdres.

Yrket brakte Valle til forskjellige steder, først som fullmektig i Vesterålen sorenskriveri fra 1907, hos en sakfører (advokat) i Narvik fra 1908 og i Voss sorenskriveri fra 1909. I 1910 kunne han slå seg ned som sakfører (advokat) på Dalen, Tokke, i 1916 på Odnes og i 1930 på Dokka. «Skjønt jeg er egen, uvørren og steil og ikke bukker mig frem i livet, søker folk mig gjerne som sakfører», skreiv han i 1925, «vel fordi jeg har anlæg i den retning og er rask og arbeidsom».

Han giftet seg i juni 1912 i Holla med en kjøpmannsdatter fra bygda, Dorothea Elisabeth Johnsen (1883–). Hun fødte tre barn på Dalen og tre barn på Odnes mellom 1913 og 1921, de to siste tvillinger, men den nest eldste sønnen døde som barn.

Bortsett fra en kort periode som nestleder i Vest-Telemark Venstre fra 1912 holdt Valle seg lenge unna politiske verv. I 1925 havnet han imidlertid i Fluberg kommunestyre, ledet ligningsrådet, og ble medlem av administrasjonsstyret da Torpa kommune ble satt under administrasjon i 1928. Han hellet mot Frisinnede Venstre, og var vara til styret da Frisinnede Venstre (sammen med Høyre) fikk sin lokalavis Oplandsposten i 1930.

NS og okkupasjon

I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Partiet sto sterkt i deler av Land og fikk Arve Frøisland som ordfører i nettopp Torpa, NS' eneste demokratisk valgte ordfører. Mens verdenskrigen var i gang i Europa i 1939–40 engasjerte Valle seg i Nordre Land frivillige militæropplæring, og oppfordret til kronerulling for denne organisasjonen samt for Vestopland regiment nr. 6 i Hønefoss.

Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Valle ble aktiv i å bygge opp partiets organisasjon i sin region. Han skreiv blant annet også lederartikkelen til Fritt Folk 29. juli 1940. I den kommende «germanske tidsepoke» tok han til orde for den «stornordiske linje», altså felles samordning under nasjonalsosialismen. «Sverige og Finland har likeså litt som vi noget valg. Disse land er nødt til å støtte sig til Stor-Tyskland, hvis de vil ha sikkerhet for å bestå, de må inn i det tyske livsrum alle som en, handelspolitisk må de orientere sig dit, deres utenrikspolitikk må følge den tyske rytme, og der må skapes en politisk mentalitet i takt med den tyske. [...] Tror noget forstandig menneske at det nytter å strekke armene mot Moskva eller London? Det må vi vel ha prøvd tilstrekkelig lenge og kjenne tilstrekkelig resultatet av». Personen som hadde forutsett disse bevegelsene til «skjebnens hjul» var «Quisling, vårt lands fineste militære og politiske hjerne».

Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom. Flere familiemedlemmer var NS; sønnen Wollert jr. var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.

Kilder


Artikkelen Wollert Wilhelm Valle er relevant for delprosjektet Prestefolk i Nordland
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Wollert_Wilhelm_Valle&oldid=2527846»