Forside:Nord-Aurdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Nord-Aurdal kommune
0542 Nord-Aurdal komm.png
Nord-Aurdal kommune ligger i Valdres i Innlandet. Navnet kommer av et bortkommet elvenavn Aura, 'gruselva'. Kommunen grenser til Gausdal og Nordre Land i nordøst, Etnedal i øst, Sør-Aurdal i sørøst, Gol i sørvest, Hemsedal i vest og Vestre og Øystre Slidre i nordvest.

Aurdal prestegjeld omfattet fram til 1805 dagens Nord- og Sør-Aurdal kommuner, men ble da delt i to prestegjeld kalt Nord- og Sør-Aurdal prestegjeld. Denne delingen ble grunnlaget for kommunene som ble opprettet i 1837. Administrasjonssenter og største tettsted er Fagernes, som i 2007 fikk status som by etter vedtak i kommunestyret. Andre tettsteder er Leira og Aurdal. Sistnevnte ga navn til prestegjeldet og dermed kommunene.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Erik Strand.
Erik Strand (fødd 12. oktober 1877 i Nord-Aurdal, død 7. juni 1945) var ein lensmann og politikar frå Nord-Aurdal i Valdres. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på Stortinget for Bondepartiet 1931-1933. Som lensmann i Nord-Aurdal vart han utnemnt i statsråd til å leie administrasjonsstyret i Torpa kommune, då ho gjekk konkurs i 1929. Fordi han ikkje ville gå inn i NS, vart han i 1941 avsett som lensmann.   Les mer …

Utstilling på Gjøvik bibliotek i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av Oppland fylkesbibliotek.
Foto: Oppland fylkesbibliotek
(2018)

Margit Sandemo f. Underdal (født 23. april 1924Østre Toten, død 1. september 2018 i Skillinge i Skåne) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i Den norske Forfatterforening. Hun var datter av forfatter Anders Underdal (1880–1973) og lærer Elsa Reuterskiöld (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, noe som senere har blitt motbevist.

Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.   Les mer …

Portrett av Amalie Sofie Bekkevold, utført av Carl Peter Lehmann.
Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt. Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Frederik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.   Les mer …

Petter Lillebrænd.
Foto: Studentene fra 1915 (1942)
Petter Lillebrænd (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned.   Les mer …

Olav Meisdalshagen ved skrivebordet i 1947, da han ble utnevnt til finansminister.

Olav Meisdalshagen (født 17. mars 1903 i Nord-Aurdal, død 21. november 1959 i Oslo) var jurist og politiker (Arbeiderpartiet).

Han var sønn av snekker og småbruker Ole Knutsen Hagen (f. 1859) og Marit Halvorsdatter Hagen (f. 1867), og vokste opp på småbruket Meisdalshagen i Skrautvål. Han fikk økonomisk hjelp av brødrene sine til å ta utdanning. Etter examen artium på reallinjen på landsgymnas på Voss i 1925 flytta han til Oslo for å studere jus.

I 1937 ble han, etter fire år som sakfører på Fagernes, valgt inn på Stortinget. Der skulle han sitte fram til sin død. Mellom 1934 og 1937 var han for øvrig vararepresentant.

Meisdalshagen ble finansminister i Einar Gerhardsens andre regjering mellom 1947 og 1951. I denne regjeringa var det sterke motsetninger mellom Meisdalshagen og forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Da Gerhardsen kom tilbake som statsminister i 1955, ble Meisdalshagen landbruksminister. Han gikk av fra dette vervet i 1956.   Les mer …

Aars har vore både KrF-politikar og lokalhistorikar. Med boka om Oppland KrF kombinerte han desse interessene.
Foto: Ingvar Skattebu (2010)
Ivar Aars (fødd 20. september 1932 i Oslo) er filolog og pensjonert skolemann. Aars vart i 1964 tilsett ved Valdres gymnas (seinare en del av Valdres vidaregåande skule) som lektor og arbeidde der til han gikk av med pensjon. Frå 1983 var han undervisningsinspektør. Han har òg vore engasjert i politisk arbeid (KrF), speidarrørsla og lokalhistorie i Valdres-bygdene. Aars er busett på Leira i Nord-Aurdal. Han har sidan 1963 vore gift med Ingrid Ødegaard frå Aurdal.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Nord-Aurdal kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar