 Wollert Wilhelm Valle. Foto: Studentene fra 1900 (1925) Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.
I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom. Les mer …
 Uniformsjakke fra Stormark, brukt av Berger skolekorps. Etter Forsvaret har skolekorpsene vært Stormarks største kunde. Foto: Mekonnen Wolday/Berger museum K. Stormark Konfeksjonsfabrikk på Dokka i Nordre Land ble etablert i 1957 av offiseren Karl Stormark. Forretningsideen var å produsere uniformer for Forsvaret. I 2010-åra er Forsvaret fremdeles den største kunden, og Stormark syr alt fra vinterfrakker til gallauniformer for dem. Rundt 20 % av omsetningen kommer fra salg av korpsuniformer. Bedriften har adresse Jevnakervegen 20.
Fabrikken hadde i 1996 141 ansatte i Norge, men i 2014 er det igjen bare 14. I 2012 ble mesteparten av produksjonen flytta til Polen. Les mer …
 Nordli skole rundt 1950, Lundstein bak til venstre. Foto: Ukjent (født 1. mai 1908 i Etnedal, død 11. april 2001 i Østre Toten) var lærer. Lengst var han ved Nordli skole i Østre Toten. Han vokste opp i Etnedal i Valdres, som sønn av Martin (1872-1973) og Gunhild Lundstein (1886-1983). Også faren var lærer, og i tillegg ordfører, skribent og en kjent person i Etnedal. Håkon Lundstein tok lærereksamen på Hamar i 1934 og hadde dessuten utdanning fra jordbruksskole, håndverksskole og Norges Lærerhøgskole (1946/47). Les mer …
 I 1933 sendte en forhandlingsdelegasjon fra Bygdefolkets krisehjelp et tilbud til Nasjonal Samling om at de kunne ta over organisasjonen. Frøislands underskrift nederst. (født 11. desember 1885, død 11. april 1983) var ordfører for Nasjonal Samling i Torpa herred fra 1934 til 1937. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Han var på 1930-tallet en av lederskikkelsene i Bygdefolkets krisehjelp, som i 1935 gikk inn i NS. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941. Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. Ordførervalget i herredet var helt åpent, ettersom Arbeiderpartiet fikk seks representanter, Bondepartiet fire og Radikale Folkeparti tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake. Les mer … | 
