Hauk Aabel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hauk Abel fotografert ca. 1920.
Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum

Hauk Erlendson Aabel (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer.

Familie

Hauk Aabel var sønn av distriktslege (Morten) Andreas Leigh Aabel (1830–1901) og Wilhelmine Louise (“Mina”) Collett (1834–1901), og ble gift i 1901 med skuespiller Svanhild Johannessen (1882–1971). Han var far til skuespillerne Per Aabel (1902-1999) og Andreas Aabel (1911-1948) og forstmann Egil Aabel (1905-1989), brorsønns dattersønn av bergråd Christian Ancher Collett (1771–1833), og fetter av maleren Gerhard Munthe (1849–1929) og forfatteren Margrethe Munthe (1860–1935).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 22. april 1959: Utsnitt av omtale av feiringen av 90-årsdagen til Hauk Aabel i sitt hjem Hauklia i Frognerseterveien 18c i Oslo dagen før.

Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. I sin memoarbok Gode gamle minner (1949) beskriver han møtet med Drammen slik:

Jeg glemte ikke mitt første møte med Drammen! Jeg hadde aldri sett en by før, så dette første møtet virket aldeles overveldende på meg. Utrolig naiv og beskjeden som jeg dengang var i hjemmesydde vadmelsklær av enkleste snitt og et talespråk som smakte ikke så lite av Valdresdialekten, var jeg lite skikket til å smelte sammen med den egenartede Drammens-kultur.

Fra 1885 til 1895 bodde Aabel-familien i Østre Toten, da Andreas Aabel var distriktslege der.

Hauk Aabel tok examen artium ved Hamar skole i 1889 og deretter anneneksamen ved universitetet i Kristiania. Etterpå var han ett år som huslærer hos direktør K. N. D. Swensen i Vardal ved Gjøvik. Mens han var huslærer, var han også primus motor i amatørforestillinger. Her hadde han dessuten sin debut som oppleser, sammen med en yngre bror og søster.

Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898.

Fordi Christiania Theater ble nedlagt da Nationaltheatret åpnet i 1899, begynte Aabel ved Secondteatret i Christiania Tivoli hvor han var en kort periode, men fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i oppsetningen Erotik av Gustav Wied i 1898.

Han begynte deretter ved Nationaltheatret. Her var han i første omgang til 1904, da han begynte ved Centralteatret. Ved Centralteatret ble han særlig kjent for rollen som Ola Lia i en oppsetting som ble blant teaterets mest suksessfulle.

I 1907 flyttet Aabel over til Fahlstrøms Theater, men returnere til Nationaltheatret i 1911. Aabel var ved Nationalthetret fram til han gikk av med pensjon i 1934, med et par mindre avbrudd (Chat Noir 1921 og sesongen 1930-1931 ved Det Nye Teater).

Hauk Aabel gjestespilte også på en rekke teatre, han turnerte som oppleser, og medvirket i en rekke filmer. Filmdebuten kom allerede i 1917 i hovedrollen som hovmesteren Alexander Nyberg i Mauritz Stillers lystspill Alexander den store. Han hadde blant annet rollen som kirketjener Evensen i Tancred Ibsens Den store barnedåpen (1931), Ola Nordistuen i John W. Brunius' En glad gutt (1932) og hovedrollen i Jeppe på Bierget (1933).

Hauk Aabel ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1922 og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1934, forfremmet til kommandør i 1958. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1951.

Bosteder

Ved folketellingen for 1875 er Hauk Aabel, foreldrene og flere søsken oppført på eiendommen Falkenstein i Førde. I sin selvbiografi Gode, gamle dager (1949) skriver Aabel at han i sin tid som skoleelev i Drammen på begynnelsen av 1880-tallet bodde hos skolebestyrer Haagensen med frue og datter på Bragernes, i sin alt annet enn smukke og komfortable leilighet i almueskolegården på losjiplassen. Ved folketellingen i 1900 er Hauk Aabel oppført som skuespiller på Holbergs plass 1 i Kristiania.

Etter noen år i Arbiens gate 4 i sentrum av Kristiania, gata hvor Henrik Ibsen var bosatt på samme tid, flyttet familien Aabel i 1910 til en villa som fikk navnet Hauklia i Frognerseterveien 18c på Slemdal i Aker. Her bodde Hauk Abel livet ut, og villaen ble senere overtatt av sønnen Per, som også bodde her til sin død (revet i 2002).

Ettermæle

Hauk Aabel er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog i Aftenposten 13. desember 1961 beskrev signaturen F. B. Hauk Aabel slik (utdrag):

Da dette triste budskapet nådde oss i går var det som om vi alle hadde mistet en nær venn og personlig velgjører. Ja, for det var velgjørende det fortrolige forhold som bestod mellom denne vår utrettelige gledesspreder og så å si hvert eneste menneske her i landet. Sjelden eller aldri har en norsk skuespiller hatt en så intim og direkte kontakt med sitt publikum. Han var alles “Hauken”, elsket og avholdt av store og små. Slik er det når det store talent og den store menneskelighet går hånd i hånd.

Hauk Aabel er gravlagt i familiegrav i en urnelund på Vestre gravlund i Oslo, sammen med kona Svanhild, sønnene Per og Andreas, og svigerdatteren Ellen. Bisettelsen fant sted 16. desember 1961 fra Vestre krematorium, Nye kapell, med stor deltakelse fra det norske teatermiljøet.

Haukelibakken på Slemdal i Oslo, en blindvei fra Frognerseterveien, har navn etter Aabels villa Hauklia, som lå i nærliggende Frognerseterveien 18c (revet). I Drammen finnes Hauk Aabels vei.

Kilder og referanser

Motiv fra Hauk Aabels vei i Drammen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Eksterne lenker