Wieses gate

Wieses gate er en kort tverrgate i Lillehammer sentrum, oppkalt etter kjøpmann Ludvig Wiese. Gaten strekker seg fra Storgata til Kirkegata, og er den eneste tverrgata i sentrum som ikke krysser Storgata.

Wieses gate 3 og 5. Sett oppover mot Storgata.
Foto: Thor Bjerke (2020)

Historie

Oppkalling og tidlig åpning

Da Ludvig Wiese døde av kolera i Kristiania, ble han omtalt i avisen Lillehammer Tilskuer som «en av Lillehammers ældste borgere, kjøbmand Ludvig Wiese» som nylig var død. For å hedre hans innsats for byens tidlige utvikling, ble det ved den første offisielle gatedåpningen gitt navn til en relativt ydmyk gate som ledet fra Storgata til Kirkegata. Gaten bar Wieses navn, som vitnet om byens ledende menns anerkjennelse av hans betydning.[1]

Utbygging og bebyggelse

Den første gjennombruddsåpning av Wieses gate var et ledd i byens plan om å fjerne trange smug og boder. I 1879–80 ble husene langs den planlagte traseen revet, kompensasjon ble utbetalt gjennom skjønn, og Lillehammer Meieri (anlagt 1879 med inngang fra Nymosvingen) kom i gateforløpets umiddelbare nærhet. Rundt Storgaten og Kirkegaten vokste det raskt frem hjørnegårder eid av blant andre gullsmed Frisenberg og garver Fagerholdt, mens innelukkede stuer som “Brubakken” minnet om områdets eldre bebyggelse.[1]

 
Kart som viser Wieses gate i 1934. Wieses gate til høyre. Elvegata til venstre.

Forsøk på forlengelse

I 1898 tilbød Lillehammer Brenneri og Bryggeri å rive Hovlandsgården (Mæhlums gård) mot 5 000 kroner i erstatning, for å la Wieses gate fortsette frem til Øvre gate. Formannskapet avviste imidlertid tilbudet, og gaten beholdt sitt korte forløp. Gaten var likevel regulert i byplanen videre østover mot Hamarmoen, ment som en gjennomgående tverrgate tvers gjennom sentrum.[1]

 
Riving av deler av det gamle meieriet i Wieses gate 2.

Transformasjon av meieritomta (1962–2000)

På 50-tallet hadde Lillehammer Meieri flyttet til Søre Ål og anvendelse av det gamle meieriet var allerede godt underveis. I 1962 ble det kjent at Caltex ønsket å etablere en ny bensinstasjon på tomta til det gamle Lillehammer Meieri. Avisen Dag­ningen kunne melde at det allerede forelå foreløpige tegninger som viste hvilke endringer som måtte gjøres for å gi plass til stasjon og tilhørende anlegg. Planen omfattet riving av den eksisterende trebygningen mot hjørnet Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate, samt fyrhuset bak.[2][3]

I 1963 inngikk Lillehammer Meieri en 30-årig leieavtale med Norsk Caltex Oil A/S om ca. 2 300 m² av meieritomta i Wieses gate. Kontrakten ga Caltex rett til å oppføre en bensinstasjon på hjørnet av Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate. Som del av avtalen forpliktet Caltex seg til å rive den eksisterende skorsteinen, fyrhuset, en større del av ysteribygningen, stallene, mursteinsgarasjene og kaffegården. Bygningsdelen som sto igjen etter rivingen skulle restaureres og settes i forsvarlig stand, og selskapet skulle dessuten finansiere ny transformatorinstallasjon.[3]

Bensinstasjonen stod her helt fram til 1994 da den var nedlagt og revet ned. Det ble da åpnet en midlertidig restaurant og pub i den gjenværende meierigården.[4] Lillehammer bibliotek ble reist på samme sted og åpnet i år 2000.

Galleri

Se også

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Gudbrandsdølen 1932.01.13. 19320113. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Lillehammer Tilskuer 1963.04.29. 19630429. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. 3,0 3,1 Nasjonalbiblioteket - Lillehammer meieri 100 år, 1978
  4. DigitaltMuseum - Lillehammer like etter OL 1994. Meierigården

Kilder og litteratur

Koordinater: 61.11583° N 10.463° Ø