Kirkegata (Lillehammer)
Kirkegata er ei gate i Lillehammer sentrum. Den er en viktig nord–sør-akse (riksveg 213) gjennom bykjernen, og går fra Hamarvegen i sør til Kirkegatebrua over Mesnaelva i nord. Den har flere historiske lag, fra 1800-tallets byutvidelser til etterkrigstidens trafikkløsninger. Gata har navn etter Lillehammer kirke, og fungerer som hovedinnfartsåre til kirka: Ifølge en artikkel i Gudbrandsdølen fra 1932 var navnet «godt, riktig og tillike rettledende for alle fremmede».[1]
Historie
1860–1900: Fra «Nygaten» til Kirkegata
I 1860 ble det, med statlig tilskudd, bygd en ny vei fra Mesnabrua til dampskipsbrygga. Denne «andre langgaten» fikk opprinnelig navnet Nygaten, og ble først utbygd på strekningen fra plassen Nymoen til kjøpmann Torkildsens gård (Horsters Minde).[2]
Ved Lillehammers første formelle gatenavnvedtak ble Nygaten omdøpt til Kirkegata – en betegnelse som understreker at gaten er veien opp til byens hovedkirke. Før dette var den kjent i folkemunne som «Nedre gata». [1][2]
I 1895 oppførte Lillehammer Sparebank sitt prangende hovedkontor i gaten, og apoteket flyttet kort tid etter inn i hjørnebygget mot Jernbanegata.
Tidlig 1900-tall: Utbygging og byregulering
Etter 1900 krevde en omfattende sprengings- og utgravingsjobb i Utsiktsbakken at Kirkegata ble lagt helt sammen med riksvegen sør for byen.
Under byreguleringen i 1911 ble Kirkegatens forløp et av bystyrets mest omstridte spørsmål. Forslaget om å beholde den bratte, uregelmessige linjen som forbindelse mot landeveien vant med én stemmes overvekt. Dette stridsspørsmålet ble i 1932 beskrevet som «et livlig og morsomt avsnitt i byens moderne historie».[1]
Mellomkrigstid og etterkrigstid
I flere tiår var manglende bru over Mesna en politisk stridssak. Allerede på 1920-tallet stilte lokale partier med egen «Bruparti-liste» i kommunevalget for å fremme bygging av bro.[2]
Først i 1955 sto bruforbindelsen ferdig, og knyttet Kirkegata til Fåberggata på sørsiden av elva. Noen år etter ble Fåberggata også koblet til riksvegen nord for bykjernen.[2]
Da Storgata ble overbelastet, ble fjerntogene kanalisert via Kirkegata/Fåberggata. Dette varte til E6 ble lagt utenom sentrum med byggingen av Mjøsbrua og den nye Lillehammer bru.[2]
Eiendommer
| Gate Nr. | Historie | Bilde |
|---|---|---|
| Nr. 26 | Horsters Minde | |
| Nr. 74-76 | Tidligere fylkeshus for Oppland fylkeskommune frem til 2019. Nå diverse kontor og tannlege. |
Se også
Galleri
Kirkegata sett mot sør-øst ned mot bankenkrysset, som ble opprusta til OL. Kulturhuset Banken midt i bildet.Foto: Bjørnar Ingulfsen/Maihaugen (1994).
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Gudbrandsdølen, onsdag 6. januar 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Gate og gutu. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket. (s. 56-57)
Koordinater: 61.1069612° N 10.4722975° Ø