Jernbanegata (Lillehammer)
Jernbanegata på Lillehammer går fra Jernbanetorget, ved Lillehammer stasjon, til Mejdells gate. Gata ble etablert som en nødvendig tverrforbindelse øst-vest i byens sentrum på 1890-tallet.
Historie
Tidlige år og Bergsengsgaten
Opprinnelig var området øst–vest-forbindelsene i Lillehammer begrenset til tre gater: Storgata og de to tverrgatene ved Søndre Park. Mot slutten av 1850-årene ble det bygget Nygaten (senere kalt Kirkegata), og behovet for flere tverrforbindelser vokste i det som da hadde blitt byens sentrum. Den første tverrgaten i dette nye nettet var den som folk kalte Bergsengsgaten. Den fulgte grensen av kjøpmann A. Bergsengs eiendom, fra Storgaten og ned til det senere Stortorget. Bergsengs forretning åpnet i 1841, og hjørnet her kalles fremdeles “Bergsenghjørnet”.
Utvidelser mot jernbanen og Mejdells gate
I 1894 ble gaten forlenget sørover til den nyåpnede jernbanestasjonen, og samtidig trukket videre nordover til Øvergårds eiendom i Mejdells gate. Da jernbaneforbindelsen mellom Hamar og Otta endelig ble vedtatt og åpnet, ble gaten formelt kalt Jernbanegata. Åpningsdagen av Hamar–Ottabanen ble feiret med fest i hele byen: flagg, musikk, jubel og folk i gatene.[1]
Historiske Bygninger og landemerker
Nedenfor følger en oversikt over noen av de viktigste bygningene langs denne gaten.
- Bergsenghjørnet: Hjørnet mot Storgaten hvor Bergsengs forretning lå. Nå en Kiwi butikk.
- Kjølstadgården (bygget 1840): Byens mest statelige gård på motsatt hjørne av Bergsenghjørnet. Oppført av distriktslege Kjølstad som drev et kjent ortopedisk institutt her fram til 1844. I annen etasje lå «Kjølstad-salen», scene for dramatiske forestillinger og konserter ledet av blant andre Marcus Thrane.[1]
- Bøhmergården: På østsiden av Storgaten lå N. J. Bøhmers gård, hvor Lillehammer Sparebank hadde lokaler fram til 1896.
- Olstadgården: Hadde stor kolonial- og brennevinsforretning, med den karakteristiske «Olstadtrappa» – en dobbel stentrapp med jerngjeldere som byens nattvektere ofte brukte som soveplass.[2][1]
- Telegrafstasjonen: Lillehammer Telegrafstasjon ble trolig opprettet i 1858. På søndre side overfor Storgaten; første bestyrer var Moe, og eiendommen var eid av familien i flere år. Virksomheten ble nedlagt i 1973.[3]
- Arne vognmanns logihus: Innkvarterte kringreisende artister og håndverkere – fra lirekassemenn til trollmenn.[1]
- Gudbrand Larsens gård og butikk: Nedre hjørne før Kirkegaten; ombygd på 1890-tallet til herskapelige leiligheter og kontorer, senere apotek under apoteker Grundtvig (fra 1899).[1]
- Bergsengsgaten (inntil 1894): Oppkalt etter A. Bergsengs forretning og eiendom.
- Jernbanegata (fra 1894): Innført da Hamar–Ottabanen stod ferdig, og gaten ledet direkte til jernbanestasjonen.
Galleri
Jernbanegata i 1920, sett nedenfra, fra vest til øst.
Utsikt opp Jernbanegata.
Utsikt nedover fra krysset mellom Jernbanegata og Anders Sandvigs gate.
Kilder
- Fåberg historielag: Gate og gutu. Historien bak gatenavnene i Lillehammer. Lillehammer : I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl., 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Gudbrandsdølen 1932.01.15. 19320115. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ DigitaltMuseum - Olstadgården på hjørnet Storgata/Jernbanegata
- ↑ Arkivverket - SAH-TELE-017 - Lillehammer Telegrafstasjon