Storgata (Lillehammer)
Storgata i sentrum av Lillehammer er en lengre gate som går fra Kirkegata nordvestover til krysset Fåbergvegen/Gudbrandsdalsvegen. Midtveis krysser den elva Mesna over Mesnabrua ved Lilletorget.
I Storgata finnes deler av Lillehammers eldste og tidligste bebyggelse, og en del av bebyggelsen har vesentlig verneverdi.
Historie
Storgata er byens hovedgate og fungerte som den grunnleggende pulsåren, inn- og utgangen til og fra Lillehammers tidligste trafikksenter. Gaten var lang og bred sammenlignet med andre gater i byen på 1930-tallet, og strakte seg – i folkemunne – «fra Oslo til Trondheim».[1]
Fra midten av 1800-tallet og fram mot 1930-årene huset Storgata de fleste forretninger, både kjøpmenn, håndverkere og serveringssteder. Den hadde også restauranter, dansesaler og vintermarkeder. Mange av de store kjøpmannsgårdene fra Wieses og Lorangés tid står fortsatt langs gaten, samtidig måtte noen få gårder som Gundersen-gården rives for å modernisere byen.[1]
I 1893 ble gaten offisielt navnsatt ved en bystyrevedtak, etter forslag fra overlærer Nilsen, G.A. Thallaug og baker Myhre. Navnet «Storgata» fikk raskt fotfeste, og det ble sagt at det passet «med rette og glans». Rundt 1930 var Messenbrua plutselig blitt byens nye sentrum og mest trafikkerte punkt, etter at trafikken gradvis hadde flyttet seg nordover. En kortlivet kommunal kampanje mot «Storgate-politikken» ble også stiftet, men døde raskt ut.[1]
Eiendommer
| Bilde | Gate nr | Historie |
|---|---|---|
| Nr. 13 og Nr. 11 | ||
| Nr. 22 | Joh. Rambæk's Bakeri var her på 30-tallet.[2] | |
| Nr. 25 | Lillehammer videregående skole. | |
| Nr. 31 | Wiesegården | |
| Nr. 32 | Astrupgården | |
| Nr. 34 | Otto H.J Olsen Tanntekniker holdt til her på 1930-tallet[2] | |
| Nr. 35 | Bygd i 1850-årene. Var tidligere eid av bakermester O.F. Myhre, som hadde bakeri inne i bakgården. Huset ble senere overtatt av kjøpmann Martin Nielsen.[3]
| |
| Nr. 36 | ||
| Nr. 37 | ||
| Nr. 39 | Distriktsjordmor Emilie Nygård Simensen holdt til her i 1934.[2] | |
| Nr. 40 | Tidligere Landhandleri ca 1994. Wenche's Hudpleie per 2025. | |
| Nr. 41 | Bygningen er bygget i sveitserstil, og ble oppført av kjøpmann Rolf Bjørke omkring 1900.[3] | |
| Nr. 42 | Bygningen er bygget i sveitserstil. På hjørnet har det vært drevet butikk i over 100 år.
I begynnelsen av 1900–tallet handlet Netta Olsen hvitevarer her. Senere ble forretningen overtatt av Helene Forberg, og i 1921 åpnet Ivar Rønnings Manufaktur. På 30-tallet var bedriften Lillehammer Konfekt her.[2] | |
| Nr. 46 | Storgata 46. også kjent som Raabe-hjørnet er et av de eldste husene i byen, her er noen av bedriftene som har vært her gjennom historien:
| |
| Nr. 45 | Oppført i 1850-årene. Den ble kalt Baumannsgården etter distriktslege Ludvig Adolf Baumann som var lege på Lillehammer fra 1858-1878. I første etasje var Promenadekafeen.[3]
| |
| Nr. 48 | I dette huset bodde politibetjent Sigvard Larsen. Arrestlokaler med gittervinduer lå nede i gården.
| |
| Nr. 51 | Gausdølen Simen Gundersen drev fra 1860 en av de mest kjente bondehandlene i Lillehammer her. Deler av Gundersengården er i dag gjenreist på Maihaugen.
| |
| Nr. 54 | Salvesengården | |
| Nr. 55 | Bøhmergården | |
| Nr. 56 | Uldvarefabriken | |
| Nr. 58 | ||
| Nr. 61 | Olstadgården
Var en kjent forretning i Lillehammer tidligere. A. G. Olstad drev fra 1842 en betydelig forretning. | |
| Nr. 62 | Thor Bergseng & Co,en av byens eldste forretninger. En del av bygningen leies nå ut til Kiwi. | |
| Nr. 64 | Nordstrandgården:
Harald Nordstrand hadde sportsklær butikk her i tidlig 1930-tallet.[9] | |
| Nr. 65-67 | Thorstadgården:
Er et to-etasjes tømmerhus i empirestil. Anders Thorstad fra Brøttum startet bondehandel her i 1837. Thorstadbutikken var tidligere en av de mest kjente bondehandlene i Lillehammer. | |
| Nr. 68A | Thallauggården:
| |
| Nr. 68B |
| |
| Nr. 69 | Iversengården | |
| Nr. 70 | ||
| Nr. 71 |
| |
| Nr. 73 | Brant ned, og ble gjenoppbygd i 1984.
| |
| Nr. 74 | Frisenberggården
| |
| Nr. 75 | Brant ned, og ble gjenoppbygd i 1984.
| |
| Nr. 77 |
| |
| Nr. 78 | Opprinelig H. Avlangrud kolonialbutikk. Butikken stengte i 1994, da den har vært i drift i 140 år. Maihaugen overtok den originale butikkinnredningen og gjenskapte butikken som kan besøkes på museet.[18] | |
| Nr. 80 | ||
| Nr. 81 | Påsatt brann i eldre trehus 22. januar 2017, ved hjørnet av Elvegata. | |
| Nr. 84 | Victoria Hotel | |
| Nr. 87 | Gullsmed Alf Pedersen var her på 30-tallet[2] | |
| Nr. 91 | ||
| Nr. 92 | ||
| Nr. 93 |
| |
| Nr. 100 | ||
| Nr. 103 | Frisør her i 2021. | |
| Nr. 114A | ||
| Nr. 115 | Forretningen til Ragnvald Moe A/S. | |
| Nr. 120C | ||
| Nr. 131A | Tidligere Metodistkirken i Lillehammer. | |
| Nr. 164 | Fagstadløkken bensinstasjon fra 1925. |
Kryssende gater og veier
Storgata krysser eller er tilstøtende til følgende gater og veier (sørfra):
Breisethvegen, Roterudvegen, Smegutua, Søndre gate, Mathiesens gate, Langes gate, Bankgata, Jernbanegata, Elvegata, Brubakken, Gamlevegen, Tomtegata, Løkkegata, Nordre gate, Hardlandsveien, Holmbakken, Skjellerudvegen, Even Langseths veg. Christopher Bruuns veg, Skurvavegen og Hammersengvegen.
Galleri
Motiv fra Storgata med OL-ringene.Foto: Elin Olsen
Mesnabrua over Mesna er en del av Storgata.Foto: Elin Olsen
Storgata 25: Lillehammer videregående skole.Foto: Elin Olsen
Julemotiv fra Storgata 48, jula 2015.Foto: Elin Olsen
Byste av politibetjent Sigvard Larsen ved Storgata 48.Foto: Elin Olsen
Branntomt fra januar-brannen i 2017, ved Storgata 81.Foto: Elin Olsen
Storgata i 1917, vi ser nordover. Bergsenghjørnet til venstre.Foto: Carl Normann
«Storgaden» i boka Lillehammer (1919).
Tegning av Bergseng gården i Storgata 61. Artist og alder ukjent.
Kilder og referanser
Kilder
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Gudbrandsdølen 1932.01.04. 19320104. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Dagningen 1934.12.20. 19341220. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Historien om Lillehammer. https://www.hafjellresort.no/lillehammer-by
- ↑ Gudbrandsdølen 1930.02.06. 19300206. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Digitaltmuseum - https://digitaltmuseum.no/0210111464024/storgata-sett-nordover-fra-krysset-med-bankgata-k-skjefstads-forretning
- ↑ Digitaltmuseum "Stillbilde fra Albert Hougners film fra Storgata" https://digitaltmuseum.no/0210113226705/stillbilde-fra-albert-hougners-film-fra-storgata-lillehammer-1912-storgata
- ↑ Laagen 1945.03.02. 19450302. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Digitaltmuseum. Gundersen-gården https://digitaltmuseum.no/011085441968/gundersen-garden-lillehammer
- ↑ Lillehammer Tilskuer 1930.01.17. 19300117. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lillehammers historiske arkiv 1835-1943. https://www.visarkiv.no/lillehammer/registrering_list.php?goto=595
- ↑ Lillehammer like etter OL 1994. DigitaltMuseum: https://digitaltmuseum.no/0210112375231/lillehammer-like-etter-ol-1994-vertshuset-solveig-seinere-dinner-68-storgata
- ↑ Lillehammer. Buntmaker A. Johannessen A/S.https://digitaltmuseum.no/021019331131/lillehammer-buntmaker-a-johannessen-a-s
- ↑ Storgata Bilde fra ca 1898 - https://digitaltmuseum.no/0210113876357/storgata-lillehammer-sett-nordover-fra-krysset-med-wieses-gate-storgata
- ↑ Baker & Konditor 11. utg. 1975 -https://issuu.com/bakerkonditor/docs/baker-konditor_nr._11_1975_74.a_rgang
- ↑ Parti fra Storgaten. DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/021017776890/parti-fra-storgaten-lillehammer
- ↑ Digitaltmuseu. Omsrud Hotel Lillehammer https://digitaltmuseum.no/011014565196/ormsrud-hotel-lillehammer
- ↑ Dagningen 1931.12.15. 19311215. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Maihaugen.no - "Avlangrud Kolonial"
- ↑ Gudbrandsdølen 1929.12.16. 19291216. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Koordinater: 61.1175251° N 10.4644875° Ø