Søndre gate (Lillehammer)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Søndre gate sett østover.
Foto: Thor Bjerke
Øverst i Søndre gate. Søndre gate 17 til høyre.
Foto: Leif Aas (ca 1945 - 1958)

Søndre gate er en gate i Lillehammer sentrum som historisk har fungert som byens søndre ytre tverrgate. Den strekker seg fra Storgata i vest til Margrethe Grundtvigs veg ved Lillehammer Reumatismesykehus i øst.

Historie

Gaten ble planlagt i den gamle byplanen, med rette linjer og kvadratiske byblokker fra Mjøsa til Hamarshaugen. Den eksisterte opprinnelig bare på reguleringskartet, og fikk navnet Søndre gate fordi den fulgte den sørlige bygrensen.

Tomteutbygging (fra ca 1902)

Rundt 1902 ble det oppført to hjørnegårder:

  • Ambliens gård, med snedkermester Ambli og senere sønnen Albert Amblie som drev verksted frem til 1930-årene.
  • Karl Johansens gård, hvor familien Stang bodde; sønnen Carl Stang bygde byens første sykkel før han utvandret til USA, og Thomas Stang ble senere lege og markant skiløper.

Astrupløkka

Mellom Ambliens og Johansens eiendommer lå «Astrupløkka», eid av dr. Astrups mor. Løkka med låve, slåttemark og bekk var et populært leke- og skisted inntil den ble bebygget og bekken lagt i kloakk. En transformatorstasjon reiste seg på stedet i ca 1932.

Trafikkåre på 1930-tallet

I 1932 var Søndre gate en viktig forbindelse mellom Storgata og Øvre gate (Nå Anders Sandvigs gate), særlig med økt trafikk mot datidens Messenliveien og Frederik Colletts vei som da gikk ved Tuberkulosehjemmet.

Senere utvikling

I 1996 gikk gaten formelt fra Storgata til Lillehammer Reumatismesykehus og etter at Roterudvegen ble anlagt, fikk Søndre gate enda sterkere trafikkstrømmer.

Per 2025 er gaten kortet inn og ender ved Margrethe Grundtvigs veg.

Transportpioneren Johan Iversen

I nummer 4, godt gjemt i kvartalet mellom Anders Sandvigs gate og Storgata, lå verkstedet og garasjen til vognmann og bilpioner Johan Iversen (1872–1959). Iversen startet som heste­transportør allerede i 1894, da jernbanen kom til Tretten, og fraktet turister og reisende i dalen.

I 1906 transporterte han den unge kongefamilien fra Otta til Åndalsnes som del av kroningsreisen, en begivenhet som ga ham tilnavnet «Den kongelige kusken».

Fra rundt 1910–1920 skiftet verkstedet hester ut med biler. Johan Iversen styrte sitt transportimperium fra hovedkvarteret i Storgata 69, drev drosjetrafikk i Lillehammer og var flere ganger ekskludert fra drosjeeierforeningen for ikke å følge fastsatte takster.

Mot slutten av sin karriere etablerte han rutebiltrafikk til Sjusjøen. Da distrikts­ruteselskapene i 1951 slo seg sammen til Lillehammer–Ringsaker Bilruter, gikk han inn som medlem og satt en periode som selskapets formann.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 61.11045° N 10.46994° Ø