G. Larsens Pipefabrikk

Pipefabrikkens lokaler i Storgata 46, foto antakelig fra tidlig 1900-tall.

I bakgrunnen G. Larsens Pipefabrikk i Kirkegata nr 80. Sett sørover fra Brufoss gate.

Foto: Leif Aas (ca 1950-1960)

G. Larsens Pipefabrikk var en industribedrift i Lillehammer som produserte tobakks­piper fra 1844 til 1979. Bedriften ble kjent for sitt håndverk i marmorert merskum og briarrot, og eksporterte piper til en rekke land. Fra 1950-tallet holdt fabrikken til i Kirkegata 80.

Historie

1844–1860

I 1844 slo kunstdreieren Guldbrand Larsen (1815–1902) seg ned i Lillehammer og begynte å produsere pipene sine i merskum, med munnstykke av ekte rav eller kunstrav. Han hadde skaffet seg faglig kompetanse både i Christiania, Hamburg, Tyrkia og ved en fabrikk i Marseille før han etablerte seg som borgerskap som dreiermester på Lillehammer.

1860–1916

Rundt 1860 ble pipene i briarrot (Erica arborea) med ibenholtmunnstykke fabrikkert i større skala, mens treskjæring med dekorative mønstre og portrettbyster bidro til fabrikkens kunstneriske profil. G. Larsens Pipefabrikk deltok på internasjonale utstillinger – blant annet London 1862, hvor Larsen høstet sølv- og gullmedaljer.

1916–1979

I 1916 ble bedriften omdannet til aksjeselskap. Under ledelse av treskjæreren Lars Prestmoen (1871–1957) vokste produksjonen, og ansatte med bakgrunn i Gudbrandsdalens treskjærertradisjon ble hentet inn. Ved siden av piper laget man også kvalitetsparaplyer, noe jubileums­katalogen fra 1970 dokumenterer med over 45 ulike pipeformer og tilbehør.

Fabrikken på 50-tallet frem til nedleggelsen var i Kirkegata nr. 80.

Økonomiske problemer og skiftende eierskap i 1970-årene førte til nedleggelse av pipemaskinene og stopp i produksjonen i 1979.

Grunnlegger og etterfølgere

Guldbrand “Pipe-Larsen”

Guldbrand Larsen, født 24. juni 1815 på Ringsaker, var opprinnelig bygdedreier. Etter omfattende vandreår i inn- og utland ble han en internasjonalt anerkjent pipekunstner, kjent under tilnavnet “Pipe-Larsen”. Han la grunnlaget for merkenavnet G. Larsens Pipefabrikk.

August Larsen (1855–1914)

Sønnen Martin August Larsen overtok driften omkring 1894 og fortsatte å utvikle fabrikkens portrettskjæringer og figurskårne piper, ofte signert med stempel “M.A.L.”. Han opprettet etter hvert en filial i Oslo, og var kjent for modellering av portrettbyster i merskum og treskjæring av høyt nivå.

Organisasjon og arbeidsstokk

Fabrikken sysselsatte dyktige håndverks­svenner – både lokale treskjærere og tysk fagpersonell – og var en av Lillehammers største industribedrifter. Under ledelsen til Lars Prestmoen vokste både produksjonsvolum og designkvalitet, og Maihaugen og Innlandsarkiva bevarer omfattende arkiver fra bedriften.

Produksjon og produkter

• Merskumspiper: Ren hvit stein som under bruk utvikler en gyllen patina. Ble fabrikkert 1844–ca.
• Briarrotpiper: Hovedprodukt fra 1860-årene, ofte med blikkfôr for å hindre brennskader på pipen.
• Mesnapipen: Fabrikkens egen merkevare, lansert tidlig på 1900-tallet og markedsført under navnet “Mesnapipen” på både innenlands- og eksportmarkeder.
• Paraplyer og tilbehør: Kvalitetsparaplyer og diverse pipetilbehør holdt samme høye standard som pipene

Ettermæle og samlerinteresse

Originale G. Larsens-piper er i dag høyt verdsatt på auksjoner og blant samlere verden over. I 1984 ble fabrikken og utstyret solgt til et utenlandsk firma.

Småbruket pipemakeri på Lønset, som i 2014 er en av bare to pipemakere i Norge, fikk tak i en del materialer, tegninger og utstyr fra G. Larsens Pipefabrikk, og har brukt dette i utviklinga av sine modeller.

Kilder og Litteratur

• G. Larsens Pipefabrikk i Store norske leksikon
• G. Larsens Pipefabrikk i Tabago