Langes gate (Lillehammer)
Langes gate er en gate i Lillehammer oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878). Gaten strekker seg fra Skoletorget i vest til Emma Gjelens veg i øst, og regnes som en av byens eldste gater. I folkemunne har den gjennom tidene hatt flere navn, blant annet Nordre Tverrgate, Hammergate og Sommerfeldtbakken.
Gaten er oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878), den første rektor ved Lillehammer høyere skole. Lange var en markant skikkelse i byens skolevesen og politikk, representerte Mjøsbyene på Stortinget og tjenestegjorde som ordfører i fem år. Allerede i 1881 ble det reist et minnesmerke med portrettmedaljong foran skolebygningen; medaljongen ble utført av en av Langes tidligere elever, billedhuggeren Stephan Sinding.[1]
Historie
På 1800-tallet var området rundt Langes gate byens sentrum, med den gamle kirken og Hammer gård som sentrale møteplasser. Gaten fulgte en rett, bratt linje fra Skoletorget mot bygrensen i øst. I folkemunne har den gjennom tidene hatt flere navn, blant annet Nordre Tverrgate, Hammergate og Sommerfeldtbakken – sistnevnte etter enkefru Sommerfelt fra Ringebu, som bosatte seg der etter ektemannens død.[2]
Tidlig bebyggelse og handelsvirksomhet
Bebyggelsen langs Langes gate omfattet flere av byens eldste og mest fremtredende gårder. Hammer gård og Hammers hotell lå i den nordre delen av gaten, mens Ourens gård (senere frøken Tandes gård) og Strøms gård fulgte like bak.[1][2] På gatehjørnene fant man Lorangegården og Wieses gård; i Lorangegården holdt Norges Banks avdeling til fra opprettelsen i 1861 til 1898, med Lorange selv som bestyrer frem til sin død i 1871.
Ludwig Wiese oppførte på sitt hjørne, da byens største og mest påkostede forretningsgård med herskapelig leilighet i andre etasje, hvor han i 1849 bød velkommen til kong Oscar I som sin gjest[1]. I 1912 ble frøken Marith Tande's leiegård i Langes gate 8 lagt ut for salg.[3]
Mellomkrigstiden og etterkrigstid
I 1930-årene besto bebyggelsen for det meste av trehus og leiegårder fra 1800-tallet, mens Søndre Park langs gatens sørlige side fremdeles var et åpent parkbelte med lønnetrær og bjørker. Reguleringer fra 1918 og 1929 styrket gaten som en aksje mellom kirken, parken og skoleområdet.[4]
På 1970-tallet ble Lillehammer sykehus utvidet med en høyblokk ved østre ende av gaten, og flere eldre bygg ble revet eller ombygget.
Kulturell betydning
Kunst
I kunsten er Langes gate mest kjent gjennom maleriet til Lars Jorde fra 1929. Jorde, som tilhørte kretsen av kunstnere rundt Lillehammer, malte et bymotiv der man ser Langes gate stige bratt opp fra Storgata.[5]
Marked og akebakke
På 1800-tallet var Hammer gård åsted for byens offisielle marked[6], og Sommerfeldtbakken (den øvre bratte delen av Langes gate) var i generasjoner byens foretrukne skibakke og kjelkebakke for barn.[1]
Vintertrafikk
I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og NRK Innlandet rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.[7][8][9]
Galleri
Langes gate ved Søndre park. 2016
Langes gate ca 1895.
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Gudbrandsdølen 1932.01.21. 19320121. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 Gate og gutu. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lillehammer Tilskuer 1912.11.22. 19121122. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Riksantikvaren - Kulturmiljøanalyse 2018 Lillehammer
- ↑ DigitaltMuseum - Maleri av Langes gate i Lillehammer.
- ↑ Tidsskriftet - Ola Prestegarden, Tom Gerner - Velkommen til landsstyremøte på Lillehammer
- ↑ Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29. 20180129. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13. 20180113. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17. 20250117. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Koordinater: 61.11188° N 10.46327° Ø