Mjøsbyene

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mjøsbyene. Hamar øverst, Lillehammer til venstre, og Gjøvik til høyre.
Mjøsbrua sett fra den vestlige bredden av Mjøsa.

Mjøsbyene er en fellesbetegnelse på de tre byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, samt omkringliggende «småbyer» og tettsteder, som samlet utgjør en byregion rundt Norges største innsjø, Mjøsa, i Innlandet fylke. Begrepet brukes både om selve byene og om den bredere byregionen (Mjøsbyregionen).


Historie og begrepsutvikling

Begrepet Mjøsbyene oppsto som en fellesbetegnelse for de tre største byene på henholdsvis hver sin side av Mjøsa: Hamar i sørøst, Gjøvik i nordvest og Lillehammer i nord. Betegnelsen har vært i bruk siden tidlig 1900-tallet.[1][2] I tillegg omfatter betegnelsen mindre byer som Brumunddal og Moelv, samt flere tettsteder på begge sider av innsjøen. Samlet utgjør disse kommunene det som kalles Mjøsregionen eller Mjøsbyregionen.

Mjøsbyregionen som flerkjerneby

I Storbymeldingen fra 2002 ble Mjøsbyregionen definert som én av 16 by- og storbyregioner, med en avgrensning til ti kommuner. Denne avgrensningen var basert på felles arbeidsmarked, bosettingsstruktur og funksjonelle bånd rundt Mjøsa. I 2002 hadde regionen 174 316 innbyggere, og dette ble fremskrevet til om lag 179 000 i 2010. Per 2021 var folketallet i regionen økt til 193 437.

Geografisk avgrensning

Innsjøen Mjøsa

Mjøsa er Norges største innsjø, med et areal på 365 km², en lengde på 117 km og en største bredde på 9 km. Innsjøen fungerer som den naturlige akse for byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, samt en rekke mindre tettsteder og bygdesentre på begge sider av vannet.

Kommuner i Mjøsbyregionen

I Storbymeldinga fra 2002 ble Mjøsbyregionen formelt definert til ti kommuner. Tabellen under viser kommunene i 2002, befolkningen samme år, og befolkningsutviklingen frem til 2025.[3]

Kommune Befolkning 2002 Befolkning 2010 Befolkning 2021 Befolkning 2025
Hamar 26 952 27 623 31 509 33 516
Lillehammer 24 796 25 964 28 493 29 022
Gjøvik 27 093 28 109 30 395 31 188
Ringsaker 31 701 32 396 34 897 35 896
Løten 7 292 7 422 7 625 7 929
Stange 18 030 18 438 21 072 21 740
Øyer 4 924 5 214 5 093 5 127
Gausdal 6 192 6 149 6 023 6 172
Østre Toten 14 167 14 221 14 871 14 811
Vestre Toten 13 169 13 417 13 459 13 652

Merknad: Selv om Mjøsbyen-begrepet spesielt sikter til Hamar, Gjøvik og Lillehammer, omfatter Mjøsbyregionen også distriktene på begge sider av Mjøsa, der flere tettsteder inngår i regionens funksjonelle struktur.

Byene og Tettestedene

Hovedbyene

  • Hamar er den største av de tre byene, og er fylkeshovedstad i Innlandet fylke.
  • Gjøvik ligger på vestbredden av Mjøsa, kjent som «Den hvite by ved Mjøsa».
  • Lillehammer ligger ved den nordlige enden av Mjøsa. Byen er kjent internasjonalt for å ha vært arrangør av vinter-OL i 1994.

Småbyer og tettsteder

Ved siden av de tre hovedbyene inngår flere «småbyer» og tettsteder i regionen, som delvis fungerer som forsteder eller regionale servicepunkter. De mest sentrale er:

  • Brumunddal (Ringsaker kommune) og Moelv (Ringsaker), som begge ligger på østsiden av Mjøsa og har vokst frem som lokale handels- og servicesentre.
  • Biri, Mjøsbrua-området, Skreia, Kapp, Lena, Raufoss, Ottestad, Stange, Øyer og Furnes.

Transport

Mjøsbyene har et godt utbygd transportnett som binder regionen sammen internt og med resten av landet:

  • Vegforbindelser: Europavei 6 (E6) går gjennom regionen langs Mjøsas østre bredd, med av- og påkjøringsmuligheter ved hovedbyene. Riksvei 4 og Riksvei 25 kobler mindre tettsteder til hovedveinettet.
  • Bruforbindelse: Mjøsbrua, ferdigstilt i 1985, forbinder kommunene Ringsaker (Moelv/Biri-siden) og Gjøvik-siden, noe som markant reduserte reisetidene mellom Hamar/Lillehammer og Gjøvik-regionen.
  • Jernbane: Regionens tre byer har alle jernbaneforbindelse til Oslo via Dovrebanen (Gjøvik og Lillehammer har også nattogtrafikk). To av byene (Hamar og Lillehammer) har togforbindelse mot Trondheim via Dovrebanen, mens Gjøvik betjenes av Gjøvikbanen som har forbindelse til Oslo S.
  • Vanntransport: DS «Skibladner», ofte kalt «Mjøsas hvite svane», har sitt hjemmehavn i Gjøvik og trafikkerer strekningen Gjøvik–Hamar–Lillehammer i sommerhalvåret, noe som gir både turist- og lokalpassasjerer et maritimt tilbud på innsjøen.

Forslag om kommunesammenslåing

Professor Jørn Rattsø har i 2014 argumentert for at Hamar, Lillehammer og Gjøvik burde fusjonere til én stor kommune under navnet Mjøsbyen[4]. Ifølge Rattsø ville en slik sammenslåing gitt følgende effekter:

  • Befolkningsstørrelse: Samlet ville kommunen ha rundt 200 000 innbyggere, noe som ville gjort den nye kommunen til Norges sjette største bykommune.
  • Attraktivitet: Større regioner klarer lettere å tiltrekke unge, høyt utdannede mennesker og avanserte bedrifter. Rattsø mente at de tre byene, hver for seg, var for små til å hevde seg nasjonalt i konkurransen om arbeidskraft og investeringer.
  • Felles arbeidsmarked: Når man anerkjenner at området allerede fungerer som ett felles arbeidsmarked, ville en formell sammenslåing kunne styrke offentlige tjenester, effektivisere administrasjon og gi klarere økonomiske muskler til utvikling.

I samme NRK-artikkel uttalte flere ordførere sine synspunkter på idéen:

  • Bjørn Iddberg (Gjøvik): «Det er en svært spennende idé. Vi har allerede et godt samarbeid mellom de tre byene, og også mot Ringsaker.»
  • Morten Aspeli (Hamar): Var mer spørrende, ønsket å se nærmere på hvilken størrelse en kommune må ha for å levere gode tjenester.
  • Espen Johnsen (Lillehammer): Mente at forslaget var «i samsvar med hvordan man tenker rundt Mjøsa for tida» og fremhevet allerede eksisterende samarbeid, både mellom byene og med nabokommuner.

Mjøsbyen-prosjektet

I april 2017 besluttet de daværende fylkestingene i Hedmark og Oppland å etablere en felles areal- og transportstrategi under navnet Mjøsbyen[5]. Hensikten var å skape en felles utviklingsarena for bærekraftig areal- og transportplanlegging i hele Mjøsaregionen. I tillegg har Fylkesmannen i Innlandet, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og de to fylkeskommunene (Hedmark og Oppland, senere Innlandet) vært aktive bidragsytere. Mjøsbyen-strategien har tre hovedmål:

  • Utvikle Mjøsbyen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked, der de flerkjernete by- og tettstedsområdene utnytter sine samlede ressurser til vekst og forutsigbarhet.
  • Sikre at transportsystemet knytter regionens tre hovedbyer og omkringliggende tettsteder bedre sammen, samtidig som man styrker forbindelsene mot andre deler av landet.
  • Fremme klimanøytralitet ved å prioritere “grønne reiser”, der kollektivtransport, gang- og sykkelveier forbedres, og godstransport organiseres mer miljøvennlig.

Kilder

Referanser

  1. ↑ Fremtiden 1915.06.14. 19150614. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Eidsiva 1920.03.12. 19200312. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Statisisk Sentralbyrå - Kommunefakta
  4. ↑ Mjøsbyene bør slå seg sammen, NRK Innlandet, publisert 01.06.2014
  5. ↑ «Hva er Mjøsbyen?» Mjøsbyen, april 2020.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Mjøsbyene&oldid=2716496»