Lilletorget (Lillehammer)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Julestemning på Lilletorget og i Storgata i 1967.
Foto: Arnulf Husmo.

Lilletorget i Lillehammer (på 1800-tallet og tidlig 1900-tall kjent som Lilletorvet) ligger ved Brubakken og Storgata. Mest kjent for Mesna Brug, Lilletorget har på mange måter vært hjerte av byen, og har vært et møtested for befolkningen i over hundre år. [1][2][3][4] Statuen av Ludvig Wiese har stått her siden 1927.[1]

Historie

Vinterbilde fra Mesnabrua som viser bygningene på Lilletorget ca 1858.

1858-1860

Lilletorget var et viktig knutepunkt i Storgaten allerede i midten av 1800-tallet. Området var preget av små handels- og håndverksvirksomheter, kaféer, dansesaler og bolighus.[5] Nedenfor følger en beskrivelse av bebyggelsen og virksomhetene i Lilletorget-området rundt 1858-60.[5] Merk at flere av disse bygningene ble revet rundt 1960-tallet, men er tydelige i flere fotografier og malerier fra denne tiden.

Virksomhet / Hus Beliggenhet Eier Beskrivelse / Historie / Etterbruk
Amund Fagstads butikk Huset lengst til høyre i kvartalet Amund Fagstad (først etablerte) Første etasje benyttet som kolonialforretning. Senere drev Torkil Finsand brennevinssalg i 1. etasje og danselokale i 2. etasje.[5]
Karoline Kvams kafé Det mørke huset umiddelbart til høyre for Fagstads Karoline Kvam Kafédrift. Sosial møteplass for både borgerskap og arbeidere.[5]
Garver Larsen / Urmaker Kolberg Til venstre for Karoline Kvams kafé – Opprinnelig garveri under navnet Larsen. Senere omgjort til urmakerverksted ved Kolberg.[5]
Snekker Schous hus (senere Kooperativen) Neste hus til venstre Bygget av snekker Schou for snekkermester Børresen Senere innredet for bruk av samvirkelaget Kooperativen.[5]
Marthe Johansens øl-, vin- og dansesal Lenger mot høyre i Storgaten, rett nord for Kooperativen Marthe Johansen Første etasje: salgsutskjenking av øl og vin. Andre etasje: dansesal. Virksomheten videreført av svigersønnen «Storm-Lars», som ble svigerfar til fylkeskasserer Johan Alfred Svendsen.[5]
Karen Braastads vertshus (nå Lisødegaards) Rett nord for Marthe Johansens hus Karen Braastad Vertshus med servering av øl, brennevin og dans. Senere kjent som Lisødegaards.[5]
Garver Skjønsbergs hus Nord for Karen Braastads hus – Oppført på 1860-tallet, drevet av garver Skjønsberg.[5]
Amund Fagstads (senere Olufs far) kjøpmannshus Nord for Skjønsbergs hus Amund Fagstad (senere far til Oluf Fagstad) Kjøpmannshus med generell handelsvirksomhet.[5]
Hans Larsens «Bokkhøingata» Nord for Fagstads kjøpmannshus Kjøpmann Hans Larsen Kjøpmann kjent for særlig brennevinssalg. Kallenavnet «Kongen i Bokkhøingata» viste til hans omfangsrike virksomhet.[5]
Storgata sett nordover fra Lilletorget, ca 1902 - 1909.
Ordfører Johan Alfred Svendsen avduker Ludwig Wiese statuen den 7. august 1927.

1900-tallet

Bebyggelsen hadde ikke forandret seg mye siden midten av 1800-tallet men mange virksomheter som T.J Strand Glassmagasin, Kooparativen, Mesna Brug, og Lilletorvet Kafe var flere av de største butikkene på denne tiden.

Den 7. august 1927 hadde byen 100 års jubileum, og det var her på Lilletorget at ørdfører Johan Alfred Svendsen avduket Ludvig Wiese statuen foran hundrevis av mennesker.[1]

Torvslaget på Lilletorget

Utdypende artikkel: Torgslaget (Lillehammer)

Torvslaget på Lilletorget var en dramatisk arbeidskonflikt som fant sted i April 1931 på Lilletorget i Lillehammer.[6][7][8] Hendelsen ble utløst av at tre organiserte gårdsarbeidere ble sagt opp, og endte i sammenstøt mellom aksjonerende arbeidere og statspolitiet.[9] [10]

Under aksjonen samlet flere husmenn og andre arbeidere seg på Lilletorget. Spenningen eskalerte da statspolitiet ble satt inn for å oppløse blokaden på arbeidsgivernes vegne. Ifølge samtidige beretninger var demonstrantene så opprørte at de nesten kastet en tjenestemann fra statspolitiet ut i Mesnaelva. Konfrontasjonen ble raskt spredd gjennom lokale aviser og huskes som et av de mer dramatiske arbeidskonfliktene i området.[11][12]


1960-tallet

Bygging av nytt bygg til Lillehammer Samvirkelag i Storgata 86-88 i 1962.


Jevanord Hotell ble totalskadet i brann 25. mai 1960[13]. I 1960 ble flere av bygningene i Storgata 85 på Lilletorget revet[14][15], i forbindelse med brannen og med byggingen[16] av Hotell Kronen. Hotell Kronen ble åpnet 12. juni 1961, men ble nedlagt som hotell i september 1982.[17] [18]

Lillehammer Samvirkelag var byens ledende dagligvareforretning allerede før krigen. Gamlebygget ble revet og nye Domus i Storgata 86 ble åpnet i 1964. På det meste hadde Domus/Samvirkelaget 130-150 personer på lønningslista. Forretningen i sentrum ble lagt ned i 1984.[13]

1990-tallet

OL-monumentet med nedtellingsuret i 1992.

I forbindelse med OL i Lillehammer, ble det bygget et nedtellingsmonumentet i 1992.

2020-tallet

I 2023 var det mye anleggsarbeid i forbindelse med fornyelse av vann- og avløpsledninger og generell opprusting.[19]

Kilder

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Ordfører og fylkeskasserer Johan Svendsen taler ved avdukingen av statuen, Digitalt museum.
  2. ↑ Utsikt nordover Storgata fra taket på Victoria hotel, Lillehammer, Digitalt museum.
  3. ↑ Maihaugen, opptog over Mesnabrua, antakelig i 1908 med Victoria hotel i bakgrunnen, Digitalt museum.
  4. ↑ Lilletorget 17 mai 1930, Digitalt museum.
  5. ↑ 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 Vinterbilde fra Mesnabrua, Digitalt museum.
  6. ↑ Demonstrasjon på Lilletorget, Lillehammer, Digitalt museum.
  7. ↑ https://digitaltmuseum.no/021018400493/repro-demonstrasjon-pa-lilletorget-lillehammer
  8. ↑ https://digitaltmuseum.no/021018411420/repro-demonstrasjon-pa-lillletorget-1931
  9. ↑ Larsen, Knut Helge. Avishistorien : 1924-1997 : fra komité til GD. Utg. Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ https://www.gd.no/for-91-ar-siden-smalt-det-pa-lilletorget-sondag-blir-torvslaget-iscenesatt/s/5-18-1543691
  11. ↑ Gudbrandsdal Folkeblad 1931.11.09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Laagen 1931.11.09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  13. ↑ 13,0 13,1 https://www.faberghistorielag.no/bilder bilde 17
  14. ↑ https://digitaltmuseum.no/0210113948684/bygninger-til-nedriving-i-storgata-85-lillehammer-j-stensrud-hadde-forretning
  15. ↑ https://digitaltmuseum.no/0210113983828/det-lille-huset-i-storgata-85-lillehammer-under-riving
  16. ↑ https://digitaltmuseum.org/0210114711397/bygging-av-hotel-kronen-i-storgata-89-lillehammer-med-storgata-85-i-forgrunne
  17. ↑ https://digitaltmuseum.no/0210111797977/hotel-kronen-lillehammer-folkemasse
  18. ↑ https://digitaltmuseum.no/021015802825/apning-av-hotell-kronen-1961-hotell-lilletorget-statue-av-ludvig-wiese
  19. ↑ Lilletorger anleggsarbeid DigitaltMuseum. https://digitaltmuseum.no/0210114504260/lilletorget-lillehammer-anleggsarbeid-i-forbindelse-med-fornyelse-av-vann

Koordinater: 61.1176632° N 10.4645806° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lilletorget_(Lillehammer)&oldid=2715980»