Gamlevegen (Lillehammer)

Gamlevegen nærmest Lilletorget i 1968. Til venstre nr. 94 med bakerifilial for Harald Myhre og O. Holtlien kjøttforretning. Til høyre nr. 89B.

Gamlevegen er en veg i Lillehammer. Den har også blitt kalt Gamlegata, og er en del av den gamle Trondhjemske Kongevei. Før utbedringen på slutten av 1600‑tallet var veien en kløvvei. Litt før 1800-tallet ble veien modernisert, og den var den første ferdselsveien til og fra Lillehammer som var beregnet for kjøretøy. Pilegrimsleden fra Hamar følger Gamlevegen gjennom.

Historie

1700-tallet: opprinnelse og arbeidsplikt

Gamlevegen i 1929, sett nordover.

I 1772 ble strekningen mellom Lilletorget og Øyer grense delt i seks roder, og alle gardene i bygda hadde arbeidsplikt på veien. Den fulgte terrenget tett, var tung å trafikkere for vogner og slett ikke tilrettelagt for hjulredskap. Om vinteren ble derfor mye ferdsel flyttet inn langs Lågen.

1780-årene: ny riksveg

I 1780-årene ble den nye riksveien anlagt på begge sider av Mjøsa. På østsiden gikk vegen fra kirka opp til dagens Mesnabru, videre forbi gardene Bu, Holme, Hammerseng, Smestad og Storhove ned til Sundgarden. Derfra fortsatte den nordover forbi Brunlaug, Skog og til Isakstua ved Øyer grense. Deler av denne opprinnelige traseen er i dag forsvunnet under bybebyggelse og jernbanespor.

1850-tallet: omlegging og lokalveg

Mellom 1851 og 1854 ble hovedveien nord for Lillehammer lagt om til Storhove, og i 1857 nådde veganlegget Øyer grense. Gamlevegen falt deretter ut som lokalveg og beholdt sin tidligere, skrinne status. Mesnabrua ble rettet ut i flukt med Storgata, etter at den opprinnelig hadde fulgt Gamlevegens skrå linje.

1930-tallet: status som “ubyråkratisk” bygate

En avisartikkel I Gudbrandsdølen fra 1932 beskrev Gamlevegen som den eneste gaten sør for Tomtegaten som verken hadde vært regulert etter moderne planvedtak, utvidet eller gjenoppbygget etter ildebrann eller nedrivning under murtvangslovens servitutter. Den gamle bebyggelsen lå fortsatt på sin plass, med hus som Ambrosius–/Strætegården som fremdeles sto som pyntelige privathus. Bakkene, steinrøysa i Busbakken og småhusbebyggelsen nord for bygrensen vitnet om en gate som hadde vokst organisk fram uten statlige anleggspålegg.

Kilder

• Gamlevegen (Lillehammer) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
• Gate og gutu. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gudbrandsdølen 1932.01.11. 19320111. Digital versjon på Nettbiblioteket.