Elvegata (Lillehammer)

Elvegata er en historisk gate på sørsiden av Mesnaelva i Lillehammer, kjent for sin rike håndverks- og industrivirksomhet fra midten av 1800-tallet. Opprinnelig anlagt som ferdselsåre til kvernbruk og brenneri, var gata i sin glansperiode hjem til kobberslager, tekstilfargeri, skomakerverksteder og Aksjemølla – alt drevet av lokale pionerer som farverimester Tande og familien Skar. Den karakteristiske, høye pipen fra Lundgreens kobberhammer ble et landemerke, og Morterudmølla (senere Thor Bjerkes mølle) lever fortsatt videre som en del av Victoria Hotels bevarte grunnmur. I moderne tid har Elvegata utviklet seg til en livlig restaurant, bar og kafégate.

Elvegata i 2022.

Foto: Thor Bjerke

Navnehistorie

Elvegata i 1994.

Foto: Bjørnar Ingulfsen

Navnet Elvegata ble tidlig brukt om gata som ledet til byens brenneri, og skapte debatt om lokalpatriotisme og korrekt navnebruk. Ved en navnedåp en gang før 1932 ble det foreslått å ta i bruk Gutunavnet for en planlagt, moderne gate vest for Nymosvingen, men dette forslaget falt gjennom, og navnet Elvegata befestet seg som gateløpets historiske navn.

Historie

Elvegata oppsto som ferdselsåre langs elvekanten vest for den opprinnelige bykjernen, og ledet i gammel tid frem til flere kvernbruk. Aksjemølla, en videreføring av det tidligere Larsenmølla, ligger fortsatt som et vitnesbyrd om gateforløpets industrihistorie. I 1854 etablerte farverimester Tande tekstilfargeri i gata, og samme sted ble det reist en høy pipe, som senere kom til å stå som et markant landemerke.

I 1882 førte en kraftig vårflom tømmerfløtingens veiter med seg ut i elva, som samlet seg i store hauger under fossen – en begivenhet som engasjerte befolkningen i flere dager.

Tidligere virksomheter

• Kopperslager, blikkenslager, skomaker og skredder: På 1800- og tidlig 1900-tall var Elvegata byens håndverksgate, med en rekke verksteder og håndverksbedrifter.
• Tekstilfargeri og vevstue: Drevet av familien Skar fra 1868, og tidligere av farverimester Tande fra 1854.
• Lillehammer Brænderi og Bryggeri: Beliggende mot østenden, markerte bryggerivirksomheten byens eldste industrielle bedrift og var en viktig del av Elvegatetraseen.

• Morterudmølla (senere Thor Bjerkes mølle): Grunnmuren fra denne mølla er fremdeles bevart og integrert i Victoria Hotels kompleks.

Moderne utvikling

På 1990-tallet utviklet Elvegata seg til en pulserende restaurantgate, med restauranter, barer og kaféer som benyttet seg av den idylliske beliggenheten ved Mesnaelva. Initiativtakerne Arthur Buchardt og Trond Barth-Andersen stod sentralt i denne satsingen, som har gjort Elvegata til et populært samlingssted for både lokale og tilreisende.

Brannen i Storgata 81

Natt til søndag 22. januar 2017 rammet en kraftig brann det verneverdige trebygget Listadgården i Storgata 81, like ved Elvegata. Rundt kl. 04:00 utløste brannalarmen, men til tross for direkte kobling til brannstasjonen og innsats fra om lag 50 brannmenn, sto bygget ikke til å redde og ble beklageligvis totalskadd. Femten beboere mistet sine hjem, og to forretninger i første etasje gikk med i flammer, vann og røyk. Ingen liv gikk tapt, men brannårsaken ble senere knyttet til uforsiktig omgang med en lighter i påvirket tilstand, noe som illustrerer hvor sårbar eldre trebebyggelse er selv med moderne varsling og slokningsanlegg på plass.

Arkitektur og landemerker

• Den svære pipen: Bygget som del av kobberhammeren hos Lundgreens verksted (kalt «Hamarn») – et vannkraftdrevet anlegg grunnlagt av en svensk kobberslagersvend. Pipa er et av Elvegatas mest gjenkjennelige landemerker.
• Aksjemølla: Et tidlig kvernbruk som fortsatt står som en direkte fortsettelse av Larsenmølla, og vitner om Elvegatens rolle i lokal fløtnings- og kvernhistorie.
• Victoria Hotell: Hotellets anlegg omfatter restene av Morterudmølla, og viser hvordan eldre industriell infrastruktur er bevart i moderne byliv.

Se Også

• Lilletorget (Lillehammer)
• Gater og veger i Lillehammer kommune