Lillehammer Aktiemølle
Lillehammer Aktiemølle, kalt Mølla Hotell, og Aksjemøllen i nyere tid, ble grunnlagt i 1863 i Lillehammer da Gudbrand Larsen overtok en eksisterende mølle ved Mesnaelva for 500 spesidaler. Mølledriften ble opprinnelig drevet med overfallshjul, som utnyttet vannkraft.
I over 130 år var Lillehammer Aktiemølle sentralt i Lillehammers industrihistorie. Da driften ble avviklet sommeren 1991, var den den siste gjenværende møllebygningen i regionen. Den 36 meter høye bygningen, med sine 58 kornkamre, ble deretter ombygd til hotell i forkant av de olympiske vinterlekene i 1994 – og har siden stått som et synlig minne om byens mølletradisjon.
Historie
1800-tallet
I løpet av 1860- og 70-årene ble mølleanlegget betydelig oppgradert, og i 1870 solgte Larsen en halvpart av virksomheten til bakermester O.T. Myhre for 2000 spesidaler – en indikasjon på verdistigning og investering i anlegget. I 1884 solgte Myhre sin andel videre til mølleeier Sven Jensen. Etter Jensens død i 1900 ble både hans og Larsens andeler solgt til en ny gruppe eiere: kjøpmennene Thor og Ludvig Bergseng, B. Lundgaard og O. Farstad. Sistnevnte ble disponent, og kom til å spille en viktig rolle i moderniseringen av virksomheten. Det var trolig på denne tiden at navnet «Lillehammer Aktiemølle» ble tatt i bruk.
Modernisering og utvidelse
I løpet av 1900-tallet gjennomgikk Lillehammer Aktiemølle flere omfattende moderniseringer. Rundt 1900 ble det bygget nye kornkammer med tørke og valsestol for sikting av rug og hvetemel, og vannhjulet ble etter hvert erstattet av moderne turbiner.
I 1920 kjøpte brukseier John Rustad hele mølleanlegget, men solgte det videre allerede i 1922 til et aksjeselskap bestående av O. Fagstad, major Johs. Haave, gårdbruker Karl Lundgaard, advokat Folkvard Bugge og fru Anette Lundgaard. O. Fagstad ble disponent, mens Torbjørn Lundgaard ble ansatt som driftsbestyrer og senere som disponent, en stilling han innehadde til sin død.
På 1920-tallet ble virksomheten ytterligere utvidet og modernisert. I forbindelse med elektrifiseringen av driften etter ekspropriasjonen av Mesnafallene, ble det oppført nye lagerbygninger og den nedre kraftstasjonen ble tatt i bruk.
En avisartikkel fra 1928 forteller om betydelige forbedringer i hygienisk standard og maskinpark. Flere av de gamle maskinene ble kastet og erstattet med nytt utstyr som var mer tidsmessig. Blant annet ble det installert en ny såkalt skallemaskin, som fjernet agner og uønskede partikler. Renselinjer med vibrasjonsutskillere, sugeanlegg og moderne slager sikret at kornet ble renset for spiker, ståltrådstumper og til og med kubjeller. Et system for å skille ut metallstykker sørget for at fremmedelementer ikke forurenset melet.[1]
Møllens driftsbestyrer på denne tiden, Torbjørn Lundgaard, hadde ifølge artikkelen arbeidet målrettet for å heve standarden, og etter sommeren 1928 var anlegget nær fullstendig modernisert i alle ledd.[1]
Behovet for bedre tørkemuligheter og lagerkapasitet førte til byggingen av en moderne kornsilo i 1955. Den nye siloen hadde en kapasitet på 1000 tonn, og var utstyrt med automatisk mottak og korntørke. Virksomheten var omfattende: årlig produksjon lå på cirka 1500 tonn, i tillegg kom leidemaling (opptil 1000 tonn) og behandling av såkorn (omtrent 2000 tonn). Det ble også produsert fôrblandinger for lokale produsenter.
Arbeidet ved mølla kunne være hardt. Martin Ludvigsen, som jobbet der i 52 år, ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats. Han representerte en generasjon møllearbeidere kjent for sin arbeidsvilje og utholdenhet. Arbeidsdagene var lange – opptil 16 timer – og guttene som jobbet der bodde ofte i kvernkammerset under enkle forhold.
Fra mølle til hotell
Etter nesten 130 års drift ble mølledriften avviklet i 1991. Året etter ble eiendommen solgt, og lokalene ble ombygget til hotell etter initiativ fra arkitektfirmaet Halvorsen og Reine. Arkitektene ble inspirert av det spesielle bygget og dets historie, og ønsket å bevare bygningens særpreg.
Gjennom grundig restaurering ble de gamle møllebygningene forvandlet til et hotell med navn Mølla Hotell. Nisjer, gamle vinduer og maskineri ble bevart og integrert i interiøret, som en hyllest til byggets industrielle fortid. Hotellet stod ferdig i november 1992, i god tid før de olympiske vinterlekene i 1994. Mølla Hotel, nå Aksjemøllen, var totalrenovert i 2021.
Diverse mindre hendelser
- 1920-tallet
- Fra 1. april 1921 overtok Lillehammer Aktiemølle kunder og korn fra Sorgendal Mølle som da hadde opphørt virksomheten.[2]
- Den 10. desember 1923 var det et innbrudd i mølla.
- Den 12. november 1923 var en arbeider så uheldig å brekke armen. En møllesten skulle flyttes. Den veltet, og arbeideren fikk armen mellom steinen og en dør. Den skadde, som heter Kaspar Jensen, hadde nylig begynt i Aktiemøllen.[3]
Galleri
Lillehammer Aktiemølle i 1991.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Laagen 1928.10.04. 19281004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lillehammer Tilskuer 1921.03.21. 19210321. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Gudbrandsdølen 1923.11.13. 19231113. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Historien – mølledrift siden 1863 til 1991 på hjemmesidene til Aksjemøllen.