Sigurd Fougner
Sigurd Fougner (født 10. september 1879 i Østre Gausdal, død 18. februar 1959) var jurist, i en årrekke høyesterettsadvokat i hovedstaden, før han avsluttet karrièren som høyesterettsdommer fra 1937.
Familie
Sigurd Fougner var sønn av cand. theol. og folkehøgskolemann Frits Hansen (1841-1911) og Ingeborg Marie Heftye (1852-1894), som var datter av konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-1886), og ble gift i 1909 med Dagny Karen Anna, født Collett (1888-1974). Han var bror av Marie Fougner (1876-1948), som var hoffrøken hos dronning Maud 1906-1920.
Liv og virke
Sigurd Fougner var født i Gausdal, der faren fra 1874 hadde vært lærer ved Christopher Bruuns folkehøgskole på Vonheim. Han tok examen artium i 1897, og ble cand. jur. i 1901. Han var deretter edsvoren fullmektig i Nordre Jarlsberg 1901-1902, og hadde et studieopphold i utlandet 1903-1904.
Fougner var deretter advokatfullmektig i Kristiania 1905-1910, før han i 1911 etablerte seg som høyesterettsadvokat i hovedstaden. Han var i en årrekke i kompaniskap med advokatene Johan Bredal og Herman Christiansen, senere også med advokatene Ferdinand Schjelderup og Annæus Schjødt.
I 1938 ble Fougner utnevnt til høyesterettsdommer, etter å ha vært konstituert fra 1937. Han var høyesterettsdommer yrkeskarrieren ut. I 1945 var han førstevoterende under Høyesterettssaken mot Vidkun Quisling.
Fougner hadde en rekke verv, blant annet var han formann i Oslo Røde Kors 1933-1938, leder for Nationaltheatrets representantskap 1934-1938 og stortingsvalgt medlem av Den norske Industribanks representantskap fra 1936. Fra 1925 var han dessuten sensor ved juridisk eksamen.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Sigurd Fougner oppført sammen med foreldrene på adressen Meltzers gate 1 i Kristiania. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført som overrettssakfører sammen med kona Karen på adressen Oscars gate 71. I adresseboka for Oslo for 1927 er Fougner oppført som høyesterettsadvokat i firmaet Bredal, Fougner, Schjelderup og Schjødt, med kontoradresse Karl Johans gate 25, og med bostedsadresse Uranienborg terrasse 19. den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1946, da som høyesterettsdommer. I adresseboka for Oslo for 1955 er han oppført som forhenværende høyesterettsdommer på adressen Hoffsveien 18.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 19. februar 1959 (usignert), ble Sigurd Fougner omtalt slik (utdrag):
| Fougner viste seg å ha sjeldne forutsetninger som dommer i Høyesterett, som en glimrende teoretiker vel bevandret i jusens forskjelligste disipliner, og med et praktisk og virkelighetsnært skjønn som var oppøvet og skjerpet gjennom de mange år som praktiserende jurist. Høyesterettsdommer Fougner hadde en sjelden evne til å gripe det essentielle i en sak, og til å gi de rette adekvate uttrykk for sine meninger. Hans uttrykksform var blendende, og hans analyse av et problem noe av en juridisk opplevelse. | ||
Sigurd Fougner er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Høyesterettsdommer er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1946
- Adressebok for Oslo 1955
- Aftenposten 19. februar 1959, nekrolog over Sigurd Fougner (usignert).
- Hvem er Hvem 1948 om Sigurd Fougner
- Studentene fra 1897 : biografiske oplysninger samlet til 50-års jubileet 1947. Bergen 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sigurd H. Fougner i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Sigurd Fougner i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet