Nettverksanalyse

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Hjelp:Nettverksanalyse)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hvordan så nettverket til statsminister og trelasthander Peder Anker og de andre i Christianias handelspatrisiat ut? Hvordan brukte de uformelle sosiale bånd i sin virksomhet som embets- og kjøpmenn? Anker med sin hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792 av Jens Juel.

Nettverksanalyse, eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for komparasjon, i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.

Nettverk

Nettverk er et ord som møter oss over alt i dagens samfunn. Det snakkes om det moderne nettverkssamfunnet og hvor viktig det er å danne nettverk. All oppmerksomheten er et tegn på at bevisstheten omkring viktigheten av slike uformelle sosiale bånd har økt. Men begrepet blir imidlertid sjelden definert eller brukt i noe annet enn i generelle termer. Det er et ord snarere enn et begrep. Hvis det skal være et fruktbart verktøy i for historikere i en nettverksanalyse må de ha solid og egnet definisjon av bregrepet, som ikke er for vid og intetsigende, eller for snever og eksklusiv.

Historisk nettverksanalyse befinner seg et sted i krysningspunktet mellom sosialhistorie, politisk historie, mentalitetshistorie og kulturhistorie, og er inspirert av sosiologi. Enkelt sagt kan man si at nettverksbånd er uformelle sosiale relasjoner. Alle historikere som har undersøkt samfunn, elite, politikk eller tilgrensende emner i tidlig nytid, har implisitt drevet med nettverk. Det er klart at de har måttet forholde seg til rollen vennskap og andre uformelle bånd spilte, i hvert fall implisitt. Men eksplisitte studier kan gi et klarere fokus, og dermed kan belyse samfunnstrekk som ellers ville være underkommunisert.

«Nettverk» kan defineres som et sett av varige, uformelle og mellommenneskelige sosiale bånd (relasjoner, forbindelser). Det er oppbygd av aktører og båndene (relasjonene/forholdene) mellom dem. Nettverk betegner også en aktørs ulike bånd når man systematiser dem; som i et diagram eller når man tar for seg en aktørens ulike samlede bånd til andre aktører.

Nettverksanalyse

«Nettverksanalyse» er følgelig den systematiske undersøkelsen og analysen av slike uformelle sosiale relasjoner. Det er undersøkelser av båndenes form, art, styrke og varighet.

Et viktig moment innen nettverksanalysen er studieobjektet. En grunnleggende analytisk skillelinje går mellom egosentriske studier og helhetsstudier (whole network approach). Den første metoden tar utgangspunkt i en enkelt person, med vekt på typer og antall av sosiale relasjoner denne har. Den andre søker å studere et helt nettverk, ved å se på de sentrale båndene mellom aktører i et sosialt system, gjerne ved hjelp av et blokkdiagram.

En annen betydning av ordet nettverk som brukt av historikere og andre forekommer ofte i studier av kjøpmenn, der det brukes begrepet handelsnettverk. I denne betydningen er dette et geografisk begrep, som betegner en bys, handelsgruppes eller en kjøpmanns ulike handelsforbindelser på andre steder enn hjembyen. Denne betydningen må holdes separat fra det sosiale nettverksbegrepet definert over, som betegner uformelle sosiale relasjoner mellom sosiale aktører. Man må altså i slike tilfeller skille mellom sosiale nettverk og geografiske nettverk – skille form fra innhold.[1][2]

Studieobjektet

Høy: Objekter for nettverkanalyse har ofte vært medemmer av eliten på 16- og 1700-tallet. Sogneprest i Tingvoll Christen Quislin (1717-1775).
Og lav: Men metoden kan også med fordel brukes for undersøke arbeiderklassen på 1900-tallet. En analyse av familiebånd og foreningsaktivitet kan fortelle oss mye om hvordan deres liv var. Arbeidsstokken ved Lillestrøm Torvstrøfabrik i 1900.

I løpet av de siste 20 årene har historisk nettverksanalyse utviklet seg som et spennende felt på grensen mellom kulturhistorie, politisk historie og sosialhistorie. Det er særlig blitt benyttet av historikere som arbeider med middelalderen og tidlig nytid (perioden ca. 1500-1800).

Ifølge en rekke historikere kan tidlig nytid sies å ha vært noe nær en klassisk epoke for uformelle relasjoner i Europa. Kontinentet var gjennomvevd av et nett med personlige avhengighetsforhold, som var mye mer omfattende, strukturerte og viktige enn historikere lenge har vært klar over. Nettverkene løp i, utenfor og parallelt med staten; de formelle strukturene var ofte svake, mens de uformelle båndene var desto sterkere. Dessuten var det private og det offentlige ofte ennå ikke klart atskilt. Alt dette bidro til at uformelle bånd var viktige for maktutøvelse og sosialt liv generelt. 1800-tallet innebar i mange samfunn - også i Norge - en økt bevegelse mot byråkratisering og formalisering av statsstyret, noe som gjorde at netteverkene mistet mye sin politiske betydning og kraft - men selvsagt på ingen måte ikke all betydning. Det er dessuten også en gunstig og oversiktlig periode rent kildemessig for historikere. Det finnes nok kildemateriale som kan belyse uformelle sosiale relasjoner, mer enn det gjør for middelalderen, men ikke for mye, slik det kan være tilfelle i moderne historie, der aktører kan ha etterlatt seg tusenvis av brev og lange dagbøker i tillegg til andre kilder.

Men historisk nettverksanalyse er på ingen måte begrenset til før 1800. Det er i den senere tid likevel kommet flere historiske studier som har brukt nettverksanalyse på andre periode og samfunnslag enn eliten i tidlig nytid, som har vist at det er fruktbart også her. Men de krever at studieobjektet, enten det er en person eller en del av en persons virksomhet, en sosial gruppe eller et spesielt sted (by, bygd eller annet), er fruktbart for nettverksanalyse. At det er avgrenset og ikke er for stort eller uklart. Det er også viktig at det finnes nok kildemateriale som kan belyse sosiale relasjoner, men ikke for mye. Det er altså i lang høyere grad enn for historien før 1800, der historikeren oftest tar de kildene de finner, nødvendig for å stille opp gode og avgrensede problemstillinger.

Et godt eksempel på en slik studie er den svenske historikeren Johan Lundins avhandling Näten på Limhamn. Sociala relationer i ett lokalsamhälle 1870-1914. I denne beskriver Lundin hvordan Limhamn ved Malmö som vokste fra å være en liten søvnig fiskerlandsby til å bli en stor industriby, etter at det ble etablert en stor sementfabrikk ved stedet i 1870. Lundin gikk ut fra tanken om at et lokalsamfunn kunne ses som «en grupp individer förenade i ett nätverk av sociala relationer».[3] Ifølge ham er derfor nøkkelen til forståelse av dette objektet en studie av disse sosiale nettverkene som praksis (på mikronivå), hvor de sosiale strukturene (makronivået) ble skapt, reprodusert og endret over tid. For å gjøre dette brukte han både dagbøker og kilder fra foreningslivet i Limhamn.[4]

Samfunnsvitenskapelige røtter

Moderne nettverksanalyse har sin opprinnelse i tre miljøer i samfunnsvitenskaplig forskning i tiårene rundt den annen verdenskrig. På 1930-tallet studerte en gruppe av sosialpsykologer ved MIT og University of Michigan gruppedynamikk og utviklet den såkalte sosiometrien. Sosiale former ble studert med grafiske sosiogrammer der noder representerte individer og linjer viste relasjonene mellom individene. En videreutvikling av dette var feltteorien som beskrev relasjonene i konfigurasjoner og matematiske termer. Parallelt med dette pågikk lignende forskning av sosiologer og sosialantropologer ved Harvard. Dette miljøet utviklet klikkbegrepet, klikker er avgrensede uformelle undergrupper av individer i et nettverk som ble kontrastert med sosiale konfigurasjoner som familie, kirke, klasser osv. Det siste miljøet var en gruppe sosialantropologer i Manchester med A. R. Radcliffe-Brown i spissen. Disse kombinerte sosiometrien med sosiologiske begrep og mente at slektskap, klikker og lignende relasjoner burde ses som en uformell sfære av menneskelige samhandlinger, som de kalte nettverk.

På 50-tallet ble de tre tradisjonene sosiometri, sosiogram og klikker, ført sammen, videreutviklet og formalisert til et analyseverktøy av amerikanske forskere. Selve begrepet sosialt nettverk kom ikke i bruk før i 1954, da det ble myntet av den amerikanske antropologen J. A. Barnes – for øvrig i en studie av sosiale bånd i et norsk fiskevær.[5] Det ble etter hvert utviklet kvantitative matematiske modeller som illustrerte strukturelle relasjoner i en gruppe. Denne tradisjonen er blitt til det som i dag kalles formell nettverksanalyse der blant andre de amerikanske sosiologene Harrison White, Walter W. Powell og Mark S. Granovetter i dag er sentrale. Nettverksanalyse har i de senere tiår fått status som noe av et analytisk paradigme innen sosiologien.

Et viktig moment innen den formelle nettverksanalysen er studieobjektet. En grunnleggende analytisk skillelinje går mellom egosentriske studier og helhetsstudier (whole network approach). Den første metoden tar utgangspunkt i en enkelt person, med vekt på typer og antall av sosiale relasjoner denne har. Den andre søker å studere et helt nettverk, ved å se på de sentrale båndene mellom aktører i et sosialt system, gjerne ved hjelp av et blokkdiagram.[6][7]

Historisk nettverksanalyse

Det er særlig gjennom Walter W. Powell at formell nettverksanalyse har påvirket nettverksstudier i nordisk historieforskning. I sin artikkel «Neither market nor hierarchy: network form of organization» fra 1991 formulerer han tre idealtyper for organisering av menneskelig samhandling, marked, hierarki og nettverk. Powell teoretiserer over hva dette innebærer. Han mener at dette er en bedre modell enn å beskrive marked og hierarki som to forskjellige ender av en akse. Powell mener at denne tredelingen fanger opp en viktig forskjell:

Surely this patterned exchange looks more like a marriage than a one-night stand, but there is no marriage license, no common household, no pooling of assets. In the language I employ below, such an arrangement is neither a market transaction nor a hierarchical governance structure, but a separate different mode of organization, one with its own logic, a network.[8]

Powells nettverksbegrep kan kort defineres som uformelle langvarige relasjoner, i motsetning til markedets kortvarige og hierarkiets formelle og ofte institusjonaliserte bånd. Powell knytter sin nettverksteori til antropologen Marcel Mauss’ ide om gjensidighet og gaven samt sosiologen Niklas Luhmanns tanker om tillit.[8]

Uppsala-kretsen

Powells perspektiv ble så på 1990-tallet tatt opp og operasjonalisert av en gruppe yngre historikere i Uppsala i Sverige, bestående av Leos Müller, Niklas Stenlås og Ylva Hasselberg. De opponerte mot tidligere studier av samfunn og sosial mobilitet i Norden. Inspirert av annales-skolen la de vekt på kvantitative perspektiv og økonomiske faktorer.

Uppsala-historikerne argumenterte for at begrepet sosialt nettverk står for en ny måte å belyse og beskrive historiske hendelser, og at den formelle nettverksanalysen er for innrettet på nettverkenes form og geografiske utstrekning – ikke båndenes innhold og funksjon som burde være det vesentlige for en historiker. Powells idealtyper ga dem et verktøy for å definere og beskrive nettverk. De ønsket en kvalitativ nettverksanalyse i motsetning til en kvantitativ analyse.[9] Uppsala-kretsens særlige nyvinning var å kombinere Powells definisjon av nettverk med den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrep om kapital. Slik ble teorien et nyttig verktøy i historie. Kretsen brukte kapital til å beskrive hva som skjedde i et nettverk. Et nettverk er et forum for menneskelig samhandling, kapital er det som byttes innenfor det.[10]

Lund-Göteborg-kretsen

Uppsala-kretsen er blitt kritisert for å ha en for smal og elitepreget definisjon av nettverk og for å overse kvantitative metoders fruktbarhet. Flere historikere kritisk til kretsen har vært sentrert rundt universitetene i Lund og Göteborg. Solveig Fagerlund fra Lund undersøkte i sin doktorgrad utgitt i 2002 nettverket til kvinner fra lavere samfunnslag i Helsingborg rundt 1700. Hun fant at nettverksanalyse også er fruktbart i studiet av slike sosiale grupper. Hennes kildemateriale består hovedsakelig av tingbøker og kirkebøker, noe som skiller henne fra Uppsala-kretsen, som typisk har benyttet seg av brevsamlinger fra eliten. Fagerlund hevder at den holdningen om at man bare får svar på trivielle spørsmål ved en kvantitativ analyse, har ført til at nettverksanalyse nesten utelukkende er blitt foretatt ved hjelp av typer kildemateriale som sjeldent er bevart, og da som oftest bare stammer fra samfunnseliten. Lund-Göteborg-kretsen står for at historikere også kan lære av samfunnsvitenskaplig forskning. Kvantitativ og kvalitativ analyse bør heller ses på som komplementære metoder, alle nettverksanalyser inneholder oftest deler av de to.[11]

En ytterligere uenighet som skiller de to svenske tradisjonene er spørsmålet om det kan finnes hierarkiske relasjoner i nettverk. Uppsala-historikerne stod lenge for en stram definisjon av nettverksbegrepet; at det ikke finnes hierarkiske bånd i nettverk. De benekter ikke eksistensen av patron-klient-bånd og andre ulike relasjoner, men mener at dette må holdes utenfor. Lund-Göteborg-kretsen legger sterkere vekt på at Powells tredeling består av idealtyper og ikke er mulig å finne igjen rendyrkete, at det viktigste ved nettverk er dets uformelle karakter og at det i nettverk ofte finnes en situasjonsbestemt ulikhet. Dette støttes av en nærlesning av Powells 1991-artikkel, hvor han åpner for at statushierarki, som for eksempel patron-klient-relasjoner, kan finnes i nettverk. Det avgjørende skillet mellom nettverk og hierarki er graden av formalitet ikke likeverdighet. Nettverk har ikke formelle hierarkiske struktur, relasjonene er som Walter W. Powell skriver: «lighter on their feet».[12]

Av andre virksomme historikere i Lund-Göteborg-kretsen kan nevnes Irene Andersson, Ulrika Lagerlöf Nilsson, Tomas Nilson og Einar Hreinsson. Den siste behandler i sin doktoravhandling fra 2003 det familiebaserte embetsmannsnettverket på Island 1770-1870. Han fant blant annet at embetsmenn tenderte til å ta sin formelle posisjon inn i uformelle nettverk. Denne kretsens syn på nettverksbegrepet kommer klart frem i artikkelsamlingen Nätverk som social resurs, utgitt i 2004.[13][14]

Norge

‎Et egosentrert sosialt nettverk.

Powell-tradisjonen ble brakt til Norge av professor i historie ved NTNU i Trondheim Ida Bull, som i sin doktoravhandling fra 1998 De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet benyttet seg av Uppsala-kretsens kvalitative og Bourdieu-påvirkede nettverksbegrep som en av flere analysemetoder. Bull er i avhandlingen hovedsaklig opptatt av handelsnettverk og integrerer ikke politiske forbindelser i sin nettverksmodell. Hun begrenser sin undersøkelse på dette feltet til kjøpmennenes deltagelse i byens fattigvesen og indre styre. Avhandlingen er i hovedsak en familiebiografi som tar for seg næringsvirksomhetens sosiale aspekter for handelshusene hun studerer.[15]

I sin doktoravhandling Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750 fra 2008 behandler historikeren Ola Teige, virksom ved Universitetet i Oslo, flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tillegg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i Christiania hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte dem i handel og politikk.[16]

Også historikeren Bård Frydenlund, også han ved Universitetet i Oslo, bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på Østlandet i tiden rundt 1814. En av styrkene til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i København, de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vise seg å være svært verdifulle i 1814. [17] [18]

Nettopp for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den man handlet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å kunne kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd.

Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved Universitetet i Oslo brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er Carl Emil Vogts avhandling om Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,[19] den andre Per Jostein Ringsbys undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.[20]

Flere av forskerne som er aktive ved forskningsprosjeketet Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn ved Høgskulen i Volda arbeider med nettverksperspektiv og betydningen av uformelle sosiale relasjoner i sin undersøkelse av sosial interaksjon, kultumøter, mellom bønder og embetsmenn, selv om de ikke nødvendigvis bedriver nettverksanalyse etter en "powellsk" modell. Prosjektet er blant annet ute etter å få øye på de nettverksbåndene som embetsmenn, bønder og husmenn hadde til hverandre i små norske lokalsmfunn i tidlig nytid.[21]

Annen historisk nettverksanalyse

En rekke andre norske og nordiske historikere har vært opptatt av uformelle sosiale forbindelser og nettverk, eller hatt slike strukturer som studieobjekt, uten å være inspirert av sosiologi eller dra veksler på formell nettverksanalyse. Dette gjelder særlig de som har studert bysamfunn, kjøpmannsfamilier og handelshus i tidlig nytid. Blant disse finner man navn som Knut Sprauten, Tore Pryser, Gunner Lind og Øystein Rian.

Sprautens artikkel «Hans Hornemann; med embetsverket i lomma» er en god analyse av en eliteaktørs nettverk rundt 1750. Sprauten viser hvordan storkjøpmannen Hans Hornemann i Trondheim systematisk dyrket vennskapsbånd med sosialt likeverdige embetsmenn og slik skaffet seg betydelig uformell makt. Spesielt viktig var forbindelsen til embetsmannen Jacob Benzon i København (som senere blant annet var stattholder i Norge).[22]

Rian har i en lang rekke studier påpekt de dansk-norske elitenettverkenes betydning i Norge i tidlig nytid. Han har også flere steder diskutert problematikken i forbindelse med studier av elitens ekteskapsmønster. Rian viser også at det i det dansk-norske adelsveldet før 1660 snarere var regelen enn unntaket at det i statsadministrasjonen var parallelle hierarkiske og personlige bånd. De adelige lensherrene i Norge ansatte jevnlig sine klienter som fogder og hadde store nett av klienter (ofte unge dansker) i sine områder. I sin bok om Bratsberg amt (Telemark) på 1600-tallet har han også vist hvordan ekteskap tjente som en elitedannende faktor. Han tar blant annet for seg hvordan innflyttede danske embetsmenn bygde seg en posisjon ved hjelp av målrettede ekteskapsallianser. En innflytter kunne få et «ferdig» nettverk gjennom konas familie. Han byttet sin økonomiske og kulturelle kapital mot den nye ektefellens sosiale kapital. Slektskap og forretningsforbindelser var to av de viktigste båndene som bandt eliten i de norske byene sammen til en gruppe.[23] [24] [25]

Danske Lind står for en av rendyrket kvalitativ og geografisk metode inspirert av sosiologiens formelle nettverksanalyse.[26] Utenfor embetsstanden og kjøpmannsstanden er Tore Prysers sosialhistoriske hovedoppgave fra 1974 om Thranitterbevegelsen i Ullensaker trolig det enste eksemplet på et slikt perspektiv, om enn bare implisitt.[27]

Kritikk av nettverksanalyse

Brev og dagbøker er gode kilder om en persons sosiale nettverk. Brev fra Bjørnstjerne Bjørnson til Alf Mjøen skrevet i 1897.

Den tyske historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.[28] [29]

Den «Powellske» nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler «economic exchange». Den danske historikeren Gunner Lind har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en historiker dermed går glipp av mye som kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse.[30] Ola Teige forsvarer i sin avhandling fra 2008 likevel bruken av nettverksanalyse også når det gjelder å studere sosiale relasjoner. Han argumenterer for at når Bourdieus kapitalbgrep ble trukket inn, så innebærer det at man jo studerer en form for ikke-materiell kapitalutveksling, som med fordel kan studeres med Powells modell for økonomisk utveksling. Dessuten mener han at de mange arbeidene fra Sverige og Norge har vist at metoden er gjennomførbar og fruktbar også i sosialhistorien.[31]

En annen kritikk, eller snarere utfordring, som er rettet mot nettverksforskningen er dens sosiale slagside. Det vil si at det som oftest er eliten som undersøkes. Dette har flere årsaker, ikke minst det at det er lettere å finne kilder som omtaler uformelle sosiale relasjoner når det gjelder eliten enn for allmuen. De svenske historikerene Linda Oja og Karin Sennefelt peker på nettopp dette i en artikkel i (Svensk) Historisk tidsskrift hvor de etterlyser større bevissthet rundt perspektivvalg og det å gi også allmuen en plass i det historikere skriver om tidlig nytid. Ifølge disse to har nettverksforskningen bidratt med spennende og nyskapende resultater, den har blant annet:

[..] blottlagt en tidigare ofta förbisedd dimension i människors tillvaro och bland annat givit oss nya sätt att förstå sociala relationer och förklara historisk förändring [...] Dessa studier väcker många frågor om hur sociala nätverk såg ut och fungerade bland lägre sociala skikt, och vilka likheter, skillnader och samband som kan ha funnits mellan nätverken i olika delar av samhället.[32]

Men dette gjelder desverre nesten utelukkende for eliten og Oja og Senenfeldt ønsker derfor at dette perspektivet, i den grad det er mulig, også brukes på andre samfunnslag: "Temat är dock för viktigt och intressant för att inte utvecklas vidare".

Typer nettverksrelasjoner

Hvilke ulike typer nettverksbånd kan man si at det er? Det må variere fra undersøkelse til undersøkelse. De amerikanske sosiologene John Padgett og Christopher Ansell opererer med fire hovedtyper nettverksrelasjoner i sin berømte artikkel fra 1973 om elitens nettverk i Firenze på 1400-tallet: Robust action and the rise of the Medici. Det er 1) Ekteskapsrelasjoner (slektskap), 2) Økonomiske relasjoner (handelsbånd, handelspartnerskap, bankvirksomhet og deleierskap av eiendom), 3) Politiske relasjoner (patron-klient-bånd og personlige lån) og 4. Personlige bånd (vennskap og kausjonsbånd).[33] I sin undersøkelse fra samme periode, men om et annet type samfunn (lavadelen i Västergötland i senmiddelalderen), bruker den svenske historikeren Tomas Småberg tre lignende kategorier: Ekteskap, patron-klient-relasjoner og vennskap.[34]

I sin doktoravhandling fra 2008, som tar for seg eliten i Norge på 16-1700-tallet, setter Ola Teige opp fire typer idealtypiske nettverksbånd: 1. slektskap (familie og svogerskap), 2. Vennskap (vennskap, kausjonsbånd), 3. Økonomiske relasjoner (faste handelsbånd, partnerskap, deleierskap) og 4. Patron-klient-bånd.

En patron-klient-relasjon er en uformell og uskrevet pakt mellom to enkeltpersoner av ulik status, som legger vekt på et ulikt, men gjensidig, bytte av tjenester og ressurser mellom dem. Patronens makt og ressurser byttes mot klientens tjeneste og lojalitet. Der er et varig forhold, med mer enn en enkel isolert utveksling. Lojalitet binder partene sammen, men graden av lojalitet, forpliktelse og stabilitet varier med forholdet. Forståelsen mellom partene er individuell og uskrevet (altså uformell), skjønt den ofte kunne være ritualisert. En patron kunne ha flere klienter, men det er også en klient kunne ha flere patroner, bytte patroner flere ganger i løpet av sin karriere.[35]

Vennskap skilles fra patron-klient-forhold ved å være en uformell og sosialt noenlunde likeverdig relasjon. Grovt sett kan man si at det finnes to typer vennskap: Emosjonelle og instrumentelle. Instrumentelle vennskap er forbindelser hvor personer på samme sosiale nivå har inngått en allianse for å hjelpe hverandre. Det er en viktig forskjell i forhold til den vanlige definisjonen av vennskap i dagens samfunn, som er et emosjonelt vennskap. Teige argumenter for at det er vanskelig og egentlig ikke ønskelig å skille mellom disse to ytterpunktene da det er umulig for en observatør på utsiden å si hvor mye ekte følelser det er i et vennskap, hva som er kynisme eller hvor det ene ender og det andre begynner.[36]

Aspekter ved nettverksrelasjoner

Vi har nå sett på ulike typer nettverksbånd, i ulike historiske sammenhenger, det vi si hvordan netteverket og båndene kan sies å ha sett ut. Men for historikere og lokalhistorikere melder det seg da flere spørsmål knyttet til hvordan disse relasjonene ble brukt og hva de inneholdt. Å få klarhet i dette er et viktig ledd i en kvalitativ historisk nettverksanalyse

Styrke

Det viktigste og sterkeste nettverksbåndet er selvsagt familiebånd. Peder, Torborg og Edvard Leirdal fra Skattum på Østre Toten, bilde tatt ca. 1920 (ukjent fotograf).

Den amerikanske sosiologen Mark S. Granovetter lanserte i en artikkel i 1973, «The strength of weak ties», begrepsparet sterke/svake bånd. Han hevdet der at forskere som foretok en nettverksanalyse burde dele aktørers bånd i sterke og svake bånd. «Styrke» i slike bånd er en kombinasjon avmengden tid og graden av intimitet, følelsemessig intensitet og gjensidig utveksling av tjenester mellom aktører. Disse faktorene er selvfølgelig innbyrdes avhengige av hverandre.

De fleste observatører kan likevel, rent intuitivt, være enige om hva som er et svakt og et sterkt bånd. En rekke antropologer har hevdet at det å ha flere typer bånd i en mellommenneskelig relasjon indikerer sterke bånd. Men dette kan ikke brukes som et avgjørende kjennetegn, da det finnes sterke bånd med bare en type relasjon, som familiebånd. Granovetter opererer med et effektivt nettverk, familie og nære venner - altså sterke bånd, og et utvidet nettverk med flyktigere bekjente, svake bånd. Han konkluderer i sin artikkel med at sterke bånd ikke nødvendigvis er de viktigste. De svake bånds styrke er utstrekningen og antallet. Det er viktig i et effektivt nettverk å ha en god balanse mellom et sterkt nettverk man kan stole på og et utvidet nettverk med mange kontakter.

Et godt eksempel på fruktbarheten i det å undersøke sosiale bånds styrke finner vi i islandske Auður Magnúsdóttirs doktorgradsavhandling om friller og fruers rolle i stormenns nettverksbygging på Island 1180-1270. Hun kontrasterer ekteskapets likeverdige sterke bånd (ofte allianser mellom ulike elitefamilier) med frillevesenets svake bånd. Hva var viktigst? Auður konkluderer med at de to ulike typene parforhold spilte like stor rolle. I høvdingenes bånd til sine frillers familie var det innebygd en klar ulikhet, relasjonen var dermed trygg og lite sårbar for lojalitetskonflikter. Frillens familie kunne bare være lojal mot én stormann. Det motsatte var tilfelle med stormenns horisontale svogerbånd, søskenflokkene kunne være store og lojaliteten splittet. Det var mange aktører med lik sosial status og pretensjoner om makt, noe som førte til fragmentering og konflikter. De sterke båndene forpliktet, mens svake bånd ikke innebar samme sterke forpliktelsene. Det kan i visse tilfeller være en fordel. På den annen side kan det å ikke ha sterke bånd føre til at en aktør ikke har noen å snu seg til i krisetider.[37] [38]

Informasjon

En av fordelene med et nettverk er informasjonsflyt, at en aktør får tilgang til informasjon sikkert og rakst. Før moderne tid var dette særlig viktig for kjøpmenn og andre som drev med handel, da det reduserte transaksjonskostnadene ved handel. Kjennskap til nyheter som påvirket handelen var viktig, for eksempel fenomener som kriger, priser, reguleringer og uår. Nyhetsformidlingen i tidlig nytid var dessuten dårlig utviklet og det var derfor viktig å ha bånd til gode nyhetskilder som man stolte på. Dette gjaldt ikke bare for kjøpmannseliten i Norge, som holdt til i en geografisk og kommunikasjonsmessig periferi, men også for embetsmenn og andre politiske aktører. For de siste gjaldt det spesielt kjennskap til ledige embeter.[12]

Den omtalte artikkelen av Granovetter handler først og fremst om å undersøke slik informasjonsflyt. Svake bånd kan spenne over større distanse både sosialt og geografisk. Det skyldes at fjernere bekjente til en aktør har større sjanse for å bevege seg i andre sirkler enn denne selv og å ha tilgang til annen informasjon. Mer enn de han har sterke bånd til, som vanligvis beveger seg i samme sirkler som ham. På den annen side er informasjon som kommer fra venner tykkere og mer til å stole på. Å bare ha sterke bånd kan dermed føre til isolasjon. Det som teller er et vidt og forgrenet utvidet nettverk. Svake bånd kan fungere som en nettverksbro, et bånd som utgjør den eneste linken mellom to nettverk og kanal for informasjon mellom dem.[37]

Megling

Et annet fruktbart begrep, også dette hentet fra samfunnsvitenskapene, er megling. Begrepet har særlig blitt brukt i studier av patron-klient-forhold i Europa, og særlig i England. Det går i litteraturen under flere navn, og kalles både for «sponsorship», «brokerage», eller «secondary patronage». Svenske forskere bruker gjerne det nøytrale ordet «sponsorer» om slike aktører, mens fenomenet i dansk historieforskning gjerne omtales som «mægling». På norsk brukes også megling, da dette griper essensen i begrepet: En markedsorientert formidling av tilgang og ressurser i et nettverk.

En megler er en mellommann i et nettevrk. Han eller hun formidler bytte av tjenester, forskjellige former for kapital, informasjon, osv. mellom to ulike aktører, som er skilt av geografisk eller sosial avstand. Han fører aktører sammen og bidrar til forhandlingene når ressursene byttes. En megler kan være en venn, slektning, klient eller patron, eller en patronen hadde et slikt bånd til. Han kan formidle oppover eller nedover sosialt. Dette tar ofte form av sekundære patroner, at en klients patron selv er klient hos en patron høyere opp på rangstigen. Det som skiller meglere fra agenter og lobbyister er at de har egne ressurser som de kan bidra med i transaksjonen. Ressursutvekslinger av denne typen kan ofte skape, eller gli over i korrupsjon. Spesielt når det er korte transaksjoner der tilgang blir byttet mot penger, og ikke et langvarig forhold. Slik sett er megling en rolle eller en funksjon i et nettverk, ikke en egen type nettverksrelasjon.

I europeiske stater i tidlig nytid kunne meglere spille viktige roller i å knytte regionale maktstrukturer til konge og sentraladministrasjon. De mobiliserte støtte for kongen og hans ministere hos den lokale eliten ved å kanalisere kongens gunst og patronasje til venner og klientell i periferien, i bytte mot støtte eller informasjon. Dermed ble kongemakten den største patronen, ikke lokale stormenn. Motsatt vei, fra periferien mot sentrum, ga meglere tilgang til kretsen rundt kongen som hadde stor innflytelse på embetsansettelser og andre viktige saker. For embetssøkere og medlemmer av en lokal elite uten egne bekjentskaper nær kongen og maktens sete, var det nyttig å kjenne en med tilgang til stormenn eller kongen som kunne legge inn et ”godt ord et godt sted”.

I norsk sammenheng viser Knut Sprautens artikkel om den rike og og mektige kjøpmannen Hans Hornemann i Trondheim på 1750-tallet et godt eksempel på hvordan en megler kunne fungere under eneveldet. Sprauten tar for seg Hornemann og det han kaller kjøpmannens «forbindelser» eller «kontakter» i det sentrale embetsverket i København. Han hadde med sine gode kontakter betydelig innflytelse der, og satt med den nødvendige ekspertise omkring prosedyrer og fremgangsmåter. Han kunne derfor skaffe seg selv og de av sine venner og familie han formidlet for gunstige vedtak. Sprauten konkluderer med at de trønderske storborgernes sterke stilling gjorde dem til viktige alliansepartnere for den dansk-norske staten, som dermed slapp å bygge ut et sterkere regionalt styringsapparat.[35] [22] [39]

Les mer

Gjord Andersens selvsikre signatur.
Foto: Riksarkivet

For de som ønsker å lære mer om nettverk og nettverksanalyse er artikkelsamlingen Nätverk som social resurs fra 2003 en god introduksjon til emnet. I tillegg til et teoretisk og metodisk introduksjonskapittel har den flere gode smakebiter på nettverksanalyse i praksis, som dessuten er hentet fra ulike perioder og sammenhenger.[40] En annen god sammenfatning finnes i artikkelsamlingen Sociala nätverk och fält fra 2002. Begge disse bøkene er redigert av svenske historikere i tradisjonen inspirert av Walter W. Powell.[41]

En mer teoretisk og «ikke-Powellsk» inngangsport finner man i Charles Wetherells oversiktsartikkel «Historical Social Network Analysis» fra 1998.[42]

Ola Teiges doktoravhandling fra 2008 inneholder også en lengre historiografisk avsnitt om nettverksteori. Han gjennomgår også teorien og setter opp en praktisk modell som kan brukes på norske samfunn på 16-1700-tallet. Avhandlingen har også tre delstudier som viser hvordan nettverksanalyser utføres i praksis. Den første omhandler den rike og mektige trelasthandleren Gjord Andersen, som var en av de ledende innen Christiania-eliten rundt 1700. Den andre er av Andersens fullmektig, den sønderjyske innvandreren Peter Høyer og hans mislykkede kamp for å etablere seg i denne eliten. Og den tredje omhandler embetsmennen som var tollere i byen mellom 1680 og 1750; deres nettverk og hvordan de brukte det i sin embetsgjerning.

Teiges avhandling viser at Christiania ca. 1680-1750 hadde en relativt liten elite sammensatt av de ledende kjøpmennene og embetsmennene i byen. Det var et sammenhengende sosialt rom med liten grad av sosialt skille mellom de to stendene. Nettverkene deres var i tillegg til horisontale, også sterkt preget av vertikale relasjoner. Han påviste også hvordan aktører i Christiania brukte det å bygge nettverksrelasjoner til stormenn som en del av deres politiske virksomhet. Det var en metode for påvirke beslutningsprosessene i hovedstaden København.[43]

Litteratur

  • Andersson, G., Larsson, E. og Winton, P. (red.), Med börd, svärd och pengar. Eliters manifestation, maktutövning och reproduktion 1650-1900, Uppsala 2003.
  • Aronsson, P., Fagerlund, S. og Samuelsson, J. (red.), Nätverk i historisk forskning – metafor, metod eller teori, Växjö 1999.
  • Fagerlund, Solveig, Handel og vandel. Vardagslivets sociala struktur ur et kvinnoperspektiv. Helsingborg ca 1680-1709, Lund 2002.
  • Gunneriusson, Håkan (red.), Sociala nätverk och fält, Uppsala 2002.
  • Granovetter, Mark S., «The strength of weak ties», American Journal of Sociology, vol. 8 nr. 6, Chicago 1973.
  • Hreinsson, Einar og Nilson,Tomas (red.), Nätverk som social resurs. Historiske exempel, Lund 2003.
  • Kettering, Sharon, Patrons, Brokers and Clients in Seventeenth Century France, New York 1986.
  • Lundin, Johan, Näten på Limhamn. Sociala relationer i ett lokalsamhälle 1870-1914, doktoravhandling i historie, Lunds Universitetet, 2007.
  • Powell, Walter W., «Neither market nor hierarchy: network form of organization», i Thompson, G., Frances, J., Levačić, R. og Mitchell, J. (ed.), Markets, hierarchies and networks. The coordination of social life, London 1991.
  • Müller, Leos, The merchant houses of Stockholm, c. 1640-1800: a comparative study of early-modern entrepreneurial behavior, Uppsala 1998.
  • Rian, Øystein, Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt. Oslo 1997.
  • Teige, Ola, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750, doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.
  • Teige, Ola, «Nettverk: en introduksjon til historisk nettverksanalyse», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, b. 43 (2013), s. 139-157.
  • Weidling, Tor, «Ætt og klient. Slektskapets betydning for karriere i tidlig nytid», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, b. 38 (2002), s. 81-98.
  • Wetherell, Charles, «Historical Social Network Analysis», i International Review of Social History, vol. 43 (Cambridge 1998), (Supplement 6, New Methods for Social History).
  • Wolf, Eric R., «Kinship, friendship, and patron-client relations in complex societies», i Schmidt, Steffen W. (ed.), Friends, followers and factions: a reader in political Clientilism, Berkeley 1977.

Referanser

  1. Powell, Walter W., «Neither market nor hierarchy: network form of organization», i Thompson, G., Frances, J., Levačić, R. og Mitchell, J. (ed.), Markets, hierarchies and networks. The coordination of social life, London 1991, s. 264-276.
  2. Subrahmanyam, Sanjay (ed.), Merchant networks in the Early Modern world, Aldershot 1996
  3. Lunds universitets publikationer, Näten på Limhamn
  4. Lundin, Johan, Näten på Limhamn. Sociala relationer i ett lokalsamhälle 1870-1914, doktoravhandling Lunds Universitetet, 2007.
  5. Barnes, J. A. «Class and Committees in a Norwegian Island Parish», Human Relations 7 (1954), s. 39-58
  6. Wetherell, Charles, «Historical Social Network Analysis», i International Review of Social History, vol. 43 (Cambridge 1998), (Supplement 6, New Methods for Social History), s. 126-127
  7. Simonsson, Örjan, «Nätverk och rum», i Aronsson, P., Fagerlund, S. og Samuelsson, J. (red.), Nätverk i historisk forskning – metafor, metod eller teori, Växjö 1999, s. 7.
  8. 8,0 8,1 Powell 1991, s. 269.
  9. Hasselberg, Ylva, «Nätverk är ingen tebjudning!», i Aronsson et al 1999, s. 12-17.
  10. Gunneriusson, Håkan (red.), Sociala nätverk och fält, Uppsala 2002.
  11. Fagerlund, Solveig, Handel og vandel. Vardagslivets sociala struktur ur et kvinnoperspektiv. Helsingborg ca 1680-1709, Lund 2002.
  12. 12,0 12,1 Powell 1991, s. 271-272.
  13. Hreinsson, Einar, Nätverk och nepotism, Den regionala förvaltningen på Island 1770-1870, Göteborg 2003
  14. Hreinsson, Einar og Nilson,Tomas (red.), Nätverk som social resurs. Historiske exempel, Lund 2003
  15. Bull, Ida, De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet:slekt, hushold og forretning, Trondheim 1998, s. 183, 256-60 og 290.
  16. Teige, Ola, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750, doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.
  17. Frydenlund, Bård, Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører, Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.
  18. Frydenlund, Bård, Stormannen Peder Anker, Oslo 2009.
  19. Vogt, Carl Emil, Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930, doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010
  20. Ringsby, Per Jostein, 40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922, doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.
  21. Kulturperspektiv på møtet mellom bønder og embetsmenn
  22. 22,0 22,1 Sprauten, Knut «Hans Hornemann; med embetsverket i lomma», i Årbok for Trøndelag folkemuseum, Sverresborg 1993, s. 37-42.
  23. Rian, Øystein, «Giftemål og familie som elitedannende faktorer i 1600-tallets Bratsberg», Historisk tidsskrift 4/1990, s. 471-83
  24. Rian, Øystein, Embetsstanden i dansketida, Oslo 2003, s. 17, 57-61, 108 og 124-25
  25. Rian, Øystein, Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt, Oslo 1997.
  26. Lind, Gunner, «Great friends and small friends: Clientilism and the power elite», i Reinhard, Wolfgang (ed.), Power elites and state building, Oxford 1996.
  27. Pryser, Tore, Thranittene i Ullensaker: en sosialhistorisk analyse, Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, Oslo 1974.
  28. Droste, Heiko, «A diplomat’s network in 17th century Sweden», Bidrag til det 24. Nordiske historikermøde, Aarhus 2001
  29. Lind, Gunner, «Introduktion til formel netværksanalyse», i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.
  30. Lind, Gunner, «Bokmelding: Ola Teige, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750», i Historisk tidsskrift, b. 88, nr. 3, Oslo 2009, s. 493-496.
  31. Teige 2008, s. 22.
  32. Oja, Linda og Sennefelt, Karin, "En ny historia varifrån? Om perspektivvalet i forskning om tidigmodern tid", (Svensk) Historisk tidsskrift, b. 126, nr. 4, 2006, s. 806.
  33. Padgett, John F. og Ansell, Christopher, K., «Robust Action and the Rise of the Medici», American Journal of Sociology, vol. 98 nr. 6, Chicago 1973, s. 1265-1266.
  34. Småberg, Tomas, Lokal makt och lokala nätverk. En undersökning kring det medeltida frälsets nätverk i Västergötland ca 1390-1520, i Hreinsson og Nilson 2003, s. 85.
  35. 35,0 35,1 Kettering, Sharon, Patrons, Brokers and Clients in Seventeenth Century France, New York 1986, s. 3-39 og 232-238.
  36. Teige 2008, s. 23-28.
  37. 37,0 37,1 Granovetter, Mark S., «The strength of weak ties», American Journal of Sociology, vol. 8 nr. 6, Chicago 1973, s. 1360-1380.
  38. Auður Magnúsdóttir, «Älskas, giftas, stötta, slåss. Om svaga och starka länkar som politisk resurs på Island 1180-1270», i Hreinsson og Nilson 2003, s. 66-67.
  39. Wolf, Eric R., «Kinship, friendship, and patron-client relations in complex societies», i Schmidt, Steffen W. (ed.), Friends, followers and factions: a reader in political Clientilism, Berkeley 1977.
  40. Hreinsson og Nilson 2003.
  41. Gunneriusson 2002.
  42. Wetherell 1998.
  43. Teige 2008.