Hieronymus Heyerdahl (1773–1847)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.

Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847 på Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år.

Bakgrunn, oppvekst og utdanning

Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.

Ekteskap og tidlig karriere: Ringsaker, Kongsberg, Toten, Tønsberg

Tilbake i Norge ble han i 1795 personellkapellan i Ringsaker. Han møtte der Sophie Fredrikke Schwabe, som han gifta seg med i 1799. Hennes far, kammerråd Johan Friderich Schwabe, var den siste lagmannen på Opplanda. Paret fikk tolv barn, hvorav elleve vokste opp, og det er stor etterslekt etter Heyerdahl. Han hadde forøvrig også en sønn født utenfor ekteskap, som han fikk med Anne Kristiansdotter Berby i Rakkestad i 1790. Samme år som Heyerdahl ble gift ble han utnevnt til personellkapellan på Kongsberg under prost Berg. Han benytta da muligheten til å studere mineralogi med overbergamtassessor Jens Esmark.

I 1800 ble han utnevnt til residerende kapellan i Toten prestegjeld, etter å ha søkt seg bort fra Kongsberg. Årsaken skal ha vært økonomi; det var dyrt å leve på Kongsberg med en stor familie. Det må ha tatt tid før hele familien klarte å flytte, for i folketellinga 1801 står han som losjerende på kapellangarden Sostad på Toten, mens kona og deres første barn bodde hos hennes far på Ringsaker. På Toten drev Heyerdahl for egen regning et skolelærerseminar. På gravminnet hans er det nevnt at han var den første seminarlærer for bondestanden i Norge. Ved siden av presteembetet og seminaret fant han også tid til å drive naturvitenskapelige studier. I 1807 søkte han om stillingen som sokneprest på Toten, men den gikk i stedet til soknepresten i Tønsberg.

Sokneprest i Stjørdal. Eidsvollsmann

I 1812 ble Heyerdahl sokneprest i Stjørdal, et embete han hadde helt til 1835. Det var der han befant seg da han i 1814 ble valgt som en av representantene for Nordre Trondhjems amt til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han ble valgt som valgmann for Stjørdal, og står som første underskriver på adresse og fullmakt fra Stjørdal. Under forhandlingene gjorde han lite ut av seg med tanke på hvor kunnskapsrik han var. Han regnes med til Selvstendighetspartiet. Jacob Aall ga ham rosende omtale i sin dagbok fra Eidsvollforhandlingene, men forteller også at han var beskjeden og fryktsom, og nesten aldri tok ordet. Selv om Toten hadde vært gunstigere enn Kongsberg økonomisk sett, hadde Heyerdahl det fortsatt trangt. Flyttinga til Stjørdal måtte han betale for selv, og i tillegg kom pengereduksjonen i 1812 som førte til at verdien på riksdaleren sank. Prestegården hadde hatt misvekst i flere år, så det var ikke lett å få noe ut av jorda da han kom dit. Også i Stjørdal drev han ved siden av presteembetet med studier. Spesielt viktig i denne perioden var potetdyrking. Dette ser ut til å ha bedret på hans dårlige økonomi, og å ha vært et eksempel for lokale bønder i en tid hvor det fortsatt var skepsis mot poteter. Han skal ha fått gode avlinger ved å flytte potetjordet rundt og drive vekselbruk med andre planter. Blant annet gjorde han forsøk med timotei. I prestegårdskirken ved Værnes kirke finner man en plakett som ble satt opp i 2013 til minne om at Heyerdahl anla den flotte hagen i 1825.

Sokneprest i Gran på Hadeland

I 1835 ble han sokneprest på Gran, og der ble han værende til sin død i 1847. Han hadde søkt om embetet på en uvanlig måte: Da Karl III Johan reiste gjennom bygda i 1835 fikk Heyerdahl anledning til å snakke med kongen, og ba om et større kall lenger sør. Det har også blitt hevda at Heyerdahl hadde latt falle en del krasse replikker som førte til at han kom på kant med stjørdalingene. Bygdebøkene fra Stjørdal omtaler ham blant annet som tørr og som en overklassemann som ikke passa inn i lokalsamfunnet[1]. På Gran fant han seg bedre til rette. I 1901 lot kommunen reise et minnesmerke over ham, og selv om han representerte Nordre Trondhjems amt regnes hadelendingene ham ofte som sin eidsvollsmann. Mens mange av eidsvollsmennene fortsatte med en politisk karriere ble Heyerdahl bare valgt som andre varamann for Nordre Trondhjems amt i 1827, og han trakk svært sjelden fram at han hadde vært med på Riksforsamlinga.

Teolog og topografisk forfatter

Som prest gjorde han seg bemerka blant annet ved å være motstander av at kirken skulle straffe verdslige forseelser og ved å være åpen for lekmannsvirksomhet i kirken. Han fikk stort sett gode attester som predikant fra sine overordna, og i 1810 fikk han tillatelse til selv å velge prekentekster under gudstjenestene. Et unntak er biskop Bugge i Nidaros, som mente han var «maadelig uden synderlige Gaver»[2]. Dessverre er ingen av hans prekener eller andre teologiske arbeider bevart. Bare en setning, som angivelige skal ha avslutta en preken, er sitert i noen kilder: «Lyksalig er den Mand, der har en potetager, som ligger mot syd.»[3]. En merkverdighet ved Heyerdahl er at han ikke klarte å preke dersom han så sin kone og deres barn i kirka, så de måtte snike seg inn etter at gudstjenesten hadde begynt og gjemme seg blant de andre så han ikke la merke til dem.

Hans vitenskapelige bestrebelser ble også lagt merke til, til tross for at han holdt seg utafor akademiske kretser. Av hans vitenskapelige skrifter er nok den viktigste Mineralogisk-geognostisk Beskrivelse over Ringsagers og Thotens Præstegjelde, som ble trykt i Topographisk-Statistiske Samlinger i 1811. Han mottok i 1811 ridderkorset av Dannebrogordenen, og han ble samme år medlem av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab i Trondheim. Kong Karl Johan utnevnte han til geistlig medlem av Nordstjerneordenen i 1825 og en fortjenstmedalje (borgerdådsmedaljen i sølv) for sin fortjenestelige embetsvirksomhet i 1835.

Heyerdahl ble gravlagt ved Søsterkirkene på Gran den 18. mars 1847. Hans kone overlevde ham, og døde hos datteren Edle på Helmen i 1859. Hun ble gravlagt ved siden av ham, og begge graver er bevart med gravminner i form av jernplater.

Referanser

  1. ↑ Jf. Hvattum 2013, s. 47.
  2. ↑ Sitert i Hvattum 2013, s. 48.
  3. ↑ Sitert i Hvattum 2013, s. 48.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hieronymus_Heyerdahl_(1773–1847)&oldid=2405306»