Totens sorenskriveri

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Toten tingrett)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av Signe Scheel, datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.

Totens sorenskriveri var et sorenskriveri som ble grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot Hadeland, Land og Valdres at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med Michael von Schønberg som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra stattholderen skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.[1] Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate bestallinger. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696.

Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene Toten, Vardal og Biri. Det lengre navnet Toten, Vardal og Biri sorenskriveri ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til Totens fogderi, som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene Hol og Skomakarbekken i Feiring til Eidsvoll sorenskriveri i 1844/45.

I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye Gjøvik tingrett. Mens Toten tingrett omfatta kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten, består Gjøvik tingrett også av Gran, Lunner, Nordre og Søndre Land.

Kontor og bosteder

De første sorenskriverne bodde på sine egne garder, men i 1813 ble Enge og deler av Underslaus ved det seinere tettstedet Kapp lagt ut til sorenskrivergard. Men sannsynligvis var det først sorenskriver Erichsen (1853-1859) som bodde på eiendommen. Over en periode på 120 år var dette skrivergard, med flere kjente personligheter som sorenskrivere. Blant annet bodde Johan Castberg der i sin tid som Toten-skriver (1906-1924).

Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i Strandgata 13. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009, da Gjøvik tingrett ble oppretta.

Sorenskrivere før 1696

Sorenskrivere etter 1696

En av sorenskriverens oppgaver var å føre firmaregister. Her kunnkjøres det at Kristine Kjelsrud på Gjøvik har startet forretning og at denne er registrert av skriveren (1915).
Foto: Norsk Kundkjørelsestidende

Referanser

  1. Norske kongebrev b. II. 1673:113.

Kilder og litteratur