Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)
| Haugland | |
|---|---|
| |
| (1909-1910). Repro: Mjøsmuseet | |
| Sted: | Bøverbru |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 63 |
| Bnr: | 6 |
Haugland, adresse Gimlevegen 4, er en boligeiendom, og tidligere bakeri, i Bøverbru sentrum i Vestre Toten kommune. Arealet er på omkring 1,2 mål. Grunnen er fradelt fra garden Åsjordet.
Tidlige registreringer
Den første registrerte beboer på Haugland er baker Martin Stenberg, som ved folketellingen i 1900 bodde der med kone og 3 barn.[1] Han var født 1867 på Karsrudskogen nær Raufoss.[2] Navnet Stenberg har han fra Steinberg i Veståsen, der han var på legd allerede som 8-åring.[3] Han var bakerlærling på Hamar i 1885[4], og virket deretter som baker på Biri i 1891[5], på Lillehammer fra 1892[6] og i Gausdal i 1897.[7]
År 1900 var tydeligvis baker Stenbergs første år på Bøverbru, og året etter ble han huseier, ved at han fikk skjøte på Haugland fra byggmester Karl Kluften, tinglyst 1.august 1901.[8] På skjøtet brukes bakerens fulle navn: Martin Helmer Johansen Stenberg. Denne handelen var bare en av tre tinglysinger som ble foretatt på Haugland 1.august 1901. Skylddeling av eiendommen – som ble omtalt som «kjøpt af Karl P. Kluften» – ble tinglyst denne dato[9], og det var også umiddelbart før videresalget til Stenberg at Karl Kluften fikk formalisert sitt eget eierskap til Haugland i form av et skjøte fra gardbrukerne på Åsjordet.[10] Stasjonsbyen Bøverbru oppsto i en kort og hektisk byggeperiode omkring år 1900. På grunn av sandforekomster var Bøverbru et senter for anleggsarbeidet, og det var et marked bl.a. for den som kunne forsyne sultne anleggsarbeidere med brød. Haugland er ikke det eneste eksemplet – se også Furuly – på at man under slike forhold bygget først og gjorde papirarbeidet etterpå.
En minneberetning av Arne Lund bekrefter det man kan lese ut av tinglysningene: at Karl Kluften «for egen regning bygget opp husene på eiendommen» og solgte til baker Stenberg som drev bakeriet en kortere tid.[11] I 1902 var det trolig slutt for baker Stenberg, og noen år senere er han registrert som baker og postbud i Søndre Land.[12]
Bygdeboka forteller at neste baker på stedet var Torkild Grønnerud, som sluttet i 1904.[13] Ifølge Arne Lund var baker Grønnerud fra Gjøvik, og flyttet tilbake dit. Grønnerud bodde på Gjøvik resten av livet.[14]
Så langt hadde det vært to bakere på Haugland, begge med korte opphold. Fra oktober 1904[15] ble det stabilitet i bakeriet, for da ankom han som bøverbruinger i mange tiår framover skulle omtale som Baker’n, nemlig Ludvig Alfred Larsen. Han var født i Kristiania[16], men med utflyttede totninger som foreldre, og etter fullført opplæring i bakerfaget vendte han tilbake til røttene. Hans kone Kaspara drev kafé i tilknytning til bakeriet.[17] Hun var også født i Kristiania, og i hennes tilfelle hadde foreldrene flyttet til hovedstaden fra Solør.
Larsens startet forsiktig med å leie lokalet på Bøverbru. Etter fire års leieforhold bladde de opp det nødvendige beløpet på kr 3.000 og fikk auksjonsskjøte på bakeriet i 1908.[18]
I utgangspunktet var alt i ett hus: bakeri i kjelleren, kafé i et rom i første etasje, mens huset for øvrig tjente som bolig for bakerfamilien på to voksne og fire barn. Tidlig på 1920-tallet bygde de et separat hus for kafelokale og bakeriutsalg på samme eiendom.
Baker Larsen var også en drivkraft ved oppstart og drift av lokalt bibliotek og bokbil.
Folk og hus omkring 1920
Ludvik Alfred og Kaspara Larsen hadde 4 barn: Paul Birger født 1904, Sverre Hjalmar født 1906, Olav Magnus født 1908 og Esther Adele født 1912.
Valgmanntallet for 1918[19] og 1921[20] bekrefter at Ludvik Alfred og Kaspara Larsen bodde på Haugland.
I folketellingen i 1920 har Haugland hus- og husholdningsliste nr. 35 i Rud krets.[21]
Disponering etter 1920
Ludvig Alfred Larsen døde i 1951, og drev bakeriet like til det siste. Sønnen Hjalmar førte virksomheten videre; avviklet selve bakeriet på 1960-tallet, men holdt fram med kafédrift til sin død i 1973.
Haugland ble solgt ut av familien i februar 1974, og har siden vært boligeiendom. Av de gamle husene er det ikke noe tilbake. Men «Larsenbakken» kan fremdeles observeres brukt som navn på den bratte delen av Gimlevegen forbi eiendommen.[22]
Referanser
- ↑ Martin Stenberg i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869
- ↑ Martin Helmer Antonsen i folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Martin Helmer Steenberg i folketelling 1885 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
- ↑ Martin Stenberg i folketelling 1891 for Biri herred fra Digitalarkivet
- ↑ Digitalarkivet Borgere i Lillehammer 1843-1906
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Østre Gausdal prestegjeld, Follebu sokn 1887-1901
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.659
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.654
- ↑ Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983
- ↑ Martin Stenberg i folketelling 1910 for Søndre Land herred fra Digitalarkivet
- ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket side 663
- ↑ Oppland Arbeiderblad 24.juni 1952
- ↑ Flytningsattest 20.oktober 1904 fra Kristiania politikammer, kvittert av lensmannen i Vestre Toten. I privat eie
- ↑ Digitalarkivet Grønland prestekontor Ministerialbok nr.7, 1878-1888 nr 114
- ↑ Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.530
- ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Valgmanntall Vestre Toten 1918
- ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede 1921
- ↑ Digitalarkivet Folketelling 1920
- ↑ Rina Nysethbakken (red): Lek og oppvekst på Bøverbru gjennom 100 år, hefte 2 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel 2018, kart på side 5
Koordinater: 60.66538982° N 10.67431153° Ø