Forside:Vest-Telemark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Seljord • Kviteseid • Nissedal • Fyresdal • Tokke • Vinje

Om Vest-Telemark
Vest-Telemark er et distrikt i den vestlige delen av Telemark fylke, som består av de 6 kommunene Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal. Området har ingen byer, de største tettstedene er Seljord, Kviteseid og Dalen.

Distriktet har til sammen 14 242 innbyggere (1. oktober 2007 SSB) og et areal på 7 700 kvadratkilometer.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Andelsslakteriet i Liegata i Skien.

Andelsslakteriet i Skien ble startet i 1916 under navnet Andelsslagteriet i Skien.Virksomheten lå i Liegata i Skien i Telemark.Slakteriet var et salgssamvirke der hovedmassen av andelseierne (medlemmene) var fra nedre deler av Telemark, men også en god del fra de øvre distriktene. Fra starten hadde andelsslakteriet 919 medlemmer som til sammen hadde 6164 storfe. I 1945 hadde medlemstallet steget til 1200 med til sammen 7276 storfe.Fra 1955 var hele fylket med. Derfor ble navnet i endret til Andelsslakteriet Telemark i 1957. Formålet var å slakte og omsette medlemmenes slaktedyr av storfe, gris, småfe og hest på best mulig måte ved å drive slaktevirsomhet, kjøttforedling og salg i det samme området.

Virksomheten ved andelsslakteriet omfattet vanlig slakteri, pølsefabrikk og hermetikkfabrikk. Slakteriet hadde to utsalgssteder. Rundt 1950 sysselsatte virksomheten 37 arbeidere og funksjonærer.Hovedanlegget har alltid vært i Skien. Fra starten lå det på Lie (Liegata), og fra 1967 på Kjørbekk. På det meste beskjeftiget bedriften vel 200 personer. I 1998 fusjonerte Andelsslakteriet i Skien og Vestfold Buskeruds slakteri. Navnet ble da Vestfold Buskerud Telemark Slakteri (VTB slakteri). Hovedkontoret var fra dette år i Tønsberg.   Les mer …

Truleg har Peder her fotografert kona si.
Foto: Peder B. Frøysnes
(ukjend)
Peder Bårdsen Frøysnes (født 20. desember 1859 på Sandtveit i Hægeland, død?) var fotograf. Bilete finst i Gamle Bergen Museum og på Setesdalsmuseet, truleg også andre stader.

Peder vart fødd på den vesle garden Vintermyran under Sandtveit i Hægeland (Vest-Agder), og foreldra Anne Katrine Ånonsdotter (f. Tjomsås, 1830–1891) og Bård Simonson (1824–1891) let guten døype 15. januar 1860. Han var den sjette av ein syskjenflokk på ni, fire brør og fem systre. Faren arbeidde som «lastehugger» og åtte den vesle garden. Han sette upp huset dei budde i, og dei hadde tre sauer. Ein gong mellom folketeljinga 1865 og 1869 vart bruket seld for 30 spd., og familien tok med hus og alt til Frøysneset. Der fortel folketeljinga 1875 at faren arbeidde som «fyrbøder ved dampskibet i Sætersdalen» ved sida av at han var husmann. I 1875 hadde Peder allereie reist heimanfrå.

6. juli 1893 vigde han med Gyro (skrive som Guro i folketeljingane), dotter til Torbjørg Olsdotter Helle (1842–1885) og Olav Bjørnson Uppstad (1834–1890) i Valle prestegjeld. Ho kom frå husmannsplassen Mo nede ved Otra i Hylestad (Setesdal). Peder er «fotografist, f.t. Kvæstad» i Valle. Frå Setesdal reiste dei over fjellet til Dalen, der han arbeidde som fotograf.

I folketeljinga 1900 bur han, Gyro og tri ungar på Tønsberg i Mo i Telemark, som no er ein del av Tokke kommune. Her budde familien frå 1898 til 1905. Ti år seinare er dei busett på Nystad i Mo, og kalla «Hyttebyen». Pe(r)der er «Husmand Veivogter» medan Guro tek seg av huset og driv kaffihandel. Seks ungar he dei fengje, yngstedottera Selma er berre 9 månader då teljinga fann stad.   Les mer …

Faksimile frå Aftenposten 19. november 1959: annonse for Aslaug Høydal si bok Sevje.

Aslaug Høydal (fødd i Seljord 22. desember 1916, død i Skjåk 20. juli 2007) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.Høydal var fødd og oppvaksen på småbruket Anåskosi i grenda Langlim i Seljord kommune. Foreldra var gardbrukarparet Hans Høydal og Anne fødd Bakken. Aslaug hadde sju sysken, deriblant lærar og forfattar Olaus Høydal og trekunstnaren Torvald Høydal. Ho var ugift.Høydal hadde ei mangesidig utdanning etter grunnskulen i heimegrenda. Ho gjekk på Telemark Folkehøgskule i Kviteseid, Den kvinnelege industriskulen i Oslo, Askov Højskole i Danmark. Lærareksamen tok ho ved Elverum lærerskole i 1959, og gjekk også på Noregs lærarhøgskule i Trondheim. Ho vidareutdanna seg til adjunkts grad.

Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen.

Allereie før ho tok lærarprøva i Elverum var Høydal tilsett som lærar ved folkehøgskular i Ryfylke og på Vestoppland. Etter lærarprøva var ho ei tid ved Sandbu skule i Nord-Fron. Frå 1960 var ho tilsett ved Tokke ungdomsskule. I 1971 vart ho tilsett som adjunkt ved Nordberg skule i Skjåk (grunnskule), der ho vart verande til ho nådde pensjonsalderen. Ho vart buande i Skjåk livet ut, og leigde seg dei siste åra hus på heimstaden til Jan-Magnus Bruheim.   Les mer …

Lars Abraham og Gro Qvisling.
Foto: Ukjent
Lars Abraham Rasmusson Qvisling (fødd i Nissedal 1816 død i Fyresdal 1876) var lensmann og bonde i Fyresdal.
Lauritz Ibsen var ein bondeson frå Kvislemark nær Slagelse på Sjælland som levde i perioden 1634 – 1703. Som ung kom han til Kristiania, tok teologisk embetseksamen og vart slottsprest på Akershus festning. Då han kom til Noreg tok han tilnamnet Quislin som skulle vere ei etterlikning av Kvislemark. To søner og to døtre endra namnet til Qvislin for å gjere det meir norsk. Lars Abraham sette så på ein g i slutten. Seinare vart namnet endra til Quisling.
Eine son til Lauritz Ibsen Quislin, Abraham Larsen Quislin, var ei tid kapellan hjå presten Jakob Hansen Morland i Vinje. Han overtok kallet og gifta seg med dottera til Morland, Susanne. Son deira, Lauritz Qvislin, var ei tid kapellan i Fyresdal hjå presten Peder Bloch, og gifta seg med den eldste dottera hans, Anne Jørgine. Han blei sidan sokneprest i Tinn.   Les mer …

Dårelaupet er en smal renne i fjellet ved Fjågesundstraumen. Det fortelles at en mann som var dømt fra livet skulle bli fri dersom han kunne komme seg fram og tilbake over renna. Den dagen mannen skulle gå Dårelaup samlet det seg mange tilskuere, deriblant mange jenter. Mannen gikk frem og tilbake og var dermed fri. Men da han fikk se alle jentene sa han: «Ja, no vil eg gange ein gong for dei unge vene drosir, au.» (dros = jente.) Men denne gangen gikk han utfor fjellet og slo seg ihjel.   Les mer …

Forestillingen om Seljordsormen er kjent fra Seljordsvannet i Telemark, og pryder Seljords kommunevåpen. Seljordsormen påstås å være en lindorm eller sjøorm, det vil si et stort sjødyr kjent fra folketro og mytologi.
Sjøormen som er det vanlige navnet på vesenet, er ifølge folketroen en sjø- eller lindorm, det vil si et stort, slangeliknende sjødyr, som holder til i det 13 km lange Seljordsvatnet i Seljord kommune i Telemark. Dyret har vært omtalt i lang tid og det foreligger en mengde vitnebeskrivelser om møter med Seljordsdormen. Den eldste skriftlige beretningen om skapningen er fra 1750, da den skal ha velvet en robåt med et flyttelass som tilhørte en kar fra , men også i vår tid påstår enkelte at de har observert ormen i eller ved innsjøen i Skiensvassdraget. Forskjellige ekspedisjoner har gjentatte ganger forgjeves besøkt Seljordsvatnet i forsøk på å bevise at Seljordsormen eksisterer.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
Forside:Vest-Telemark/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Vest-Telemark
 
Andre artiklar