 Åmotsdalsvegen med Dyrlandsdalen bru og den gamle skulen. Foto: Roy Olsen (2021) Åmotsdalsvegen i Seljord kommune går vestover frå Flatdalsvegen, gjennom Dyrlandsdalen og Åmotsdal til kommunegrensa mot Vinje der han møter vegen Drivarbekkdalen. Han er 22,3 kilometer lang.
Vegen har namn etter Åmotsdal og blei offisielt namnsett i 2005. Åmotsdalsvegen er ein del av fylkesveg 3422, tidlegare fv. 503. Les mer …
 Transport av molybden med taugbane frå toppen av gruva ned til Bandak. Molybdenen vart frakta vidare med båt. Dalen Gruber A/S var ei molybdengruve som låg på Dalen i Telemark. Gruva var i drift frå 1916 til 1919.
Undersøkelsane ved Dalen gruver vart gjort av Otto Bonden og A. Dettmer i 1915. Året etter vart drifta tatt over av A/S Dalen Molybdengruber som 20. desember satte i drift eit «Elmore»-vaskeri.
Molybden var eit viktig metall for krigsindustrien. Når ein fekk reinsa malmen for ymse stoff kunne ein blande molybdenen med stål. Slik fekk ein panserstål som vart nytta som materiale i bygging av tanks og stridsvogner.
Medan fyrste verdskrig rasa i Europa i 1916 tok ingeniør Otto Falkenberg initiativ til gruvedrift på garden Berge i Eidsborg. I liane ned mot Dalen var det store forekomster av malm. (Her skal ein ha funne ein klump på 10 kilo som visstnok har hamna på eit museum i Belgia.) I desse liane bygde Falkenberg opp Dalen Gruber A/S som allereie i 1917 hadde 90 arbeidsfolk. Les mer …
 Brevik Blikvarefabrik. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Brevik Blikvarefabrik ble startet i Brevik i 1898.I 1898 tok kjøpmann H. M. Albretsen, blikkenslager M. Eriksen og trelasthandler Sohlberg initiativet til en blikkvarefabrikk på Øya i Brevik. På den tiden ble blikkvarer bare produsert for hånd som hjemmeindustri, vesentlig i Oppland. M. Eriksen var fra Toten og kjente virksomheten derfra. Eriksen ble disponent i bedriften. Omsetningen var god. I 1905 brant fabrikken, men ble gjenoppført samme år. I 1912 ble produksjonen utvidet og modernisert. I 1930-årene hadde fabrikken ca. 30 ansatte.
Det ble produsert blikkvarer av mange slag, husholdningsredskaper som øser, litermål, vaskevannsfat, blikkspann, m.m., i tillegg til lykter, lakkerte jernvarer, helpressede stekeovnpanner m.m. Til bedriften hørte også fortinningsverk, lakkeringsverk, galvaniseringsanlegg og bøttefabrikk. Virksomheten utførte også stanse- og pressearbeid av alle slag. Produktene ble solgt over hele Norge.
Les mer …
Falkumelvens Iskompani ble startet i 1875. Iskompaniet skar is på Falkumelva og oppbevarte isen i ishus som lå på Myren i Skien. Falkumelvens Iskompani ble etablert av brukseier Thorvald Schiøtt, stadsingeniør Richard Arnold og agent Robert Prizelius. Selskapet ble formelt registrert 21. januar 1875.
Før dette hadde Richard Arnold og Eduard Otto Jonassen inngått en avtale med Andreas Halvorsen Tvedten som var eier av Søndre Falkum i Eilert Sundts gate 40 om å leie elva langs gården. Leieprisen var 60 spesiedaler i året. Jonassen var allerede eier på begge sider av elven sør for Falkum-gården, og iskompaniet hadde derfor et stort område å hente isen fra.
Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på Gråten. Les mer …
 Telemark Folkehøgskule låg der Kvitsund Gymnas ligg i dag. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Telemark Folkehøgskole vart skipa i 1880 av Viggo Ullmann, seinare stortingspresident og amtmann i Bratsberg. Skulen starta opp på garden Bjørge i Seljord. Drifta vart flytt til Utsond i Kviteseid i 1914.
Viggo Ullmann sin skule i Seljord hadde eit førespel, da folkehøgskulepioneren Olaus Arvesen heldt skule for 80 elevar på Bjørge i året 1878-1879. Som medlærarar hadde Arvesen Oddmund Vik, seinare statsråd og fylkesmann, og nordlendingen P. Pedersen.[1]
I 1880 starta så Viggo Ullmann sin skule i Telemark. Skulen hadde som formål å gje bygdeungdom ei meir yrkesretta utdanning. Det fyrste året heldt han til på same staden som Arvesen hadde halde til, Bjørge i Seljord. Det var 70 elevar, 48 gutar og 28 jenter. Lærarar ved sida av Ullmann sjølv var førnemnde Oddmund Vik og Kr. Førland. Andre året var skulen i Drangedal, og vinteren 1882-83 i Vinje. Skulen fekk fast tilhaldsstad da Telemarkens Folkehøiskoles Aktieselskab kjøpte Utgarden (gnr. 45.6) i Seljord i 1885. Frå 1890 vart undervisninga halden i den nye bygningen Borgen på Utgarden. Les mer …
| 
