 Brevik Blikvarefabrik. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Brevik Blikvarefabrik ble startet i Brevik i 1898.I 1898 tok kjøpmann H. M. Albretsen, blikkenslager M. Eriksen og trelasthandler Sohlberg initiativet til en blikkvarefabrikk på Øya i Brevik. På den tiden ble blikkvarer bare produsert for hånd som hjemmeindustri, vesentlig i Oppland. M. Eriksen var fra Toten og kjente virksomheten derfra. Eriksen ble disponent i bedriften. Omsetningen var god. I 1905 brant fabrikken, men ble gjenoppført samme år. I 1912 ble produksjonen utvidet og modernisert. I 1930-årene hadde fabrikken ca. 30 ansatte.
Det ble produsert blikkvarer av mange slag, husholdningsredskaper som øser, litermål, vaskevannsfat, blikkspann, m.m., i tillegg til lykter, lakkerte jernvarer, helpressede stekeovnpanner m.m. Til bedriften hørte også fortinningsverk, lakkeringsverk, galvaniseringsanlegg og bøttefabrikk. Virksomheten utførte også stanse- og pressearbeid av alle slag. Produktene ble solgt over hele Norge.
Les mer …
 Andelsslakteriet i Liegata i Skien. Andelsslakteriet i Skien ble startet i 1916 under navnet Andelsslagteriet i Skien.Virksomheten lå i Liegata i Skien i Telemark.Slakteriet var et salgssamvirke der hovedmassen av andelseierne (medlemmene) var fra nedre deler av Telemark, men også en god del fra de øvre distriktene. Fra starten hadde andelsslakteriet 919 medlemmer som til sammen hadde 6164 storfe. I 1945 hadde medlemstallet steget til 1200 med til sammen 7276 storfe.Fra 1955 var hele fylket med. Derfor ble navnet i endret til Andelsslakteriet Telemark i 1957. Formålet var å slakte og omsette medlemmenes slaktedyr av storfe, gris, småfe og hest på best mulig måte ved å drive slaktevirsomhet, kjøttforedling og salg i det samme området.
Virksomheten ved andelsslakteriet omfattet vanlig slakteri, pølsefabrikk og hermetikkfabrikk. Slakteriet hadde to utsalgssteder. Rundt 1950 sysselsatte virksomheten 37 arbeidere og funksjonærer.Hovedanlegget har alltid vært i Skien. Fra starten lå det på Lie (Liegata), og fra 1967 på Kjørbekk. På det meste beskjeftiget bedriften vel 200 personer. I 1998 fusjonerte Andelsslakteriet i Skien og Vestfold Buskeruds slakteri. Navnet ble da Vestfold Buskerud Telemark Slakteri ( VTB slakteri). Hovedkontoret var fra dette år i Tønsberg. Les mer …
 Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843. Les mer …
 Minnebok fra Kviteseid Seminar var den første offentlige lærerskolen i landet. Seminaret startet undervisningen i 1819 og var i drift fram til 1889. Det hadde sin spede opprinnelse i at det var en rekke tiltak som ble satt i gang for å utdanne lærere i Kviteseid fra 1750 og utover. Alle disse var egentlig kortere kurs og organisert av privatpersoner. Kviteseid Seminar var det første som ble satt i gang i følge vedtak av sentrale styresmakter. På folkemunne ble skolen kalt for Kosa-skulen etter stedet der den først lå. Selv om initiativet og finansieringen var ordnet lokalt, må en likevel regne seminaret for landets første offentlige lærerskole. Les mer … | 
