Forside:Vest-Telemark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Seljord • Kviteseid • Nissedal • Fyresdal • Tokke • Vinje

Om Vest-Telemark
Vest-Telemark er et distrikt i den vestlige delen av Telemark fylke, som består av de 6 kommunene Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal. Området har ingen byer, de største tettstedene er Seljord, Kviteseid og Dalen.

Distriktet har til sammen 14 242 innbyggere (1. oktober 2007 SSB) og et areal på 7 700 kvadratkilometer.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Fabrikklokala til Tele Silkeveveri på Notodden. Fabrikken var oppført etter teikning av Frithjof Stoud Platou.
Foto: Grieg, Sigurd (red.), Norsk tekstil. 2, Oslo : Johan Grundt Tanum, 1950. Lenke til digital utgåve på bokhylla.no.

Tele Silkeveveri blei starta som eit aksjeselskap under namnet AS Tele Silkeveveri i 1936. Fabrikken låg i Bjørn Farmanns Gate 3 på Notodden i Telemark og dreiv produksjon av vevde stoff til klesproduksjon.Initiativet til opprettinga av eit silkeveveri på Notodden blei tatt av direktør Olav Nilssen i 1936. Dette var same året som Kunstsilkefabrikken KUFA starta opp, og dei to verksemdene samarbeidde godt. På Notodden hadde Norsk Hydro nyleg flytta mykje av produksjonen sin til Herøya, og dei to tekstilfabrikkane var difor kjærkomne for byens arbeidarar.

Selskapet blei konstituert 9. oktober 1936, og i det fyrste styret sat ingeniør Karl Martens, direktør ved Tinfos H. B. Holta og Olav Nilssen. Ved oppstarten hadde selskapet ein aksjekapital på kr. 330 000,-. I 1958 bestod styret av Sam. Amundsen (formann), ingeniør Johan Bugge (sekretær), O. J. Skahjem og kjøpmann E. Etholm. John Gohli fungerte som dagleg leiar frå 1955.

Bygginga av fabrikken blei starta i 1936 og ferdigstilt våren 1937. Det var arkitekt Frithjof Stoud Platou som sørga for teikningane.[1] I mai blei dei fyrste vevstolane satt i drift. Maskinparken bestod frå byrjinga av 18 vevstolar. Mellom 1939 og 1942 blei det kjøpt inn 14 nye stolar, og i 1945 bestilte ein ytterlegare 20 samstundes med at fabrikkbygningen blei utvida og modernisert. Maskineriet blei seinare ombygd slik at vevstolane kunne køyrast meir automatisk. Ein skaffa seg også fire vevstolar utstyrt med jacquardmaskiner.   Les mer …

Jakob Naadland.
Foto: Ukjent
Jakob Naadland (født på Roaldsøy, Hetland den 30. mars 1870, død 1957) var lærer. Han tok artium i Stavanger som 20-åring og året etter «andreeksamen». Han tok «tilleggsprøva» til lærereksamen ved Seljord lærerskole i 1894 etter å ha arbeidet et par år som lærer i Høyland. Deretter begynte han som medlærer hos Viggo Ullmann ved folkehøgskolen og lærerskolen i Seljord. Våren 1901 reiste han fra Seljord og startet folkehøgskole i Ryfylke. Da Ullmann ble utnevnt til amtmann i Bratsberg i 1902, ble han oppfordret til å komme tilbake og overta som styrer av Telemarks høgskole. Han brukte livet sitt ved denne skolen. Det var trange økonomiske kår, og etter en opprivende strid flyttet Naadland med skolen til nabokommunen, Kviteseid.   Les mer …

Aanond Aanondsen
Foto: Norske skolefolk (1952)
Aanond Aanondsen (født 28. april 1894 i Rauland, død 26. juni 1957) var lærer og underoffiser.

Han var sønn av kunstmaler og billedhogger Sveinung Aanondsen og Anna Gilberte Chrystie Zachariassen. Familien flytta på slutten av 1890-tallet til Kristiania, der sønnen Aanond vokste opp. I 1900 bodde de i Kirkeveien 56e, men før 1910 bosatte de seg litt utafor byen, i Sørkedalen. Aanond Aanonsen tok middelskole- og underoffiserseksamen før han ble uteksaminert fra Oslo lærerskole i 1929.

Som nyutdanna ble han i 1929 ansatt som lærer i Skien. Også søstera Anne-Marie Aanondsen arbeidde i Skien-skolen.   Les mer …

Grava til russefangar på Moland nye kyrkjegard (Fyresdal).
Foto: Olav Momrak-Haugan (2011).

Fire russarar var fangar på gamle Gimle skule i Fyresdal på slutten av krigen 1940-1945, døydde her og vart gravlagde på Moland nye kyrkjegard.
Til Fyresdal kom tyskarane med over hundre russiske fangar våren 1944. Gimle skule og området rundt blei okkupert. I skulehuset blei fangane innlosjerte medan dei tyske vaktene heldt til i den nærliggande distriktslækjarbustaden Gardar. Eit nærliggande losje-hus vart teke til lagerbygning. Rundt skulehuset vart det satt opp høge dobbelte piggtrådgjerde.

Den fyrste tida fekk ein lov til å gå ned til gjerdet rundt Gimle og framom leiren. Dei russiske fangane var uvanleg flinke songarar og om sundagen då dei ikkje arbeidde i skogen samla dei seg ute og laga eit meisterleg songkor. Bygdefolket samla seg her og lydde til den fine songen. Men etter ei tid synest visst tyskarane at folk vart for nærgåande og det vart satt opp ein bom eit stykke unna, men ein kunne likevel høyre songen deira.

Fangane arbeidde i skogen med tømmerhogst og dersom ikkje vegen var for lang til arbeidsområdet marsjera dei til og frå. Då la ofte bygdefolk ut matpakker til dei i vegkanten, noko fangane såg etter med ørneaugo. Enkelte av dei tyske vaktene greip inn, men andre oversåg dette. Ein del av tyskarane gjekk rundt i heimane og tala med folk og dei tok då med seg matpakker til fangane i byte med ymse saker russarane hadde laga. Det kunne vere stråarbeid, trearbeid, graverte dåser, messingringar og anna. Bygdefolket synest det var gildt at det fantes medmenneske blant fienden.   Les mer …

Lokalhistorikaren og kvedaren Ragnar Haugstøl
Foto: Anne Brit Borgen
(2009)

Ragnar Haugstøl ble født 1952 i Seljord, der han også er bosatt og arbeider som bussjåfør.

Han har interessert seg for lokalhistorie, folkemusikk, fotografering siden 1970-tallet. Haugstøl startet med å ta lydopptak av eldre bygdefolk i 1979, og har gjort et stort arbeid med å formidle lokalkulturen videre. Han har en opptaksamling på 36 timer. Endel av dette stoffet er gjort tilgjengelig på internett. Det er særlig hjembygda, Seljord, Haugstøl presenterer gjennom foredrag og lysbildeserier og særlig områdene SeljordsheiTrollebotn – deler av Åsgrend har vært hans interesseområde. Han har også gjort lokalhistoriske smalfilmer (Super 8 m/lyd).   Les mer …

Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Lårdal bygdemuseum 1991.

Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.

Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.

Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i Norsk Kulturråd. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
Forside:Vest-Telemark/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Vest-Telemark
 
Andre artiklar
  1. Grieg, 1950, s. 377