Forside:Vest-Telemark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Seljord • Kviteseid • Nissedal • Fyresdal • Tokke • Vinje

Om Vest-Telemark
Vest-Telemark er et distrikt i den vestlige delen av Telemark fylke, som består av de 6 kommunene Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal. Området har ingen byer, de største tettstedene er Seljord, Kviteseid og Dalen.

Distriktet har til sammen 14 242 innbyggere (1. oktober 2007 SSB) og et areal på 7 700 kvadratkilometer.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Bimøte der ein undersøker ei bikube.

Telemark Birøkterlag blei skipa i 1909. Frå byrjinga heitte laget Bratsberg Amts Biavlsforbund. Det var skreddarmeister Mathisen frå Langangen som gjorde opptaket til laget. Kring 1950 hadde laget 21 lokale birøktarlag i heile fylket. Laget administrerte birøkten i fylket, og arbeidde for å stadig betre denne. Ein dreiv også formidlingsverksemd om næringa ved forskjellige stemne.

Telemark Birøkterlag fekk økonomisk støtte frå Telemark Landbruksselskap.   Les mer …

Østtveiten eller Øvsttveiten er det øverste bruket på Seljordshei. Landkommisjonen fra 1661 nevner at gården ligger høyt til fjells uten herligdommer. I matrikkelen fra 1723 går det fram at det hører noe sagtømmer til gården.

Et sagn forteller at det skulle være tre gårder der Østtveien ligger; Dipledalen, Godlid og Øvsttveiten. Det skal være mulig å finne tufter etter disse boplassene.

Østtveiten er en sjølvbergingsgård der samme slekten har bodd i mer enn 300 år. Plassen Golid ligger under denne gården. Den siste som bodde der var Lavrants Østtveiten. Han var en vesentlig kulturformidler og tradisjonsbærer på Heii.   Les mer …

Kyrkjebøbyen eller Kviteseidbyen i 1912.
Kulturminnevegen i Kviteseid er den gamle ferdselsveien mellom Sundbygdi og Brunkeberg i Telemark. Den ble kåret til Kviteseid kommune sitt kulturminne i kulturminneåret 1997. Kulturminnevegen er med i prosjektet «Turkart Kviteseid Nord» som idrettslagene i Morgedal og Brunkeberg og Kviteseid står for. Veien starter i Kyrkjebøbyen og går nordover nedenfor Hamaren der Kviteseid kirke står, videre forbi den gamle plassen Flaten som ble revet i 1907–08. Veien passerer det gamle kommunehuset som og var skolehus, og i en periode huset Kviteseid Seminar, til det ble lagt ned i 1889. Her er det reist minnestein over det første rasefesjået for Telemarksfeet. Tett ved ungdomshuset Sundvang kan en se spor etter en gammel gravhaug (Tinghaug). Oldsaksamlingen har registrert haugen og fant at gravhaugen var fra romertiden, med en liten gravhaug fra vikingtiden oppå.   Les mer …

Smelteverkshuset ved Blika Gruver

Blika gruver i Svartdal i Seljord kommune kom i drift ca 1880.

Gullforekomsten ved Blika ble oppdaget i slutten av 1870-årene. I 1882 undersøkte en forholdene med tanke på gruvedrift på gull og wismuth på gårdene Bleka, Barstad, Svartdal, Haugsvold og Svervelid. Det skal være malm i området som inneholder kopperkis, svovelkis, sinkblende, vismutglans, blyglans og rent gull. En mente det var 13-15 gullførende ganger ved Blika gruver samt en 30-40 cm bred kvartsgang.

Det franske gruveselskapet Compagnie Francaise des Mines de Bamble drev gruvedrift fra 1882-1901. Det ble bygd smeltehytte og vei opp til gruven i 1897. På det meste hadde gruvene ein arbeidsstyrke på 80 mann. I den siste perioden var det ca 25 mann ved verket. Det franske gruveselskapet tapte vel en halv million kroner i den tiden de drev gruvedrift på Blika.   Les mer …

En utgave av Kivlemøyane fra 1917.

Kivlemøyane er den vanlige betegnelsen på et kjent sagn fra Kivledalen, en sidedal til Seljord i Telemark. Sagnet er første gang referert av Andreas Faye og Magnus Brostrup Landstad. Ivar Aasen har også en tidlig nedtegning.

Kivlemøyane handler om tre unge jenter som etter sagnet skulle holde til i Kivledalen. I denne fjelldalen skal det ha stått en kirke i katolsk tid. Jentene var ute og gjette geiter i graslia ovenfor kirken. De var flinke til å spille på bukkehorn, lur og fløyter. Tonene kunne høres av folket i kirken og de lokket dem ut på kirkebakken midt under messa. Den katolske presten blei så opprørt at han gikk ut på kirketrappa i full messeskrud, løftet armene mot Kivlemøyene oppe i fjellet og mana dem i stein. De ble til tre steinblokker som stod på egg oppi Kalvejuvet. I dag er det bare en av steinene som står oppe, men sagnet om Kivlemøyane og slåttesyklusen lever fremdeles.

Sagnet om Kivlemøyane er også utformet som bygdevise, blant annet sunget av Aslak Brekke. I visa heter jentene Kari, Mari og Gro. I tillegg er fortellingen knyttet til slåttekrinsen Kivlemøyane.   Les mer …

Fra brann i Kviteseidbyen 1911.
Foto: Ukjent
Kviteseidbyen 2008.
Foto: Arnfinn Kjelland
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Senteret har hatt dette navnet siden slutten av 1800-tallet, da bygdesenteret grodde fram etter en større brann i 1911, og det bymessige preget ble forsterket. De nye byggene ble satt opp tett i tett rundt brygga. Det var den store båttrafikken på Telemarkskanalen som førte til at Kviteseidbyen vokste fram som den gjorde. Kviteseid ligger sentralt i Vest-Telemark, og fra anløpet ved Kviteseid brygge gikk mye av trafikken av folk og varer til og fra bygdene rundt Kviteseid.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
Forside:Vest-Telemark/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Vest-Telemark
 
Andre artiklar