Forside:Kviteseid kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Kviteseid kommune
0829 Kviteseid komm.png
Kviteseid («Hvitesjø», eldre navn Hvidesø og Hvidesøe, også skrevet Hviteseid) er ein kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Han grensar i nordvest til Seljord, i aust mot Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke. Høgaste punktet er Sveinsheia (1141 moh.). Viktige næringsvegar er handel og service, skogsdrift, jordbruk, turisme og vasskraft. Kviteseid omkransar Kviteseidvatnet. Kviteseidvatnet er tilknytta Telemarkskanalen (Bandak-Norsjøkanalen) med slusesamband heilt ned til Skien.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Thor H. Wraa (1949).

Thor Hansson Wraa vart fødd på Gotuholt i Lundevallgrendi i Kviteseid den 2. august 1912. Han var son av Hans Torsson Wraa (1884-1938) og Tårånn Kristiansdotter Fjone (1884-1973). Thor hadde tre syskjen; Thor Hansson Wraa d.e. (1910-1911), Signe Marie Hansdotter Wraa (1916-1999) og Kristian Johan Hansson Wraa (1918-2003). Thor var gardbrukar på Gotuholt i alle sine dagar. Etter at faren døydde budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte og ingen hadde ungar.

På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til Oslo for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla omlag då faren døydde i 1938.   Les mer …

Jakob Naadland.
Foto: Ukjent
Jakob Naadland (født på Roaldsøy, Hetland den 30. mars 1870, død 1957) var lærer. Han tok artium i Stavanger som 20-åring og året etter «andreeksamen». Han tok «tilleggsprøva» til lærereksamen ved Seljord lærerskole i 1894 etter å ha arbeidet et par år som lærer i Høyland. Deretter begynte han som medlærer hos Viggo Ullmann ved folkehøgskolen og lærerskolen i Seljord. Våren 1901 reiste han fra Seljord og startet folkehøgskole i Ryfylke. Da Ullmann ble utnevnt til amtmann i Bratsberg i 1902, ble han oppfordret til å komme tilbake og overta som styrer av Telemarks høgskole. Han brukte livet sitt ved denne skolen. Det var trange økonomiske kår, og etter en opprivende strid flyttet Naadland med skolen til nabokommunen, Kviteseid.   Les mer …

Olav Tjønnstaul med familie

Olav Tjønnstaul (født 1848 i Seljord, død 19. januar 1910) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i Seljord.

Olav Sondreson Tjønnstaul var født i Seljord, men bodde det meste av livet sitt i KviteseidRamskeid under Heggtveit, og på plassen Tjønnstoul under Kolltveit i Åsgrend. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren Anne Golid fra Seljordshei.   Les mer …

Bibliotekar og skredder i Kviteseid.
Foto: Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek
Gunnar Haugestøyl (født 22. januar 1879 i Høydalsmo, død 1969) var sentral i bibliotekarbeidet i Kviteseid i Telemark gjennom en mannsalder. Han flyttet til Kviteseid i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold.   Les mer …

Sokneprest Aslak Bergland, Kviteseid
Aslak Aslaksson Bergland (14. oktober 1862 - 8. desember 1958) var sogneprest i Kviteseid i perioden 1902-1921. Han ble født på gården Bergland i Morgedal i Kviteseid kommune og døde på Blommenholm i Oslo. Hans foreldre var Aslak Gunleiksson og Sigrid Olavsdotter. Bergland ble gift med Helene Gundersen født 1866 i Onsøy, og fikk 14 barn. 17 år gammel kom han inn på Kviteseid Seminar og tok sin eksamen der to år senere. Han tok middelskole-eksamen og latinartium i Kristiania. Videre tok han teologisk embetseksamen i 1889. Han virket som lærer i noen år før han tok sin praktisk-teologiske eksamen i 1892. Samme år ble han utnevnt til prest i Tana der han gjorde tjeneste i 11 år.   Les mer …

Kyrkjebøbyen eller Kviteseidbyen i 1912.
Kulturminnevegen i Kviteseid er den gamle ferdselsveien mellom Sundbygdi og Brunkeberg i Telemark. Den ble kåret til Kviteseid kommune sitt kulturminne i kulturminneåret 1997. Kulturminnevegen er med i prosjektet «Turkart Kviteseid Nord» som idrettslagene i Morgedal og Brunkeberg og Kviteseid står for. Veien starter i Kyrkjebøbyen og går nordover nedenfor Hamaren der Kviteseid kirke står, videre forbi den gamle plassen Flaten som ble revet i 1907–08. Veien passerer det gamle kommunehuset som og var skolehus, og i en periode huset Kviteseid Seminar, til det ble lagt ned i 1889. Her er det reist minnestein over det første rasefesjået for Telemarksfeet. Tett ved ungdomshuset Sundvang kan en se spor etter en gammel gravhaug (Tinghaug). Oldsaksamlingen har registrert haugen og fant at gravhaugen var fra romertiden, med en liten gravhaug fra vikingtiden oppå.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Kviteseid kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar