Forside:Kviteseid kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Kviteseid kommune Kviteseid («Hvitesjø») er ein kommune i Telemark fylke. Han grensar i nordvest til Seljord, i aust mot Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke. Høgaste punktet er Sveinsheia (1141 moh.). Viktige næringsvegar er handel og service, skogsdrift, jordbruk, turisme og vasskraft. Kviteseid omkransar Kviteseidvatnet som er tilknytta Telemarkskanalen (Bandak-Norsjøkanalen) med slusesamband heilt ned til Skien.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Kviteseid Bygdetun Foto: Vidar Iversen / Wikimedia Commons Kviteseid Bygdetun er eit av dei eldste musea i landet og vart etablert allereie i 1907. Bygdetunet formidlar tolv ulike bygningar som er flytta hit frå ulike gardar. Blandt desse høyrer Tveitoloftet frå før svartedauden og Flekstveitstoga. I Utsondhalli vert bilethoggaren Gunnar Utsond presentert, i tillegg til skiftande utstillingar. I dag er bygdetunet ein del av konsolideringa i Vest-Telemark Museum.   Les mer … Øvre Sinnes på flyfoto frå 1959. Stoga der drapet skjedde vart riven i 1845. Foto: "Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Kviteseid kommune : Øvre Sinnes." Nasjonalbiblioteket Drapet på Øvre Sinnes i Vrådal i 1825. Den 6. april 1825 drap Haavor Olsen Underberg (1786-1825) kona si, Kari Jørgensdotter Sinnes (1763-1825) i senga på garden Øvre Sinnes i Vrådal i Kviteseid kommune. Etter udåden forsøkte Haavor å drepe seg sjølv ved å skjere over si eiga strupe, men kuttet vart ikkje djupt nok, og Haavor fekk i staden ei pinefull død i arresten på lensmannsgarden Haukom i Kviteseid.   Les mer … Asbjørn Knutsen Foto: Frå boka Ljos over Telemark Asbjørn Knutsen (1842-1917) var lærer, skolestyrer, ordfører, haugianer, skipsreder m.v. Han startet lærerkurs på Notodden og kristen ungdomsskole på Gvarv (Sagavoll folkehøgskole).   Les mer … Hegnin, Seljord. Foto: Anne Brit Borgen. Olea Styhr Crøger (født 17. juli 1801 i Heddal, død 1855 i Christiania) var prestedatteren fra Heddal i Telemark som ble den første store folkevise- og folkeminnesamleren i Norge. Ifølge Magnus Brostrup Landstad, som sammen med Ludvig Mathias Lindeman samarbeida med henne og overtok hennes samlinger, begynte hun å samle inn viser i Telemark omkring 1840. Hun hadde selv et musikalsk talent, og hun drev med kunstveving og maling i tillegg til å lede sangkor og undervise i musikklære og sang ved Kviteseid Seminar.   Les mer … Sterke-Nils - Tre-relieff funnet på gård i Telemark. Nils Olavson Langedal, eller Sterke-Nils som han er best kjent som, ble født omkring 1720 på Rullerud i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark og døde i november 1800. Han levde deler av livet sitt på Seljordsheii i Seljord og i Kviteseid. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på merremelk og var «grueleg sterk». Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også «Saudalsknåo», en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, en «Klypelyftstein», som han løftet i «klypa», det vil si neven. Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev: Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust. Jørund Telnes (1845–1892) fra Seljord, som skrev både folkelivsskildringer og dikt, laget en hel vise-syklus om kjempekaren Sterke-Nils. Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke-Nils fra fødsel til død. De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner. Visene er mye brukt i Vest-Telemark og har medvirket til at Sterke-Nils fremdeles blir husket.   Les mer … Fra brann i Kviteseidbyen 1911. Foto: Ukjent Kviteseidbyen 2008. Foto: Arnfinn Kjelland Gateparti fra Kviteseidbyen. Foto: Leif-Harald Ruud (2025) Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Senteret har hatt dette navnet siden slutten av 1800-tallet, da bygdesenteret grodde fram etter en større brann i 1911, og det bymessige preget ble forsterket. De nye byggene ble satt opp tett i tett rundt brygga. Det var den store båttrafikken på Telemarkskanalen som førte til at Kviteseidbyen vokste fram som den gjorde. Kviteseid ligger sentralt i Vest-Telemark, og fra anløpet ved Kviteseid brygge gikk mye av trafikken av folk og varer til og fra bygdene rundt Kviteseid.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Kviteseid kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Kviteseid kommune Kviteseid kommune Arendalsvassdraget ingen underkategorier Bandak ingen underkategorier Brunkeberg ingen underkategorier Fjågesund ingen underkategorier Gamalt frå Kviteseid ingen underkategorier Kragerøvassdraget ingen underkategorier Morgedal ingen underkategorier Vest-Telemark museum Telemarksarkivet Vrådal ingen underkategorier   Andre artiklar Åsmundtveitvegen Ordalsvegen (Kviteseid) Geirvollvegen Bergstovegen Vest-Telemark tingrett Kviteseid bygdesoge Mannslagarnuten Kviteseid prestegjeld Bruggaberga Kirkja Tore Skaug Kilen kapell Gunnar Haugestøyl Jens Munthe (1788–1858) Anne Håtveit Torjus Hemmestveit Johannes Sørensen (1851–1945) Biblioteksjefer i Kviteseid Mikkel Hemmestveit Kviteseid Bruk Olav Sandåker Oppebøenvegen Tegelverkvegen (Kviteseid) Hommanvegen Trimyrvegen Sandoddvegen (Kviteseid) Alvs veg Øyvegen (Kviteseid) Kvartsvegen (Kviteseid) Staulshaugvegen Vinje biletgalleri