Olav Naadland 1927 Foto: Ukjent.
Olav Naadland (fødd i Seljord 16. juli 1899, død 14. oktober 1965 i Vinje) var lærar og folkehøgskulestyrar.Olav Naadland tok eksamen artium ved Stavanger høiere offentlige almenskole i 1921, og tok også førebuande prøve i filosofi ved universitetet. Han avla lærarprøva ved Notodden private lærarskule i 1926, og fekk det meste av si yrkesgjerning i folkehøgskulen. Allereie før han tok lærareksamen vikarierte han ved Telemark folkehøgskule i Kviteseid (1922-1925) og ved Sunnhordland folkehøgskule (1923-1924). I 1926 vart han tilsett ved Gudbrandsdalens folkehøgskule, der han vart verande i 14-15 år. I 1940 tok han over etter far sin som styrar ved Telemark folkehøgskule, og var der til skulen vart nedlagd i 1950. Deretter var han lærar i folkeskulen i Vinje til sin død.
Han var også gardbrukar i feriane og på heiltid under okkupasjonstida 1941-1945. Les mer …
Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. (1991)
Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.
Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid (1953–1960) og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer. Les mer …
Fra brann i Kviteseidbyen 1911. Foto: Ukjent
Kviteseidbyen 2008. Foto: Arnfinn Kjelland
Gateparti fra Kviteseidbyen. Foto: Leif-Harald Ruud (2025)
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Senteret har hatt dette navnet siden slutten av 1800-tallet, da bygdesenteret grodde fram etter en større brann i 1911, og det bymessige preget ble forsterket. De nye byggene ble satt opp tett i tett rundt brygga. Det var den store båttrafikken på Telemarkskanalen som førte til at Kviteseidbyen vokste fram som den gjorde. Kviteseid ligger sentralt i Vest-Telemark, og fra anløpet ved Kviteseid brygge gikk mye av trafikken av folk og varer til og fra bygdene rundt Kviteseid. Les mer …
|