 Jomfruland fyr i 2005. Foto: Sean Hayford O'Leary Jomfruland fyrstasjon ligger på øya Jomfruland utenfor Kragerø. Øya er en del av raet som går gjennom området. Fyrstasjonen har to fyrtårn; et 22m høyt, tegltårn fra 1839, som i dag står uten lyktehus, og et 31m høyt støpejernstårn fra 1938. Jerntårnet har 2. ordens linseapparat. Ved siden av tegltårnet ligger assistentboligen. Litt lenger unna ligger boliger og uthus gruppert i et tun omgitt av frodig vegetasjon. Anlegget omfatter også kjøkkenhage og drivhus og vei ned til landingen hvor naustet ligger. Fyret danner overettlinje med Djupodden fyrlykt. Fyrområdet er foreslått regulert til offentlig formål/spesialområde for bevaring etter plan- og bygningsloven.
Jomfruland fyrstasjon er et særpreget anlegg med de to høye fyrtårnene ved siden av hverandre med sin beliggenhet i det flate ralandskapet på Jomfruland. Tårnene representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i fyrarkitekturen. Fyrstasjonens verneverdi er først og fremst knyttet til tårnene. Anlegget er videre et eksempel på en fyrstasjon som ligger i nær tilknytning til annen bebyggelse og anlegget har miljøskapende verdi i området. Les mer …
 Barmen Sagbruk. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Barmen Sagbruk ble grunnlagt i 1931 av Jørgen Nilsen som dreiv bedrifta fram til januar 1944. Då tok Olav H. Tangen over bedrifta, og dreiv den i fleire år framover. Bedrifta og saga er forsatt i drift.
Sagbruket ligg i Barmsøyveien 10 ved Fossingfjorden i det dåverande Skåtøy kommune, nå ein del av Kragerø kommune, og dreiv kassefabrikasjon i tillegg til vanleg sagbruksdrift. Til saga vart det nytta ein Slavia dieselmotor. [1] Saga skar bord, boks, batings, lekter og liknande. Produksjonskapasiteten var på om lag 1700 m 3 kring 1950, og bedrifta sysselsette tre arbeidarar. Produkta vart solgt direkte til kundane. Les mer …
Petter Moen (født 14. februar 1901 i Drammen, død 8. september 1944) var aktuar og motstandsmann. Han omkom ved fangeskipet Westphalens forlis utenfor svenskekysten. I ettertid ble hans dagbok fra fengselsoppholdet i Norge før avreisen med Westphalen utgitt; Petter Moens dagbok.
Etter invasjonen i 1940 ble Moen tidlig involvert i illegalt arbeid og engasjert i den illegale presse. Tidlig i 1943 ble Moen redaktør for London-Nytt. I februar 1944 ble Petter Moen ble arrestert sammen med sin kone og flere andre i en tysk presse-aksjon. Kona ble sendt til Grini, der hun satt resten av krigen.
Det ble senere kjent at Moen var lederen for gruppen rundt London-Nytt som sto bak Aula-brannen 28. november 1943.
Moen ble satt først arrestert i Møllergata 19, og her skrev han en hemmelig dagbok, som ble funnet og utgitt etter hans død, Petter Moens dagbok. Dagboksnotatene ble gjort under svært vanskelige forhold. Han hadde ikke skrivesaker, men brukte i stedet ei nål til å stikke hull som danna bokstaver i toalettpapir. Dette var et tidkrevende arbeid, og det var hele tida fare for at vaktene skulle oppdage boka og ødelegge den.
I september 1944 ble Petter Moen sendt ut av landet sammen med en rekke andre fanger på det tyske skipet Westphalen. Skipet forliste ved Marstrand ved svenskekysten, og Moen var blant flere omkomne. Blant andre omkomne kan nevnes Ansgar Sørlie. Les mer …
 Anders Beer Wilse ca. 1890 Foto: Boyd and Braas, Seattle Anders Beer Wilse (født 12. juni 1865 i Flekkefjord, oppvokst i Kragerø, død 21. februar 1949 i Oslo) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og ta bilder. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.
Wilse ble født i Flekkefjord, og var sønn av infanterikaptein og stadsingeniør Lauritz Marius Wilse og hustru Caroline Dorothea Beer, datter av fabrikkeier og skipsreder Anders Beer (1801–1863).
Han vokste opp i Kragerø som eldste sønn og andre barn av fem søsken. Tretten år gammel dro han til sjøs. Han kom så tilbake til Norge igjen, og begynte 17 år gammel på Horten tekniske skole på Karljohansvern i Horten, og tok eksamen i 1882.
På grunn av de økonomiske nedgangstidene var det vanskelig for ham å få arbeid som nyutdannet ingeniør, og i 1884 emigrerte han til USA. Som så mange andre nordmenn slo han seg ned i Midtvesten, først i Sør-Dakota. Han hadde først en rekke strøjobber, men fikk etter en stund en fast stilling som ingeniør og arbeidet med prosjektering av jernbanen vestover.
Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera der. Fotograferingen var først en hobby ved siden av arbeidet som jernbaneingeniør og som karttegner fra 1897 for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Da han i denne stillingen skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho, opplevde han fotografiets betydning i en profesjonell sammenheng.
Wilse ble gift med den norske Helen Marie Hutchinson i 1892 i USA og de fikk tre barn sammen. Selv om fotovirksomheten i Seattle gikk godt, ønsket de å flytte hjem, og i 1900 flyttet han sammen med familien tilbake til Norge og Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi familien Wilse i Hegdehaugsveien 9, men de bosatte seg snart i Balders gate 15 hvor de ble boende fram til 1930.
Allerede i april 1901 etablerte en fotoforretning i Nedre Slottsgate 13. Senere flyttet forretningen til Prinsens gate 25, og i 1920 til den da nybygde Handelsbygningen i Drammensveien 20, nå Henrik Ibsens gate 60. Les mer …
 Anton Kristensen Ødegaard ( 1856 - 1928) grunnla i 1899 Indre Smaalenenes Avis. Han verka også som pastor i metodistkyrkja ei rekkje stader i landet.
A. K. Ødegaard vart fødd i Trøgstad i indre Østfold. Faren Kristen Andersen, som var fødd 1810 i Trøgstad og død 1887, var gift med Anne Fransdatter frå Askim, fødd 1822, død 1881. Kristen var sjølveigande bonde. På garden var det ni stort kveg, fire får, og det vart dyrka kveite, rug, bygg, mykje havre, erter og poteter. Det var ein «Tjenestekarl» og ei «Tjenestepige» på garden i 1865.I 1870-åra vart Anton omvend til metodismen. Han fortalde seinare at han ønskte å bli lege, men faren meinte det var ikkje råd. «Du får vera heime og arbeida med jorda, du som meg», sa faren. Og slik vart det inntil Anton var omlag 30 år gammal. Då reiste han ut som forkynnar, og på sin veg land og strand rundt grunnla han også fleire mindre verksemder. Les mer … | 
