Forside:Kragerø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Kragerø kommune
0815 Kragero komm.png
Kragerø kommune er en kommune i Telemark fylke. Den har navn etter administrasjonssenteret Kragerø, hvor omkring halvparten av befolkningen er bosatt. Kragerø fikk byprivilegier i 1666. Dagens kommune består av den tidligere bykommunen Kragerø og herredene Skåtøy og Sannidal, som ble slått sammen med virkning fra 1. januar 1960. Kommunen grenser til Risør, Gjerstad, Drangedal og Bamble.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Gunnar Aakhus
Foto: Norske skolefolk, 1952
Gunnar Aakhus (fødd 26. september 1885 i Bygland, død 9. januar 1970) var lærar og skulestyrar. Lengst verka han i Kragerø. Han var son av bonde Aanund G. Neset og Gro Danielsdotter. Aakhus gjekk jordbruksskulen og tok eksamen ved Notodden lærerskole. Seinare tok han fleire lærarkurs og gjekk ein vinter ved danske høgskular.   Les mer …

Oscar Heyerdahl.
Foto:  Faksimile fra Steffens (1916): Kragerø By's Historie 1666-1916.
Oscar Heyerdahl (født 17. november 1846 i Våler i Østfold, død 19. mars 1914 i Kristiania) var jurist, fra 1897 til sin død politimester i Kragerø. Oscar Heyerdahl var sønn av proprietær Christian August Heyerdahl og hustru Severine, f. Barth. Han ble gift i 1873 med Caroline Fredrikke, født Jenssen (1851-1913).   Les mer …

Kysten av Kragerø kommune med Gumøy mellom Langøy og Skåtøy. Fergerutene markert med rødbrun strek.
Foto: Hallvard Straume

Gumøy (lokal uttale: Gommøy) er en øy som ligger mellom Skåtøy i sør og Langøy i nord i Kragerø kommune, fire km nordøst for Kragerø. Den har et areal på 5,5 km² og er den tredje største i Kragerøskjærgården, etter de to nevnte den ligger mellom. Øya har fastboende. Øya har helårsforbindelse med bilferge fra Kragerø fjordbåtselskap som går fra Kragerø til fergeleiet Tangane. Det er også et tidligere fergeleie på Vestre Gumøy, men dette er ikke lenger i brukt til rutegående ferger.

Øya har to topper på over 100 meter, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 moh. og er de høyeste punktene i Kragerøskjærgården. På Vestre Gumøyknute, også kalt «Signalen», står det en brannvakthytte som var i drift frem til 1960-tallet.

Gumøy har en privat ni-hulls skogsgolfbane på 3524 meter som åpnet i 1999.   Les mer …

Barmen Sagbruk.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Barmen Sagbruk ble grunnlagt i 1931 av Jørgen Nilsen som dreiv bedrifta fram til januar 1944. Då tok Olav H. Tangen over bedrifta, og dreiv den i fleire år framover. Bedrifta og saga er forsatt i drift.

Sagbruket ligg i Barmsøyveien 10 ved Fossingfjorden i det dåverande Skåtøy kommune, nå ein del av Kragerø kommune, og dreiv kassefabrikasjon i tillegg til vanleg sagbruksdrift. Til saga vart det nytta ein Slavia dieselmotor.[1] Saga skar bord, boks, batings, lekter og liknande. Produksjonskapasiteten var på om lag 1700 m3 kring 1950, og bedrifta sysselsette tre arbeidarar. Produkta vart solgt direkte til kundane.   Les mer …

Borger With er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Borger With (født 6. november 1872 i Kragerø, død 7. november 1930 i Oslo) var jurist, bankmann og politiker (H) i Oslo.

Han vokste opp i Kragerø som sønn av kjøpmann Joachim Andreas With (1834—1910) og Elise Deonore Henriette f. Sørensen. With ble gift med Kathrine Frølich i 1899. Datteren Ingrid var for øvrig gift med kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt mellom 1927 og 1947.

Borger With ble cand. jur. i 1896. Han var sorenskriver- og advokatfullmektig 1896—1900, før han ble sekretær i Realkredit-banken. Han var banksjef i Kristiania Folkebank fra 1906.

With var medlem av formannskapet i Kristiania/Oslo 1917—28, og var kommunens ordfører 1923—28. Han var dermed ordfører ved navneskiftet i 1925 og den eneste som har vært ordfører både i Kristiania og Oslo.   Les mer …

Ulrik Frederik Gyldenløve sammen med en sort pasje som enkelte antar å være Christian Hansen Ernst.

Christian Hansen Ernst (død 17. august 1694 i Kragerø) er kjent fordi han angivelig var postmester i Kragerø og den første svarte embetsmannen i Norge. Han ble stukket ihjel på gata på nattestid, og ifølge tradisjonen var drapsmannen sjalu på grunn av Ernsts gode kvinnetekke. Historikeren Ola Teige har imidlertid påvist at det meste som man har ment å vite om Ernst, ser ut til å være konstruert lenge etter Ernsts død, spunnet rundt noen få beviselige fakta.Den historien om Christian Hansen Ernst som har fått feste seg, er at han var grev Ulrik Frederik Gyldenløves pasje. Som takk for trofast tjeneste, utnevnte Gyldenløve ham til postmester i Kragerø i 1681. Natt til 17. august 1694 ble han drept med kniv, visstnok i Knivstikkersmauet i Kragerø. Det er hevdet at morderen het Grunde Olsen Barland, og at han drepte Ernst i sjalusi fordi de beilet til samme kvinne.

I Eidsvollsbygningen finnes det et portrett av Ulrik Frederik Gyldenløve som antakelig er en 1800-tallkopi av et maleri fra 1600-tallet, der Gyldenløve er kledd i rustning mens en ung svart gutt holder hjelmen hans. Det er hevdet at gutten er Christian Hansen Ernst og at han kom i Gyldenløves tjeneste mens Gyldenløve var ambassadør i London i 16691670. Ernsts opprinnelige navn skal ha vært Chris Henry Ernest, og en av hans oppgaver var å hjelpe sin herre med å oppnå kontakt med kvinner. Også i Kragerø skal Ernst ha sjarmert kvinner i en slik grad at han ble far til flere barn.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Kragerø kommune
 
Andre artikler