Forside:Kragerø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Kragerø kommune
0815 Kragero komm.png
Kragerø kommune er en kommune i Telemark fylke. Den har navn etter administrasjonssenteret Kragerø, hvor omkring halvparten av befolkningen er bosatt. Kragerø fikk byprivilegier i 1666. Dagens kommune består av den tidligere bykommunen Kragerø og herredene Skåtøy og Sannidal, som ble slått sammen med virkning fra 1. januar 1960. Kommunen grenser til Risør, Gjerstad, Drangedal og Bamble.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Jomfruland fyr i 2005.
Foto: Sean Hayford O'Leary

Jomfruland fyrstasjon ligger på øya Jomfruland utenfor Kragerø. Øya er en del av raet som går gjennom området. Fyrstasjonen har to fyrtårn; et 22m høyt, tegltårn fra 1839, som i dag står uten lyktehus, og et 31m høyt støpejernstårn fra 1938. Jerntårnet har 2. ordens linseapparat. Ved siden av tegltårnet ligger assistentboligen. Litt lenger unna ligger boliger og uthus gruppert i et tun omgitt av frodig vegetasjon. Anlegget omfatter også kjøkkenhage og drivhus og vei ned til landingen hvor naustet ligger. Fyret danner overettlinje med Djupodden fyrlykt. Fyrområdet er foreslått regulert til offentlig formål/spesialområde for bevaring etter plan- og bygningsloven.

Jomfruland fyrstasjon er et særpreget anlegg med de to høye fyrtårnene ved siden av hverandre med sin beliggenhet i det flate ralandskapet på Jomfruland. Tårnene representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i fyrarkitekturen. Fyrstasjonens verneverdi er først og fremst knyttet til tårnene. Anlegget er videre et eksempel på en fyrstasjon som ligger i nær tilknytning til annen bebyggelse og anlegget har miljøskapende verdi i området.   Les mer …

Barmen Sagbruk.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Barmen Sagbruk ble grunnlagt i 1931 av Jørgen Nilsen som dreiv bedrifta fram til januar 1944. Då tok Olav H. Tangen over bedrifta, og dreiv den i fleire år framover. Bedrifta og saga er forsatt i drift.

Sagbruket ligg i Barmsøyveien 10 ved Fossingfjorden i det dåverande Skåtøy kommune, nå ein del av Kragerø kommune, og dreiv kassefabrikasjon i tillegg til vanleg sagbruksdrift. Til saga vart det nytta ein Slavia dieselmotor.[1] Saga skar bord, boks, batings, lekter og liknande. Produksjonskapasiteten var på om lag 1700 m3 kring 1950, og bedrifta sysselsette tre arbeidarar. Produkta vart solgt direkte til kundane.   Les mer …

Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932.
Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f. 1829). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».   Les mer …

Emil Eriksen.
Foto: Norges leger, 1996.
Emil Eriksen (født 2. januar 1864 i Vang på Hedmarken, død 16. november 1955) var lege. Tidlig i karrieren var Eriksen vikarierende kommunelege i Biri i 1891, så i nabokommunene Lardal og Ytre Sandsvær fra 1892 til 1895. Han bodde så i hovedstaden en periode, før han fikk erfaring fra Finnmark, både som konstituert distriktslege i Måsøy (1904) og fra 1910 i Hammerfest. «Å skildre farene under virket i Finnmark vilde bli en hel bok», ble han sitert på. På den annen side holdt familien seg med «Huslærerinde» i Hammerfest.   Les mer …

Byste av Fernanda Nissen i Torshovparken, utført av Wilhelm Rasmussen (1931).
Foto: Stig Rune Pedersen
(2013)

Petra Georgine Fernanda Nissen f. Thomesen (født 15. august 1862 i Sannidal, død 3. april 1920 i Tyskland) var journalist, litteraturkritiker, politiker og kvinnesakskvinne. Som kommunepolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiania markerte hun seg sterkt blant annet innen sosialpolitikk og byplanlegging. Hun var datter av skipsreder, verftseier og konsul Thomas Thomesen (1816-1887) og Bertha Marthine Olea Debes (1825–1876).

Den 17. oktober 1882 ble hun gift i Bergen med redaktør Lars Kristian Holst (1848–1915). Dette ekteskapet ble oppløst i 1895. De hadde to barn: Gunvor, som døde 15 år gammel, og sønnen Helge.   Les mer …

Borger With er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Borger With (født 6. november 1872 i Kragerø, død 7. november 1930 i Oslo) var jurist, bankmann og politiker (H) i Oslo.

Han vokste opp i Kragerø som sønn av kjøpmann Joachim Andreas With (1834—1910) og Elise Deonore Henriette f. Sørensen. With ble gift med Kathrine Frølich i 1899. Datteren Ingrid var for øvrig gift med kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt mellom 1927 og 1947.

Borger With ble cand. jur. i 1896. Han var sorenskriver- og advokatfullmektig 1896—1900, før han ble sekretær i Realkredit-banken. Han var banksjef i Kristiania Folkebank fra 1906.

With var medlem av formannskapet i Kristiania/Oslo 1917—28, og var kommunens ordfører 1923—28. Han var dermed ordfører ved navneskiftet i 1925 og den eneste som har vært ordfører både i Kristiania og Oslo.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Kragerø kommune
 
Andre artikler