Oscar Heyerdahl. Foto: Faksimile fra Steffens (1916): Kragerø By's Historie 1666-1916.
Oscar Heyerdahl (født 17. november 1846 i Våler i Østfold, død 19. mars 1914 i Kristiania) var jurist, fra 1897 til sin død politimester i Kragerø. Oscar Heyerdahl var sønn av proprietær Christian August Heyerdahl og hustru Severine, f. Barth. Han ble gift i 1873 med Caroline Fredrikke, født Jenssen (1851-1913). Les mer …
Kysten av Kragerø kommune med Gumøy mellom Langøy og Skåtøy. Fergerutene markert med rødbrun strek. Foto: Hallvard Straume
Gumøy (lokal uttale: Gommøy) er en øy som ligger mellom Skåtøy i sør og Langøy i nord i Kragerø kommune, fire km nordøst for Kragerø. Den har et areal på 5,5 km² og er den tredje største i Kragerøskjærgården, etter de to nevnte den ligger mellom. Øya har fastboende. Øya har helårsforbindelse med bilferge fra Kragerø fjordbåtselskap som går fra Kragerø til fergeleiet Tangane. Det er også et tidligere fergeleie på Vestre Gumøy, men dette er ikke lenger i brukt til rutegående ferger.
Øya har to topper på over 100 meter, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 moh. og er de høyeste punktene i Kragerøskjærgården. På Vestre Gumøyknute, også kalt «Signalen», står det en brannvakthytte som var i drift frem til 1960-tallet.
Gumøy har en privat ni-hulls skogsgolfbane på 3524 meter som åpnet i 1999. Les mer …
Barmen Sagbruk. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Barmen Sagbruk ble grunnlagt i 1931 av Jørgen Nilsen som dreiv bedrifta fram til januar 1944. Då tok Olav H. Tangen over bedrifta, og dreiv den i fleire år framover. Bedrifta og saga er forsatt i drift.
Sagbruket ligg i Barmsøyveien 10 ved Fossingfjorden i det dåverande Skåtøy kommune, nå ein del av Kragerø kommune, og dreiv kassefabrikasjon i tillegg til vanleg sagbruksdrift. Til saga vart det nytta ein Slavia dieselmotor. [1] Saga skar bord, boks, batings, lekter og liknande. Produksjonskapasiteten var på om lag 1700 m 3 kring 1950, og bedrifta sysselsette tre arbeidarar. Produkta vart solgt direkte til kundane. Les mer …
Ulrik Frederik Gyldenløve sammen med en sort pasje som enkelte antar å være Christian Hansen Ernst.
Christian Hansen Ernst (død 17. august 1694 i Kragerø) er kjent fordi han angivelig var postmester i Kragerø og den første svarte embetsmannen i Norge. Han ble stukket ihjel på gata på nattestid, og ifølge tradisjonen var drapsmannen sjalu på grunn av Ernsts gode kvinnetekke. Historikeren Ola Teige har imidlertid påvist at det meste som man har ment å vite om Ernst, ser ut til å være konstruert lenge etter Ernsts død, spunnet rundt noen få beviselige fakta.Den historien om Christian Hansen Ernst som har fått feste seg, er at han var grev Ulrik Frederik Gyldenløves pasje. Som takk for trofast tjeneste, utnevnte Gyldenløve ham til postmester i Kragerø i 1681. Natt til 17. august 1694 ble han drept med kniv, visstnok i Knivstikkersmauet i Kragerø. Det er hevdet at morderen het Grunde Olsen Barland, og at han drepte Ernst i sjalusi fordi de beilet til samme kvinne.
I Eidsvollsbygningen finnes det et portrett av Ulrik Frederik Gyldenløve som antakelig er en 1800-tallkopi av et maleri fra 1600-tallet, der Gyldenløve er kledd i rustning mens en ung svart gutt holder hjelmen hans. Det er hevdet at gutten er Christian Hansen Ernst og at han kom i Gyldenløves tjeneste mens Gyldenløve var ambassadør i London i 1669– 1670. Ernsts opprinnelige navn skal ha vært Chris Henry Ernest, og en av hans oppgaver var å hjelpe sin herre med å oppnå kontakt med kvinner. Også i Kragerø skal Ernst ha sjarmert kvinner i en slik grad at han ble far til flere barn. Les mer …
Anders Beer Wilse ca. 1890 Foto: Boyd and Braas, Seattle
Anders Beer Wilse (født 12. juni 1865 i Flekkefjord, oppvokst i Kragerø, død 21. februar 1949 i Oslo) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og ta bilder. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.
Wilse ble født i Flekkefjord, og var sønn av infanterikaptein og stadsingeniør Lauritz Marius Wilse og hustru Caroline Dorothea Beer, datter av fabrikkeier og skipsreder Anders Beer (1801–1863).
Han vokste opp i Kragerø som eldste sønn og andre barn av fem søsken. Tretten år gammel dro han til sjøs. Han kom så tilbake til Norge igjen, og begynte 17 år gammel på Horten tekniske skole på Karljohansvern i Horten, og tok eksamen i 1882.
På grunn av de økonomiske nedgangstidene var det vanskelig for ham å få arbeid som nyutdannet ingeniør, og i 1884 emigrerte han til USA. Som så mange andre nordmenn slo han seg ned i Midtvesten, først i Sør-Dakota. Han hadde først en rekke strøjobber, men fikk etter en stund en fast stilling som ingeniør og arbeidet med prosjektering av jernbanen vestover.
Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera der. Fotograferingen var først en hobby ved siden av arbeidet som jernbaneingeniør og som karttegner fra 1897 for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Da han i denne stillingen skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho, opplevde han fotografiets betydning i en profesjonell sammenheng.
Wilse ble gift med den norske Helen Marie Hutchinson i 1892 i USA og de fikk tre barn sammen. Selv om fotovirksomheten i Seattle gikk godt, ønsket de å flytte hjem, og i 1900 flyttet han sammen med familien tilbake til Norge og Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi familien Wilse i Hegdehaugsveien 9, men de bosatte seg snart i Balders gate 15 hvor de ble boende fram til 1930.
Allerede i april 1901 etablerte en fotoforretning i Nedre Slottsgate 13. Senere flyttet forretningen til Prinsens gate 25, og i 1920 til den da nybygde Handelsbygningen i Drammensveien 20, nå Henrik Ibsens gate 60. Les mer …
Anton Kristensen Ødegaard Anton Kristensen Ødegaard ( 1856 - 1928) grunnla i 1899 Indre Smaalenenes Avis. Han verka også som pastor i metodistkyrkja ei rekkje stader i landet.
A. K. Ødegaard vart fødd i Trøgstad i indre Østfold. Faren Kristen Andersen, som var fødd 1810 i Trøgstad og død 1887, var gift med Anne Fransdatter frå Askim, fødd 1822, død 1881. Kristen var sjølveigande bonde. På garden var det ni stort kveg, fire får, og det vart dyrka kveite, rug, bygg, mykje havre, erter og poteter. Det var ein «Tjenestekarl» og ei «Tjenestepige» på garden i 1865.I 1870-åra vart Anton omvend til metodismen. Han fortalde seinare at han ønskte å bli lege, men faren meinte det var ikkje råd. «Du får vera heime og arbeida med jorda, du som meg», sa faren. Og slik vart det inntil Anton var omlag 30 år gammal. Då reiste han ut som forkynnar, og på sin veg land og strand rundt grunnla han også fleire mindre verksemder. Les mer …
|