Greve

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Greve er en høyadelig tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk grafevs, 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordning, og over vicomte, baron og friherre. I britisk adel tilsvarer greve earl, i fransk adel comte og i italiensk adel conte. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.

Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet.

I Danmark ble grevetittel gitt til enkelte lensherrer. I Norge var tittelen ikke i bruk i middelalderen, og den kom dermed hit først i dansketida. I 1671 oppretta Christian V en hoff- og jordadel av grever og baroner da han iverksatte en forordning fra faren Frederik III. Samme år ble Larvik grevskap oppretta for Ulrik Frederik Gyldenløve, og i 1673 ble Jarlsberg grevskap oppretta for Peder Schumacher. Disse to var de eneste norske grevskapene som ble oppretta.

Se også

Kilder

  • Greve i Store norske leksikon.
  • Grevskap i Norsk historisk leksikon.