Leksikon:Grevskap

Grevskap. I 1671 ble grevskapet Laurvigen (Larvik) opprettet. Det omfattet stattholderen U. F. Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med setegårdene i Brunla, Halsen og Fritsø, samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenl­øves private eiendom ble omgjort til et kongelig len, men til gjengjeld ble lenet arvelig.

To år senere ble rikskansleren Peder Schu­macher forlenet med kronens eiendommer i det tidligere Tønsberg len; sentrum for denne godsmassen var setegården Sem. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i 1676 ble grevskapet Griffenfeldt inndratt under kronen, og under navn av Tønsberg grevskap ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i 1684 til feltmarskalk von Wedel. Tønsberg grevskap ble fra 1685 kalt grevskapet Jarlsberg.

Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som for eksempel birkerett (se birk) og patronatsrett (se dette). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet (Larvik by fikk kjøpstadsrettigheter samtidig med opprettelsen av grevskapet), men Tønsberg ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene Brunla len og Tønsberg len. På sett og vis ble de amt (se dette) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kongelig samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte sorenskriverens og fogdens ellers i landet.

I 1821 ble grevskapene avskaffet og slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt. Grevskapet Laurvigen, som i 1704 var gått over til grevene Daneskjold-Laurvigen, og senere til grevene Ahlefeldt, var i 1805 blitt kjøpt av den dansk-norske kongen, som i Kieler-freden forbeholdt seg dette som privateiendom. Han solgte det til private i 1817, og samtidig opphørte grevskapets lensprivilegier. Da P. A. Wedel Jarlsberg døde i 1893, ble grevskapets gods i henhold til adelsloven av 1821 og særskilt lov av 8. august 1842 omdannet til stamhus (se dette). S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.