Leksikon:Stamhus

Stamhus, eiendom som udelelig skulle gå i arv etter en nærmere fastsatt arvefølge. Besitterens rett begrenset seg til avkastningen av godset. Godsmassen var uavhendelig og prinsipielt uangripelig av kreditorer.

Ved C.5. no. lov (5–2–65) ble det åpnet adgang til å opprette stamhus i Norge. (Det samme gjaldt Danmark, C.5. da. lov 5–2–65.) Men det ble opprettet få stamhus i Norge, og institusjonen fikk liten betydning her i landet. Bare baroniet Rosendal ble stamhus i henhold til lovens bestemmelser. De andre norske stamhus ble opprettet ved spesiell kongelig bevilling.

Grunnlovens § 108 forbød opprettelse av nye stamhus. Imidlertid ble grevskapet Jarlsberg ved særskilt lov av 8. august 1842 omdannet til stamhus. I dag gjenstår Jarlsberg som det eneste norske stamhus. Jamfør fideikommiss. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.