Risør kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Risør
0901 Risor komm.png
Basisdata
Kommunenummer 0901
Fylke Aust-Agder
Kommunesenter Risør
Areal 192.97  km²
Areal land 179.12  km²
Areal vann 13.85  km²
Folketall 6 882 (2018)
Målform Nøytral
Nettside Nettside
Risør kirke, bygd 1647.
Foto: Christian Ellingsgård

Risør er en by og kommune i Aust-Agder fylke. Risør fikk kjøpstadsrettigheter 7. mai 1723, men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med Søndeled i 1964 og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til Kragerø, Gjerstad og Tvedestrand.

Navnet Risør

Navnet Risør kommer sannsynligvis av at øyene utenfor byen var tett bevokste med ris eller kratt. En av disse øyene heter fremdeles Risøya. Navnet Øster-Risøer ble benyttet fram til 1905, hvor Risør fikk sin nåværende stavemåte.

I nederlandske kilder er Risør kjent som Oosterrijsen, et navn som brukes senest i 1621.[1]

Historie

Ladested, 1600-tallet

I begynnelsen av 1600-tallet utviklet strandstedet Risør seg til å bli et handelssted. Fra 1500-tallet hadde Risør fungert som utskipningshavn for trelast fra omkringliggende bygder, og som en konsekvens av dette ble stedet ladested under Skien i 1630.[2] På rundt 1660 skilte Risør seg ut som Agders største tettsted med omkring 300 innbyggere. [3] I 1690 fikk Risør felles byfogd med Arendal.

På 1600-tallet var det ei viss utvandring til Nederland fra kyst-Norge, og Risør var også berørt. Imidlertid var utvandringa herfra ganske beskjeden, sammenliknet med lenger vest på Agder: fram til og med 1720 var det 22 kvinner og 52 menn som tok ut lysning i Amsterdam som oppga Oosterrijsen som herkomststed. Det er sannsynlig at disse ikke bare kom fra ladestedet, men også fra bygdene rundt.[4]

Kjøpstad, etter 1723

Christiansand var Agders eneste kjøpstad fra 1641 til 1723, og i denne perioden ble alle Agders borgere anmodet om å flytte til byen. Først i 1690 fikk borgerskapet i de fire ladestedene Arendal, Flekkefjord, Mandal og Risør lov til å slippe denne boplikta. [5] I 1708 foreslo slottsloven på Akershus at Arendal og Risør skulle skilles ut fra Kristiansand som egne kjøpsteder, noe som også skjedde i 1723. Betingelsen for dette var at de to kjøpstedene betalte en årlig avgift på 1000 riksdaler som kompensasjon til Christiansand. [6] Det er ikke umulig at Risørs nye kjøpstadsstatus bidro til å redusere utvandringa: fra 1721 til 1800 er det bare 8 kvinner og 19 menn herfra som finnes i Amsterdams lysningsregistre.[7]

Kristian Lofthus, en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i Vestre Moland ved Lillesand.

Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.[8] Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.[9] Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.[10] Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.[11]

Utvandringa fra Risør til Amerika var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via Kristiania. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.[12] Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen.

I 1963, før resten av Søndeled ble innlemmet i kommunen, hadde Risør 3027 innbyggere. Utvidelsen av kommunen førte til at folketallet kom på 6136 i 1964, og siden har folketallet i all hovedsak økt: i 2011 lå det på 6871.[13]

Liste over byfogder

Sammen med Arendal

Risørs byfogder

Næringsliv

Risør har eget vinmonopol.

Organisasjonsliv

Kystlaget Øster Riisøer holder til i kommunen.

Referanser

  1. ID265 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam. Westerrijsen (norsk: Vester-Risør) var et navn for Mandal.
  2. Omland, Arne. «glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I Sønderled historielags Årsskrift 1982 s 351)
  3. Fløystad, Ingeborg. Agders historie. 1641-1723 Agder historielag, Bergen 2007. s 166.
  4. Sølvi Sogners database.
  5. Fløystad, Ingeborg. Agders historie. 1641-1723 Agder historielag, Bergen 2007. s 178.
  6. Fløystad, Ingeborg. Agders historie. 1641-1723 Agder historielag, Bergen 2007. s 181.
  7. Sølvi Sogners database.
  8. Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer, Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer, Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør, Digitalarkivet: Folketellinga 1910. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se her.
  9. Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-.
  10. "Risør" i Store Norske Leksikon.
  11. Digitalarkivet: Oversikt over endringer i kommuneinndelinga i perioden 1837 til 1960
  12. Digitalarkivet: Emigranter fra Kristiansand 1873-1930, Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny og Digitalarkivet: Emigranter fra Arendal 1903-1930.
  13. Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-.
  14. Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar. Risør kommune 1923.

Litteratur

  • Fløystad, Ingeborg. Agders historie, 1641-1723. Agder historielag, Bergen 2007. s 181.
  • Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar. Risør kommune, 1923.
  • Omland, Arne. «Glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I Søndeled historielags Årsskrift, 1982.
  • "Risør" i Store Norske Leksikon

Kilder