Otto Claudius Munthe Tobiesen
Otto Claudius Munthe Tobiesen (1764-1849) var byfogd i Risør. I ettertid huskes han særlig gjennom legatet enkefru Maren Tobiesen opprettet i deres navn, som velstående medlem av Risørs borgerskap, samt for kommisjonsarbeidet i etterkant av kornopprøret i Lyngør og Dypvåg i 1801. Han var også stevnet for å ha smuglet en rekke forskjellige matvarer til Risør under blokkaden fra 1807-1813.
Karriere
Tobiesen ble født i Kristiansand, og var sønn av sorenskriver Christen Tobiesen. Hans studier i København ble bekostet av frøken Munthe av Morgenstjerne som hadde vært forlovet med hans avdøde onkel. Han tok examen jur. i 1785. Fra 1786 var han fullmektig hos fogden kammerråd Heiberg. Fra 1789 var han edsvoren fullmektig hos sorenskriver Bakke i Lister len. Tobiesen var også auditør i vesterlandske regiment.
Ettersom hans første eksamen hadde fått karakteren "ei aldeles ubekvem", gikk han opp til eksamen på nytt i 1796, denne gangen med karakteren "bekvem, vel". Fra 1798 var han byfogd og veier i Risør, en stilling han beholdt til 1834.[1]
I 1814 ble Tobiesen sammen med sin fullmektig Mølbach, kjøpmann Juell og en los ved navn Volden idømt bøter for mislighold med vrakgods, altså for å selv ha beholdt vrakgods som egentlig skulle tilfalt kongen. Bakgrunnen var at Volden tidligere samme år hadde kommet over drivgods i form av en eketresfustasje som inneholdt mellom 200 og 300 potter rom. Disse beholdt han for seg selv, til byfogdens fullmektig Mølbach fikk høre om saken, og kjøpte romen av Volden for 1250 rdl, en halv tønne bygg og lot ham beholde noen potter selv. Han solgte deretter romen videre til kjøpmann og destillatør Johann Juell. Da saken ble anket til høyeserett bli riktignok Tobiesen frikjent, selv om vitner hadde uttalt at han selv hadde smakt på brennevinet. Volden og Mølbach derimot ble idømt bøter på 50 riksbankdaler i sølv hver.[2]
Personlig liv
Tobiesen ble gift i Arendal i 1803 med Maren Steen Herlofsen, datter av kjøpmann Hans Herlofsen.[3] Tobiesen bodde på gården Frydendal i Sønderled til han døde i 1849,[4] men eide også et hus i daværende Raadhusgaten, hvor sønnen drev skipsrederi og butikkhandel.[5]
Han var også en ivrig amatørskuespiller i Østerriisøer dramatiske selskab, og hadde ti roller i perioden 1830-35. [6]
Tobiesen var en av Risørs større skipsredere, og utstyrte blant annet flere kaperskip.[7]
Ettermele
Fru Maren Tobiesen opprettet i 1850 et legat bestående av 200 spd. Rentene skulle før jul hvert år deles ut til en eller flere trengende enker i Risør. I 1923 besto "Byfoged Tobiesen og Frues Legat" av 800 kr, og ble bestyrt av fattigvesenet.[8]
Referanser
- ↑ Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar 1723-1923. Risør 1923. s. 426
- ↑ Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar 1723-1923. Risør 1923. s. 458-9
- ↑ Nilsen, Sigrid E. "Det kom et skip til Lyngør" i Aust-Agder-Arv Aust-Agder Museet 1999
- ↑ Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar 1723-1923. Risør 1923. s. 427
- ↑ Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar 1723-1923. Risør 1923. s. 257
- ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
- ↑ Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar 1723-1923. Risør 1923. s. 426
- ↑ Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar 1723-1923. Risør 1923. s. 451