Forside:Bamble kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Bamble kommune
0814 Bamble komm.png
Bamble kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Den grenser til Kragerø, Drangedal, Skien og Porsgrunn. Administrasjonssenteret Langesund er en del av tettstedet Porsgrunn/Skien. Kommunen fikk dagens utstrekning da Langesund og Stathelle ble slått sammen med Bamble kommune i 1964. Navnet Bamble har usikker opprinnelse. Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Siljan, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien.

Gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra 1556. Nikkelgruver ble satt i drift på 1800-tallet. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. Ødegården Verk var i drift fra 1872, i regi av blant andre Compagnie Francaise des Mines de Bamble.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Fra Ødegårdens Verk i 1921. Direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Gården Ødegården nede i dalbunnen
Foto: O. Skarbø, Stavanger / Telemark Museum
Ødegården Verk eller Ødegården Apatittgruver i Bamble kommune i Telemark er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra 1872. Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både sjaktgruver og dagbrudd. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til 10 000 tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.   Les mer …

Leif Burull. Bilde fra boka Stamtavle for slekten Burull (1938).
Leif Bjorholt Burull (født 29. november 1895 i Langesund, død 19. november 1971) var overrettssakfører og stortingsrepresentant for Høyre. Han var også amatørfotograf, aktiv slektsforsker og formann i bokkomiteen for Hamars hundreårshistorie. Bokarbeidet «ble en meget komplisert affære, ikke helt fri for dramatikk», da «den ene etter den andre av bokkomiteens medlemmer ble arrestert eller også utvist fra Hedmark fylke». For Burulls del satt han arrestert fra 29. oktober 1944 i Hamar fengsel, så i Grini fangeleir fra 15. januar 1944 til krigens slutt. Fra 1941 var Burull styremedlem i Hedmark slektshistorielag, ble formann allerede i 1943 og satt til 1957. Han utga Stamtavle for slektene Opsahl og Berger fra Elverum (1936), Stamtavle for slekten Burull (1938) og Slekten Halvorsen fra Møllerløkken (1946).   Les mer …

Anna Katharina Skeie Selberg (født 29. april 1904 i Hålandsdal, død 8. august 1988 i Gjøvik) var lærer.

Hun var datter av matematiker og rektor Ole Michael Selberg (1877–1950) og lærer Anna Kristina Brigtsdatter Skeie (1874–1971). Paret hadde ni barn, hvorav åtte tok artium og fire ble professorer (tre av dem matematikere). Familien levde en noe omflakkende tilværelse, og bodde ei rekke steder på Vestlandet før faren fikk jobb i Langesund i 1908. Det bar videre til Voss i 1917.

Anna Selberg tok eksamen artium ved latinlinja—uvanlig i denne matematikerfamilien—på Voss landsgymnas i 1924. I 1932 ble faren rektor ved Gjøvik kommunale høiere almenskole, og i 1938 ble «student med lærerprøve» Anna Selberg ansatt som lærer ved «den ikke statsunderstøttede delen» av Gjøvik kommunale høiere almenskole. Hun bodde da med resten av familien i Haralds gate 8. Hun fikk fornyet jobben etter krigen, og var ved skolen helt til 1974.   Les mer …

Langsundsfjorden kystlags logo.

Langesundsfjorden kystlag ble stiftet i 2002 og har rundt 170 medlemmer.Formålet er å fremme bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig. Laget vil drive opplysningsarbeid til økt forståelse for verdier av menneskelige og kulturelle tradisjoner i kysthistorien, samt å vedlikeholde og utvikle tradisjoner i næring og håndverk. Kystlaget driver Kystledvirksomhet på Langøytangen fyr.

Kystlaget var sterkt med da fylkesmannen bevilget midler til restaurering av den siste fyrmesterboligen (bygning fra 1939). Fylket investerte 1,4 mill. I tillegg kommer vel to tusen dugnadstimer utført av kystlaget.(ca.50 medlemmer var innom) Den eldste fyrmesterboligen (bygning fra 1839) er under restaurering. Fyret har ca 200 gjestedøgn i kystledsesongen (1.05 til 1.09.) Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og mottok Kystlagsprisen 2013 for sitt gode arbeid.   Les mer …

<onlyinclude>
Langesund med Langøya.

Langesund er et tettsted og administrasjonssenteret i Bamble kommune. Stedet fikk på 1500-tallet status som ladested, og var innen slutten av århundret Norges viktigste havn for utskiping av trelast.

Historie

Langesund ble ladested en gang på 1500-tallet, og var tollsted fra 1570. I 1602 åpnet et saltverk på Langøya utenfor Langesund. Det ble grunnlagt av Christian IV, og ble drevet av nederlendere. Driften opphørte i 1635. Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et skipsverft i Langesund. Da trelasthandelen avtok ble skipsbygging og sjøfart de viktigste næringsveier i Langesund. Langesund fikk i 1916 losstasjon som dette året ble flyttet fra Stråholmen.

I 1837 fikk Langesund status som bykommune. Langesund var en egen kommune fra 1837 til 1964. Tollstedet ble nedlagt i 1962, og to år etter ble Langesund og Stathelle slått sammen med Bamble kommune. Det var også et sykehus fram til 1950-1960 hvor mange langesundere ble født.

Bygninger

Foto: Karl Ragnar Gjertsen
(2014)

Den gamle trehusbebyggelsen beretter uten ord om fortidas klassesamfunn. Nord for torget finner man prangende kjøpmannshus som Wrightegården, Victoriagården og Kommunegården. Sørover mot sjøen finner man gamle arbeider- og sjømannshus på rad nesten ut til Furustranda. Der bodde det småkårsfolk med beskjedne økonomiske ressurser i et nært og tett fellesskap. Disse var småbyens virkelige kulturbærere. Den rike amerikaneren Alfred Corning Clark besøkte Langesund mange ganger på 1860- til 1890-tallet. Han fikk venner, ervervet eiendommer og støttet byen med generøse pengegaver. Han bekostet Langesunds første vannverk i 1893. Clarks Minde – som egentlig var et pleiehjem for eldre – ble skjenket byen av familien Skougaard til minne om Alfred Corning Clark og har blitt et moderne boligkompleks med tolv leiligheter for delvis uføre eldre.

I 1785 fikk kjøpmannen og rederen Jacob Cudrio bygd et staselig hus. Til huset og hans forretning hørte også andre bygninger, slik som en sjøbod ved bryggene og et stort uthus på baksiden av hovedhuset på en tomt som ble en del av Torget. Så ble eiendommen kommunal. Hovedbygningen ble Langesunds rådhus i 1862. Det nevnte uthuset ble revet og et nytt hjelpefengsel reist på tomten. Det gamle arrestlokalet oppe på Lilletorget var nemlig ikke rømningssikkert. Noen år etter den andre verdenskrig ble også hjelpefengselet revet. Cudrios sjøbod er per 2020 en del av Bamble museum.

Langesunds fire fineste friområder er Tangen, Krogshavn, Steinvika og Langøya. Disse har alle vært under konstant trussel: Tangen av landminer og militært hærverk, Krogshavn av utslipp fra kloakken, Steinvika av uregjerlige ungdommer og Langøya av skauflått. Innbyggerne i Langesund har måttet kjempe for sine naturperler. Byen har intet vern mot havet, for sørfra kan Skagerrak rase uhemmet mot furukledde utstikkere. Det mørke og forrevne Skjæregg har aldri fungert som bølgebryter. Tvert imot - i gamle dager var det langstrakte skjæret fryktet av folk som rodde og seilte, der det lå som en takket ryggrad av et forsteinet havuhyre.

Skipsfart

Allerede fra 1600- og 1700-tallet hører man om skuter og sjøfolk fra Langesund. Utover på 1800-tallet vokser byens seilskipsflåte i antall og tonnasje. Det ble seilaser på de syv oseaner. Langøya hadde store solide bolter hele veien, som skutene ble dratt gjennom sundet med handkraft - for der var det kraftig strøm.

Torget har ingen avstenging mot sjøen. Det fortsetter i nesten full bredde ned til den gamle dampskipskaia, hvor det var stor passasjertrafikk til langt ut i etterkrigstida. Der anløp østgående og vestgående fartøyer, som trafikkerte kysten mellom Oslo og Kristiansand, og dit ut gikk båtene fra Skien og Porsgrunn. Langesund var et knutepunkt for sjøverts ferdsel. En annen viktig ferjeforbindelse gikk mellom Langesund og Helgeroa.

Næringsveier

Først fra 1500-tallet ser man konturene av et lite bysamfunn med skipsbygging, trelasthandel og tollstasjon. Allerede fra denne tiden hører man om sjøsetting av store fartøyer og om en livlig trelasthandel. I de neste århundrene ble Langesund utkonkurrert som trelasthavn av småbyene oppe i fjorden. Skipsbyggingen vokste og fikk ry over hele Danmark-Norge. Virksomheten lå rundt Kongshavn, hvor man sjøsatte imponerende seilfartøyer - spesielt krigsskip. Den store nordiske krig satte ekstra fart i aktiviteten, både av nybygg og reparasjoner. Tordenskiold var ofte i Langesund på den tiden, for der ble de berømte fartøyene hans bygd og sjøsatt - «Løwendals Galley» og andre, men skipsbyggingen avtok utover på 1800-tallet.

I 1898 kom et nytt oppsving for den tradisjonsrike næringen, nå i pakt med den nye tid. Hans P. Jacobsen og Fred. Hegge tok over de gamle verftene på begge sider av Kongshavn. I løpet av få år tok virksomheten seg opp igjen. I 1914 ble det gamle verftet på Smietangen omdannet til en moderne bedrift - A/S Langesunds mekaniske verksted. Det første dampskipet, 1000-tonneren «Terneskjær», ble sjøsatt der i 1918.

Langesunds Ski & Trævarefabrik kom til på 1880-tallet og var i drift til kort etter århundreskiftet. Det er ganske merkelig hva som fikk folk fra byens rederi- og fiskehandlerstand til å starte med noe slikt. Skisporten i Langesund nådde jo aldri høyere nivå enn til svev på 20-30 meter i småbakker som Prekestolen og Nustadbakken. Utrolig nok vant skifabrikken stort ry i de tiårene den ble drevet. For eksempel benyttet Fridtjof Nansen langesundsski da han krysset Grønland.

Linefisket etter makrellstørje på 1940-tallet var en viktig del av matforsyningen under den andre verdenskrig. Deretter dominerte reketrålingen fisket i Langesund. Det ble etablert små og levedyktige industribedrifter: Reimes rekefabrikk, som ble startet før krigen, og Robert Bjerkøens fiskematfabrikk fra 1950-tallet. Det jobbet en mengde flittige damer på rekefabrikken, som håndplukket reker. Man kunne ta med seg de små rekene som ramlet gjennom «rekesolla». Den sto på utsiden og sorterte ut smårekene - og det ga mang en trivelig stund.

I 1953 ble det etablert en bedrift som het Langesund Miniatyrskipsbyggeri av Arthur Hansten Karlsen (født 1921). Den ble anerkjent som den eneste i verden, som kunne bygge skipsmodeller i metall som tålte «tidens tann» og ble uforgjengelige. Bedriften ble tatt over i 1978 av sønnen Yngvar Andreas Karlsen (født 1950).

I 1957 ble det startet en høyteknologisk bedrift - Skarpenord AS. Dette ingeniørfirmaet spesialiserte seg på leveranser til skipsfart og offshorevirksomhet.

Minnesmerker

Sjøhelten Tordenskiold har blitt hedret med minnesmerke med hodet hans i relieff. Han fikk bygd fartøyene sine i Langesund og var bosatt der i visse perioder.

På kirkebakken ble det våren 1946 oppført en granittstein over langesundere som ofret livet under den andre verdenskrig: 27 sjøfolk og tre karer fra Milorg. Knapt noen by i Norge bar så tunge byrder i de årene.

Kino

Langesund kino var populær. Salen var gjerne fylt til siste plass, og man måtte være tidlig ute for å få billett om det skulle vises en western, en svensk komedie eller - på slutten av 1940-tallet - en krigsfilm. Det ble hevdet at det var så lite oksygen da salen var fylt til randen, at man fikk ikke tent en fyrstikk for å tenne seg sin rullings.

Bydelsstrider

En indre strid, som raste i flere generasjoner, var bydelsstriden mellom guttungene fra Skarpenord og Vaterland. Torget fungerte som skillet mellom de to bydelene. Det kunne være risikofylt å våge seg inn på fiendens territorium, også når man kom i fredelig ærend. Striden artet seg gjerne som neveslagsmål mellom guttegjengene i friområdene rundt byen og ukvemsordene haglet.

Fest, fritid og festivaler

De største festlighetene fant sted i selve byen på sommeren. Langesundsdagen overstrålte alle andre festdager. Det strømmet folk til byen fra fjern og nær for å overvære festlige opptog, turnoppvisninger, fotballkamper og musikkorps. Om kvelden var det dans på dampskipsbrygga, som ble pyntet med bjerkeløv. Litt fyll ble det saktens, og det hendte vel at enkelte knyttet nevene. Pol'ti Hansen holdt imidlertid kustus og hindret alvorlig bråk. Vår tids jubeldager i Langesund er også sommerfestivalene, som folk kommer langveisfra for å oppleve - slik som fiskefestivalen og shantyfestivalen.

Langesund kirke

Kirken fra 1775 brant ned i 1988. En ny kirke ble innviet av prinsesse Martha Louise i 1992 og med store stridigheter i folket ikke bygget som originalen.

William Houlder Zachariassen

Fysikeren William Houlder Zachariasen, som ble født i Langesund i 1906, dro tidlig til USA og var professor ved universitetet i Chicago i 1944-1976. Han tilhørte teamet av vitenskapsmenn som arbeidet med atombombeprosjektet 1943-1945. Hans viktigste arbeider gjaldt krystallundersøkelser ved røntgendiffraksjon. Alt som ganske ung viste William Zachariasen en usedvanlig begavelse. Det blir fortalt at han i oppveksten fikk besøk i Langesund av Albert Einstein. Det må ha vært i 1920, da Einstein besøkte universitetet i Kristiania og foreleste om relativitetsteorien. Unge William tok den berømte vitenskapsmannen med seg på rotur til Låveholmen for å studere de geologiske forekomstene der.

Bildegalleri

  Les mer …

0814 Bamble komm.png
Bamble kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Den grenser til Kragerø, Drangedal, Skien og Porsgrunn. Administrasjonssenteret Langesund er en del av tettstedet Porsgrunn/Skien. Kommunen fikk dagens utstrekning da Langesund og Stathelle ble slått sammen med Bamble kommune i 1964. Navnet Bamble har usikker opprinnelse. Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Siljan, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien. Gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra 1556. Nikkelgruver ble satt i drift på 1800-tallet. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. Ødegården Verk var i drift fra 1872, i regi av blant andre Compagnie Francaise des Mines de Bamble.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Bamble kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bamble kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler