Forside:Bamble kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Bamble kommune
0814 Bamble komm.png
Bamble kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Den grenser til Kragerø, Drangedal, Skien og Porsgrunn. Administrasjonssenteret Langesund er en del av tettstedet Porsgrunn/Skien. Kommunen fikk dagens utstrekning da Langesund og Stathelle ble slått sammen med Bamble kommune i 1964. Navnet Bamble har usikker opprinnelse. Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Siljan, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien.

Gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra 1556. Bamble nikkelverk hadde sju små gruver og var i drift i årene 1859–1884 og 1916–1919. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. Ødegården Verk var i drift fra 1872, i regi av blant andre Compagnie Francaise des Mines de Bamble.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Fra Ødegårdens Verk med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Gården Ødegården nede i dalbunnen
(1921)
Ødegården Verk eller Ødegården Apatittgruver i Bamble kommune i Telemark er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra 1872. Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både sjaktgruver og dagbrudd. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til 10 000 tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.   Les mer …

Leif Burull. Bilde fra boka Stamtavle for slekten Burull (1938).
Leif Bjorholt Burull (født 29. november 1895 i Langesund, død 19. november 1971) var overrettssakfører og stortingsrepresentant for Høyre. Han var også amatørfotograf, aktiv slektsforsker og formann i bokkomiteen for Hamars hundreårshistorie. Bokarbeidet «ble en meget komplisert affære, ikke helt fri for dramatikk», da «den ene etter den andre av bokkomiteens medlemmer ble arrestert eller også utvist fra Hedmark fylke». For Burulls del satt han arrestert fra 29. oktober 1944 i Hamar fengsel, så i Grini fangeleir fra 15. januar 1944 til krigens slutt. Fra 1941 var Burull styremedlem i Hedmark slektshistorielag, ble formann allerede i 1943 og satt til 1957. Han utga Stamtavle for slektene Opsahl og Berger fra Elverum (1936), Stamtavle for slekten Burull (1938) og Slekten Halvorsen fra Møllerløkken (1946).   Les mer …

Langesund mekaniske verksted.
Foto: Ukjent.
Langesund mekaniske verksted var et verksted for skipsbygging. Verkstedet ble etablert som aksjeselskap våren 1914 av skipsreder Hans Petter Jacobsen (1853–1958), og leverte skip i perioden fra 1918–1967. Verkstedet ble grunnlagt på Smietangen ved Kongshavn i Langesund der det hadde vært skipsverft tidligere. Skipsbygging og skipsreparasjoner hadde foregått ved ulike seilskipsbyggerier i dette området siden slutten av 1600-tallet.Langesund var en viktig base for skipsbyggeri på 1600-og 1700-tallet og sto for flere leveranser av skip til den dansk-norske marinen. I årene 1672–1712 ble det bygget flere skip av typen defensjonsskip. Skipene skulle kunne verne seg mot kaprere i fredstid og tjene som orlogsskip i krig. I Christen Pedersen Lunds periode som verftseier ble det bygget 6 defensjonsskip. Det mest kjente var «Christina Maria» på 189, 5 lester og 36 kanoner. Da Christen Pedersen Lund døde i 1705, overtok Jørgen Pedersen Lund som verftseier og skipsbygger. I hans periode økte leveransene av seilskip til den dansk-norske helstaten betydelig. En viktig årsak til det var den store nordiske krig.   Les mer …

Langsundsfjorden kystlags logo.

Langesundsfjorden kystlag ble stiftet i 2002 og har rundt 170 medlemmer.Formålet er å fremme bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig. Laget vil drive opplysningsarbeid til økt forståelse for verdier av menneskelige og kulturelle tradisjoner i kysthistorien, samt å vedlikeholde og utvikle tradisjoner i næring og håndverk. Kystlaget driver Kystledvirksomhet på Langøytangen fyr.

Kystlaget var sterkt med da fylkesmannen bevilget midler til restaurering av den siste fyrmesterboligen (bygning fra 1939). Fylket investerte 1,4 mill. I tillegg kommer vel to tusen dugnadstimer utført av kystlaget.(ca.50 medlemmer var innom) Den eldste fyrmesterboligen (bygning fra 1839) er under restaurering. Fyret har ca 200 gjestedøgn i kystledsesongen (1.05 til 1.09.) Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og mottok Kystlagsprisen 2013 for sitt gode arbeid.   Les mer …

Langesund med Langøya.

Langesund er et tettsted og administrasjonssenteret i Bamble kommune. Stedet fikk på 1500-tallet status som ladested, og var innen slutten av århundret Norges viktigste havn for utskiping av trelast. Langesund ble ladested en gang på 1500-tallet, og var tollsted fra 1570. I 1602 åpnet et saltverk på Langøya utenfor Langesund. Det ble grunnlagt av Christian IV, og ble drevet av nederlendere. Driften opphørte i 1635. Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et skipsverft i Langesund. Da trelasthandelen avtok ble skipsbygging og sjøfart de viktigste næringsveier i Langesund. Langesund fikk i 1916 losstasjon som dette året ble flyttet fra Stråholmen.

I 1837 fikk Langesund status som bykommune. Langesund var en egen kommune fra 1837 til 1964. Tollstedet ble nedlagt i 1962, og to år etter ble Langesund og Stathelle slått sammen med Bamble kommune. Det var også et sykehus fram til 1950-1960 hvor mange langesundere ble født.

  Les mer …

0814 Bamble komm.png
Bamble kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Den grenser til Kragerø, Drangedal, Skien og Porsgrunn. Administrasjonssenteret Langesund er en del av tettstedet Porsgrunn/Skien. Kommunen fikk dagens utstrekning da Langesund og Stathelle ble slått sammen med Bamble kommune i 1964. Navnet Bamble har usikker opprinnelse. Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Siljan, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien. Gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra 1556. Bamble nikkelverk hadde sju små gruver og var i drift i årene 1859–1884 og 1916–1919. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. Ødegården Verk var i drift fra 1872, i regi av blant andre Compagnie Francaise des Mines de Bamble.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Bamble kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bamble kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler