Voss landsgymnas
Voss landsgymnas, fullt navn Voss offentlige landsgymnas var en skole som ble etablert 1916 som det første landsgymnas i Norge. Elevene ved skolen kom hovedsakelig fra Hordaland, og var fram til 1931 landets største landsgymnas. I løpet av de 50 årene skolen var i drift tok rundt 2900 elever examen artium, av disse var 26 % kvinner. Første rektor Peder Blix 1916-31. Johan Fredrik Voss var lektor 1917-22.
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Landsgymnas
Stortinget vedtok i 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra middelskolen, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i 12 årsalderen for å begynne på byenes fireårige middelskole etter 5. klasse på folkeskolen. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig folkeskole og et år på framhaldsskole for opptak, og landsgymnasene var fireårige.
Ettet Stortingets vedtak i 1914, vedtok kommunestyret på Voss om å gi tomt til et landsgymnas, herunder også med plass til idrettsplass og tomter til lærerboliger. 22. juli 1915 vedtok Stortinget å legge det første statlige landsgymnaset til Voss, og de første elevene begynte på skolen høsten 1916. Blant argumentene for plasseringen på Voss var blant annet bygdas lange nynorsktradisjoner og nærheten til Voss folkehøgskule og dens markante leder Lars Eskeland, som også ble sittende i det første skolestyret, helt fram til dette ble avsatt av NS-myndigheten sommeren 1941. I tillegg var det allerede fra 1910 vært en privat to-årig realskole der, denne med lagt ned i 1918, og flere av lærerne begynte på landsgymnaset.
Etablering
Voss hadde lange skoletradisjoner hvor målsaken sto sterkt og hadde blant annet tidlig etablerte middelskole og privat nynorskgymnas siden 1910, lærerseminar fra 1857 og folkehøgskole, etablert av Lars Eskeland i 1895.
Det private gymnaset ble lagt ned i 1918, og mange av lærerne derfra gikk da over til landsgymnaset og ble nøkkelpersoner ved dette.
De første tre årene leide skolen lokaler hos Vossevangen folkeskole. Det var trange og kummerlige forhold. I 1918 ble det satt opp en brakke på folkeskolens lekeplass, og det ble innredet et internat der for 30 elever. Voss kommune gav tomt til eget skolebygg på Skulehaugen på Vossevangen.
Staten finansierte en tre-etasjes monumental murbygning i jugend med mansardtak, og både hel- og halvvalmet tak. En gymnastikksal ble etablert i et tilbygg i vest og det var en festsal på loftet. Arkitekt for bygningen var Henry Bucher. Bygningen ble tatt ibruk i august 1919.
Det første skoleåret hadde landsgymnaset 53 elever og det første kullet som ble uteksaminert, i 1920 var det 36 som tok examen artium, hvorav fire kvinner, Siden steg elevtallet jevnt fram mot andre verdenskrig, og ble deretter liggende stabilt på mellom 260 og 310 elever med kvinneandel på 40-50 % utover på 1960-tallet.
Opptak og undervisning
Elevene som minst fylte 16 år i løpet av kalenderåret og de formelle bakgrunnskravene for opptak, ble tatt opp etter skriftlig opptaksprøver i norsk stil, diktat, regning, tegning, og muntlig i norsk regning, historie, geografi og naturkunnskap.
Elevene hadde felles undervisning det første året, men kunne som ved ordinært gymnas, velge ulike studielinjer de tre siste årene. Det var også mulig for elever å begynne rett i andre klasse, enten fordi de hadde eksamen fra middelskolen eller hadde lest på egenhånd. Fra åpningen hadde Voss landsgymnas reallinje, engelsklinje og latinlinje. I årene 1927 til 1952 hadde skolen også en gresklinjen, og i 1931 fikk skolen landets første norrønlinje.
Opphør
Etter hvert som det utover 1930-tallet ble utbygget flere realskoler, var det stadig flere elever som kom derfor og søkte seg direkte inn i andre klasse. Utviklingen gjorde at behovet for landsgymnas med sine særegne opptakskrav ikke lenger var like stort. I 1966 ble skolen overført til fylkeskommunen og fikk navnet Voss gymnas, et navn skolen fortsatt har. Alle studietilbudene ble fra overgangen til fylkeskommunen treårige. De siste elevene som tok examen artium som landsgymnasiaster gikk ut i 1969.
Rektorer
- Peder Blix (1916-1931)
- Conrad Bonsaksen (1931–1946)
- Gunnstein Langerak (konstituert rektor 1945–1947)
- Sjur Bøyum (1947–1953)
- Alv H. Helland (1953–1962)
- Steinar Line (1962–1969)
Elever
Noen av de 2900 tidligere elevene ved skolen med året for examen artium. Første kull gikk ut i 1920.
- Olav Dalgard 1920
- Sigurd Saue 1920
- Olga Løvaas 1921
- Erling O. Momrak Haugann 1921
- Kjell Bondevik 1922
- Borgny Kvisli 1923
- Anne Pedersen 1924
- Jon Bleie 1924
- Anna Katharina Skeie Selberg 1924
- Olav Meisdalshagen 1925
- Klaus Sunnanå 1926
- Geirr Tveitt 1928
- Aslaug Låstad Lygre 1932
- Gulleik Sandal 1933
- Magne Skodvin 1935
- Alfred Hauge 1935
- Sigurd Vikør 1935
- Bergfrid Mannsåker 1935
- Olav Fjose 1935
- Halvard Bjørkvik 1945
Kilder
- Voss off. landsgymnas. Ei tretti-årsskrift : 1916-1946. Skriftnemnd: Hallvard Framnes, Sigurd Eskeland, Per Tylden. 1946. 132 s. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset, Det Norske Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9
- Voss offentlige landsgymnas i Store norske leksikon
- Voss offentlege landsgymnas i Allkunne