Forside:Porsgrunn kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Den har navn etter kommunesenteret Porsgrunn. Kommunen grenser mot Skien, Siljan, Larvik og Bamble, og hadde per 2015 35 755 innbyggere. Porsgrunn fikk status som kjøpstad i 1807, og i 1842 ble stedet en egen bykommune. Kommunen ble utvidet 1. juli 1920 med deler av tre tilgrensende landkommuner: En del av Gjerpen kommune med 437 innbyggere, en del av Eidanger kommune med 550 innbyggere og en del av Solum kommune med 1614 innbyggere ble alle overført til Porsgrunn. Neste utvidelse kom 1. januar 1964, da de to nabokommunene Eidanger og Brevik med henholdsvis 13 018 og 2498 innbyggere ble innlemmet i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune hadde 10 863 innbyggere før sammenslåinga. I samme omgang ble to mindre områder fra nabokommuner i Vestfold lagt til: Bruka Enigheta, Høyberg og Skavåsen med til sammen 12 innbyggere ble overført fra Brunlanes kommune, og et område med 75 innbyggere ble overført fra Hedrum kommune. 1. januar 1968 ble dessuten en del av Skien kommune med 3554 innbyggere overført. Det dreide seg om områder i de tidligere kommunene Gjerpen og Solum, som i si helhet var blitt slått sammen med Skien i 1964.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Roland Gartneri. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Roland Gartneri ble anlagt i Porsgrunn i 1923. Gartneriet drev dyrking av grønnsaker og blomster. Spesialitetene var drivhusagurker og -tomater, Begonia og Krysantemum. Henrik Hansen var innehaver av gartneriet rundt 1950.   Les mer … Esther Damquists Forretning. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Esther Damquists Forretning ble startet i Storgata i Porsgrunn 1. september 1927 av Esther Viktoria Damquist. Forretningen solgte frukt, sjokolade, tobakk og sigaretter. Dessuten omsatte den alle typer hage- og skogsbær. Forretningen var kjent for sitt store utvalg.   Les mer … Adelsvåpen tildelt Eiler Gyldenpalms far stiftamtmann Hans Hagerup posthumt ved adelspatent 23. februar 1781. Eiler Hagerup Gyldenpalm (født 16. august 1740 i Trondheim, død 13. oktober 1817 i Porsgrunn var lagmann i Skien fra 1777 til 1797, og samtidig borgermester i samme by. Hagerup ble utnevnt til lagmann 18. juni 1777 og satt i embetet til det ble opphevet i 1797. Han var borgermester i Skien i samme tidsrom. Hagerup ble student i Trondheim i 1757. Den 6. desember 1760 ble han cand. theol. og 13. mai 1762 ex. jur. (bekvem). Den 7. desember 1770 ble han president og borgermester i Kristiansand. Etter at lagmannsembetet ble opphevet i 1797 fortsatte Hagerup i embetet som borgermester i Skien. Han ble innvilget avskjed den 10. februar 1810. Hagerup flyttet til Porsgrunn der han døde 13. oktober 1817.   Les mer … Jens Schow Fabricius Jens Schow Fabricius (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for Riksforsamlingen den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være enige og tro til Dovre faller. Fabricius tilhørte Selvstendighetspartiet, og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatskommandoen og generaladjutant for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 (Lystleiren på Etterstad). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.   Les mer … Johan Castberg (1862-1926). Foto: Mjøsmuseet Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 24. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg, lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe og ordfører i Gjøvik Leif Castberg.   Les mer … Jacob Aall avbildet i 1839. Jacob Aall (født 27. juli 1773, død 4. august 1844) var en godseier, politiker, historiker og statsøkonom. I 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen. Aall var sønn av kjøpmann og verkseier Nicolai Benjamin Aall. Fra 1791 studerte han på Nyborg skole i Danmark, og i 1795 tok han teologisk embetseksamen. Etter å ha forsøkt seg som geistlig taler i Slemdal kirke mistet han troen på sine evner, og i 1796 vendte han tilbake til København for å studere naturvitenskap. I årene 1797–1799 var han i Tyskland, hvor han utdannet seg til bergmann i Freiberg og ved forskjellige gruver. I 1799 dro han hjem til Norge. Faren hadde gått bort året før, og Aall brukte 170 000 riksdaler av arven på å kjøpe Nes jernverk i Holt. Han giftet seg samme år med Lovise Andrea Stephansen. Ved jernverket rasjonaliserte han driften. Da det brøt ut krig i 1807 fikk bedriften vansker. Aall klarte å holde den i gang, og gjorde også en stor innsats for å avverge sult i befolkningen i omegnen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Porsgrunn kommune Bibliografi: Porsgrunn kommune   Eksterne ressurser Porsgrunns historie Eidanger i Porsgrunn Porsgrund historielags årsskrifter (delvis publisert på nett) Brevik historielags årbøker (delvis publisert på nett)   Kategorier for Porsgrunn kommune ▼ Porsgrunn kommune ▼ Brevik ► Brevikbanen ► Brevikbanen ingen underkategorier ▼ Eidanger ► Brevikbanen ► Langangen ingen underkategorier ► Osebakken (Porsgrunn) ingen underkategorier ► Avisklipp fra Bygdefolket ingen underkategorier   Andre artikler Brevik Brevikssangen Sven Bredo Torp Brevik Blikvarefabrik Årbok for Brevik historielag Olav Jøntvedt Brevikbanen Ingebregt Falao. Skomaker (Fet) Nystrand stasjon Valen holdeplass Løkkevegen (Porsgrunn) Liste over artikler om Porsgrunn kommune Lauritz Petter Strandheim Norrøna Fabrikker Porsgrunn og Omegns Sjømandsforening Randi Granøen Kammerherregården Porsgrunn Jahn Otto Johansen Arthur Berby Fredbohavna (vei i Porsgrunn) Åsen (vei i Porsgrunn) Storvegen (Porsgrunn) Porsgrunn tollbod Fredensborg (Porsgrunn) Skaugensgate Vadbakken (Porsgrunn) Høyåsvegen (Porsgrunn) Østre Klyveveg Jonas Wessels gate (Porsgrunn) Jønholtsvingen Sverresgate (Porsgrunn) Bjørntvedtgata (Porsgrunn) Lahelle brygge (vei i Porsgrunn) Helleberggata Skippergata (Porsgrunn) Kulltangvegen Edvard Griegs veg (Porsgrunn) Holbergsgate (Porsgrunn) Baumannsgate Ulrich Schnells veg Gimlevegen (Porsgrunn) Gjerpensgata (Porsgrunn) Bjørkealleen (Porsgrunn) Leirgata (Porsgrunn) Vollen (vei i Porsgrunn) Mørjevegen Skarphedinsveg Njålsveg (Porsgrunn) Langmyrvegen (Porsgrunn)