Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)
.JPG)
Nicolai Benjamin Aall (født 1739 i Porsgrunn, død 1798 samme sted) var teolog og en av landets ledende godseiere og trelasthandlere på 1700-tallet.
Han var språkmektig og gode kunnskaper om datidens europeiske litteratur. I hjembyen Porsgrunn var han i sin samtid en kjent og ledende kulturpersonliget.
Familie
Han var sønn av trelasthandler Niels Aall (1702–1784), som regnes som stamfar for den norske Aall-slekten da han innvandret til Porsgrunn fra London 10 år gammel og ble etter hvert trelasthandler i Porsgrunn.
Niels Aall giftet seg i 1738 med Benedicte Henrikka Bergh (1714–1748) som ble Nicolai Benjamin Aalls mor.
Faren Niels Aall (1702–1784)
Moren Benedicte Henrikka Bergh (1714–1748)
17. februar 1769 giftet Nicolai Benjamin Aall seg i Porsgrunn med Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), datter av Jørgen Simonsen Wesseltoft (1695–1760) og Inger Jochumsdatter Coldevin. De bosatte seg i Aall-gården i Porsgrunn.
De fikk barna:
- Niels Aall (1769–1854), statsråd og eier av Ulefos hovedgård
- Jørgen Aall (1771–1833), konsul og eidsvollsmann.
- Benedicte Henrikke Aall (1772–1812). Gift med kjøpmann Ulrik Frederik von Cappelen.
- Jacob Aall (1773–1844), jernverkseier og eidsvollsmann.
- Inger Aall (1774–1856), gift med Hans Eleonardus Møller (1780–1860)
- Nicolai Benjamin Aall (1776–1811), godseier, gift med Anna Cathrine Iversen.
- Constance Aall (1778–1842), gift med statshauptmann Peder D.S. Herlofson (1777–1842).
Utdannelse
Han ble utdannet teolog fra Københavns Universitet. I studietiden bodde han på den det gamle og fasjonable studenthjemmet Regensen hvor Johan Ernst Gunnerus var forstander. Da Gunnerus ble biskop i Trondheim i 1758, ble Aall ansatt hos ham og arbeidet hos han i et til to år.
Da hans endre bror døde i en ulykke i 1760, ga Aall opp prestegjerningen og reiste hjem for å gå inn i farens forretninger.
Virke
Han oppholdt seg i lengre perioder i England og Frankrike for han tok borgerskap i Skien og Porsgrunn i 1772. I 1775 ble han medeier for 1/8 i sagbruket på Ulefoss sammen med Bernt Anker og Peder Anker.
Ved hjelp av midler fra egen farsarv, sin hustrus fararv og brorsarv som døde i 1778, kunnne han i 1782 løse ut brødrene Anker og ble eneeier av Ulefos hovedgård, som siden tilhørte slekten Aall.
Da faren i 1777 trakk seg ut av forretningsvirksomheten, fikk Nicolai Benjamin Aall kontroll over de to store sagene i Skien med tilhørende sagbruksprivilegier, og enorme skogeiendommerfra farens skoger som også grenset opp mot skogeiendommene han allerede kontrollerte utfra Ulefoss. Sagene hans hadde privilegier til å produsere dobbelt så mye som noen andre sager i Skiensområdet. På ett enkelt år skipet han ut inntil 90 skipslastet, fraktet på hans egne 12–14 skip.
Hans jordebok viser at han eide 74 mindre og større gårder og skoger i Telemark foruten sin bygård i Porsgrunn, Aallgården som han kjøpte i 1770.
Som sommerbolig hadde han og familien i 1783 etablert lystgården «Roligheden», på en eiendom han i 1780 kjøpte etter Carl Deichman, kalt «Gaasegrund» hvor han oppført lystgården med hageanlegg. Denne eiendommen lå i det som er den nordlige enden av Herøya i dag.
Til tross for sine store rikdommer var Nicolai Aall og hustru kjent for å leve nøkterne liv, hvor nøysomhet, flid og nestekjærllighet sto i høysetet. De donerte blant annet skulpturer av Moses og Aron, laget i Nederland til Østre Porsgrunn kirke, og disse sto på hver side av altertavlen.
Kilder
- Nicolai Benjamin Aall i Store norske leksikon
- Finn C. Knudsen: Aallgaarden, Porsgrunn bibliotek
- Wilhelm Swensen: Roligheden i Porsgrunn, Porsgrunn bibliotek
- Cato Aall: «Aallgaarden i Porsgrund»