Carl Deichman
Carl Deichman (født 1700 eller 1705 i Danmark, død 21. november 1780 i Porsgrunn) var jernverkseier og boksamler, og er spesielt kjent for sin testamentariske gave av en store boksamling til Christiania by som la grunnlaget for Deichmanske bibliotek.
Han var sønn av biskop Bartholomæus Deichman og Else Rosenmeyer, og bror av Peder Deichman, Wilhelm Deichman og Margarete Deichman, gift Løvenskiold. Det er usikkert om han ble født i 1700 eller 1705, og man vet heller ikke om han ble født i Odense eller Viborg. Faren var sogneprest i Odense fram til juni 1700, og ble så biskop i Viborg. I 1712 ble han utnevnt til biskop av Christiania, og året etter kom familien til Norge. Carl Deichman fikk dermed mye av sin oppvekst i Christiania. Han ble undervist hjemme, og reiste så til Kongsberg for å studere bergverk, en næringsvei faren også var interessert i.
I 1726 dro Carl Deichman på en utenlandsreise. Samme år ble han utnevnt til hoffjunker hos Frederik IV. Han var også en tid auskultant ved Bergverksdirektoriet på Kongsberg. Forholdet mellom kongen og biskop Deichman var svært godt, noe som må ha bidratt til at han fikk denne utnevnelsen. Men da Frederik VI døde i 1730 falt faren i unåde, og Carl Deichmans karriere ved hoffet fikk da en brå slutt. Faren døde i 1731. I 1733 ble så Carl Deichman tatt i nåde igjen av den nye kongen, Christian VI. Han ble utnevnt til kanselliråd og assessor ved Overhoffretten i Christiania. Der virket han til 1737, da han søkte avskjed blant annet for å ta seg av sine forretninger.
I 1734 hadde brødrene Wilhelm og Carl sammen med svogeren Herman Leopoldus, senere Løvenskiold, kjøpt Fossum Jernverk. Brødrene kjøpte ut Leopoldus i 1737. I 1739 makeskifta de Fossum med Bolvigs Jernverk med Leopoldus, for så å senere selge dette tilbake til ham. De var også medeiere andre steder, blant annet Eidsfoss Verk. Verken Wilhelm eller Carl gifta seg, og de hadde felles hushold på Tollbodøen i Porsgrunn. Wilhelm døde i 1769 med Carl som enearving.
Carl Deichman var en av de fremste personer i det nye borgerlige miljøet som utvikla seg på 1700-tallet. De styrket den norske økonomien innenfor dobbeltmonarkiet, og gjennom jernverksindustrien gjorde de et vesentlig bidrag til dansk-norsk krigsinnsats gjennom kanonproduksjon. Et vikig element i dette er det høye utdanningsnivået Carl Deichman og andre i miljøet hadde, noe som førte til at de holdt seg på høyden med den teknologiske utviklinga. Særlig Fossus Jernverk, men også Bolvig og Eidsfoss, sto sentralt i dette. Han var også en lederskikkelse i Porsgrunns kulturelle liv. Fra 1758 var han medlem av Det Kjøbenhavnske Videnskabsselskap, og fra 1769 av Det Trondhjemske Selskab. Biblioteket han hadde omkring 6000 bind, samt manuskripter, diplom og kart. Han hadde også en betydelig samling av mynter, antikviteter og naturalier. Han skrev også selv, og ga ut bøker om flere forskjellige emner som mineralogi, bergvesen, allmenn historie og biografier. En avhandling om falker og falkejakt ble utgitt posthumt.
Han døde i Porsgrunn i april 1780, og ble gravlagt under gulvet i Jesu kirke. I hans testamente ble boksamlinga samt 2000 riksdaler gitt til Christiania by. Fem år etter hans død åpna Deichmanske bibliotek for første gang. Det var landets første folkebibliotek, og er fortsatt det største folkebiblioteket i landet, med avdelinger en rekke steder i Oslo. Det aller meste av Deichmans samling er fortsatt intakt; av 6069 bind som ble gitt til byen har bare omkring 200 gått tapt. Disse utgjør i dag en forsvinnende liten del av bibliotekets samling på mer enn 1,4 millioner bind (2009), men omfatter noen av de fremste klenodiene.
Deichmans gate i Oslo og Deichmansgate i Porsgrunn er oppkalt etter ham.
Carl Deichman, etter maleri. Fra Det gamle Christiania, utg. 1924.
Kilder
- Carl Deichman i Norsk biografisk leksikon
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket