Lystgård

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gulskogen gård i Drammen, sett fra forsiden. Legg merke til hvordan bordbekledningen i tre er lagt for å imitere mur.

Lystgård er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er Bygdøy kongsgård.

Kristiania

Utdypende artikkel: Byløkker i Oslo

Mange av byløkkene i Kristiania fungerte som lystgårder. Disse har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i hovedstaden. Byløkkene var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av takmarka, området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av 1800-tallet ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.

Trondheim

I Trondheim fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det omfattet da Lade, Ringve, Devle, Leangen og Rotvoll. Dette var store eiendommer der det også var landbruk. På Devle var det til og med en egen havn.

Bergen

I Bergen var området Nygård et lystgårdsområde.

Stavanger

Lystgårder i Stavanger var Ledaal, Holmeegenes, Hindal.

Drammen

I Drammen var det følgende lystgårder: Gulskogen (1804), Marienlyst (fra 1700-tallet), Hotvet (dagens hovedbygning fra 1857), Austad (1807), Smithestrøm (fra 1700-tallet), Frydenhaug (opprinnelig husmannsplass).

Kilder