Lærer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Lærer er en generell betegnelse for personer som driver en eller annen form for undervisning. I seg sjøl er ikke dette en beskytta tittel, men det finnes en rekke yrkestitler på lærere som er forbeholdt personer med pedagogisk utdanning, og man går gjerne ut fra at en som omtales som lærer har noe pedagogikk i fagkretsen.

I Norge har vi hatt utdanning av lærere i privat regi fra slutten av 1700-tallet. I 1826 ble Trondenes seminar oppretta som den første offentlige lærerskolen, og utover på 1800-tallet kom det en rekke stiftsseminarer. Disse hadde toårige lærerkurs, som ble lagt på toppen av allmueskolen. Lærerutdanning var den første høyere utdanninga som ble tilgjengelig utafor byene.

I 1890 kom den første loven om lærerutdanning. Det ble innført treårig utdanning i 1902, og med nye lærerskolelover av 1930 og 1938 ble den fireårig. I 1973 ble det igjen en treårig allmennlærerutdanning, som så ble fireårig i 1992. Dagens ordning er slik at 2018 er det siste året med fireårig lærerutdanning, det vil si bachelorgrad samt praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Heretter vil det kreves mastergrad for å bli allmennlærer. Man kan da legge inn den pedagogiske utdanninga i løpet, slik at det blir femårig, eller man kan ta PPU på toppen som seksårig utdanning.

Noen vanlige yrkesbetegnelser på lærere, både historiske og nåtidige:

  • Adjunkt: Cand.mag./bachelorgrad eller tilsvarende samt PPU, normalt lærer på høyere klassetrinn.
  • Allmennlærer: Minimum fireårig utdanning, fra 2018 femårig. Lærer for 1. til 10. klasse. Har ofte spesialisering i ett eller flere fag.
  • Erstatningslærer: Ingen formelle utdanningskrav, en ordning som særlig ble brukt for å bøte på lærermangel etter andre verdenskrig.
  • Folkeskolelærer: Tre- eller fireårig utdanning fra lærerskole/lærerhøgskole. Erstatta av allmennlærer.
  • Førskolelærer/barnehagelærer: Minimum treårig utdanning, lærer for barn 0–6 år, og opp til 10 år med tilleggsutdanning.
  • Hører: Eldre tittel for lærere på høyere trinn, f.eks. ved katedralskolene.
  • Kjøreskolelærer: Egen utdanning med pedagogisk del, gir autorisasjon til å drive kjøreopplæring.
  • Lektor: Hovedfag/mastergrad eller tilsvarende, normalt lærer på høyere klassetrinn. Omtales ved høyere læreinstitusjoner gjerne som høgskole- eller universitetslektor.
  • Spesialpedagog: Utdanning innen spesialpedagogikk. Hvis ansatt i skolen, lærer for elever med særskilte behov.
  • Ufaglært lærer/vikarlærer: Ingen formelle utdanningskrav, men kan ikke få fast ansettelse i skoleverket.
  • Yrkesfaglærer: Yrkesutdanning kombinert med pedagogisk utdanning, lærere i videregående skole.

Litteratur og kilder