Åsgrend
Åsgrend er ei grend i Kviteseid kommune i Telemark som grenser til Seljord. Den gamle ferdselsveien gikk gjennom Åsgrend, over Seljordshei. Det bodde 86 personer i grunnkretsen 08290114 Åsgrend per 2007
Fra vannet Vigdesjå renner Bygdaråi mot Seljord. Elva ble brukt til tømmerfløting fra før 1783 til midten av 1950-tallet. Fløtingen ble drevet med damvann. Skiensvasdragets Fællesflødningsforening overtok fløtingsretten i 1884. Anlegget ble påkostet med minering, opprensking og med nye vardammer for å lette fløtingen. Ved munningen av Vigdesjå er det fremdeles rester av en nåledam. Det var flere private rulleplasser langs Bygdaråi.
Gårdene som hører til Åsgrend grunnkrets er:
- Fossøl, gnr. 101
- Kolltveit, gnr. 102
- Heggtveit, gnr. 103
- Åse, gnr. 104
- Jelstad, gnr. 105
Bronsealderfunn
Kviteseid er en av de bygdene der en mener å kunne slå fast at det har vært korndyrking i første delen av bronsealderen. På Heggtveit i Åsgrend er det gjort et depotfunn med tre halvmåneformede flintsigder, som kan dateres tilbake til denne tiden (ca.1800 f.Kr.). Dette er også blitt bekreftet gjennom en pollenanalyse ved funnstedet. Det er derfor det eldste sikre sporet etter åkerbruk som er funnet i Kviteseid («Telemarksprosjektet» ved Oldsaksamlingen). Ingen gårdsanlegg ble lokalisert eller undersøkt i samband med prosjektet.
Vikinggårder
Gårdsnavn som ikke inneholder norrøne personnavn og som har endingen –stad, blir regnet for å stamme fra vikingtiden. Gårdsnavn som er føyd sammen med norrøne personnavn, regner en med viser til den personen som først ryddet gården. I Åsgrend ligger det minst to, kanskje tre vikinggårder: Gjelstad, Heggtveit og kanskje Åse. Gjelstad og Heggtveit er sikre fordi en har gravfunn som bekrefter det. Navneleddene -stad og -tveit bekrefter også teorien.
Åse må være den eldste gården siden gårdsnavnet har gitt navn til grenda. Navneformen tyder også på at den kan være eldre enn fra vikingtiden. Åse har også gravhauger, men disse er ikke undersøkt. Den fjerde gamle navnegården i Åsgrend er Kolltveit. Navnet peker mot vikingtiden, men beliggenheten og størrelsen på gården tilsier at den kan ha blitt skilt ut fra Gjelstad i høymiddelalderen.
Galleri
Åsgrendvegen 115, Åsgrend grendehus. Tidligere Åsgrend skole.Foto: Roy Olsen (2021).
Minnestein over Maren Olavsdotter Ramskeid ved Åsgrendvegen mellom Heggtveit og Ramskeid.Foto: Roy Olsen (2021).
Kilder
- Norske gardsbruk, Telemark 2 : Hjartdal, Kragerø, Kviteseid, Nissedal, Nome. Foyn forlag. Bø, 2000. ISBN 82-91827-03-6
- Olsnes, Aanund: Kviteseid Gardsoge b.III / Kultursoga frå dei eldste tider til kring 1820. Kviteseid kommune, 1987. ISBN 82-991598-0-6
- Statistisk sentralbyrå: Grunnkretser og tettsteder, Dokumentasjon 1980, 0829 Kviteseid