Forside:Stor-Elvdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Stor-Elvdal kommune
0430 Stor-Elvdal komm.png
Stor-Elvdal kommune befinner seg i Østerdalen i Innlandet fylke. I øst grenser den mot Rendalen, i nord mot Folldal og Alvdal, i nordvest mot Sør-Fron, i vest mot Øyer og Ringebu og i syd mot Åmot og Ringsaker kommuner. Kommunens administrasjon befinner seg på Koppang. I Stor-Elvdal ligger kapellene Atneosen og Evenstad, Koppang småkirke og kirkene Sollia, Stor-Elvdal og Strand. Stor-Elvdal kommune ble opprettet i 1838 i forbindelse med formannskapslovene av året før, og beholdt grensene sine fram til 1965, da Sollia kommune ble innlemmet. Sollia var blitt utskilt fra Ringebu kommune i 1864, og overført fra Kristians amt til Hedemarkens amt i 1890.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Atna ved Straumbu i Folldal. På venstre side renner Stormyldingi inn i Atna. På høyre side ser man Atna hengebru i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg
(2015)
Atna er ei elv i Innlandet fylke. Den renner gjennom kommunene Dovre og Sør-Fron i tidligere Oppland fylke og Folldal og Stor-Elvdal i tidligere Hedmark fylke. Elva renner fra Verkilsdalsvatn i Rondane, og renner ut i Glåma nær tettstedet Atna. Langs deler av strekningen er elva grense mellom Hedmark og Oppland. Atna har tilløp fra flere sideelver: Hira, Storbekken, Setninga (og gjennom denne Vulua og Snødøla), Blankgryta, Storgryta og Stormyldingi. I Stor-Elvdal renner den gjennom Atnsjøen.   Les mer …

Lensmann Evenstads adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Ole Olsen Evenstad (født 23. september 1766, død 20. februar 1833) var skogeier, gårdbruker, lensmann og Eidsvollsmann.

Han ble født på Evenstad i Stor-Elvdal, og var sønn av skogeier, gårdbruker og lensmann Ole Olsen Evenstad og hustru Gjertud Helgesdatter Søstu Stai. Han giftet seg med sin kusine Kari Olsdatter Søstu Stai (1766–1833), og de fikk sønnen Ole Olsen Evenstad.

Ole var odelsarving til en av de største gårdene i Østerdalen. I 1783, bare 17 år gammel, overtok han lensmannsembetet etter sin far; det skulle senere gå i arv til sønnen. Da det var valg til Riksforsamlingen i 1814 var han nærmest selvskreven som bonderepresentant for Hedemarkens amt. Han utmerket seg under forhandlingene, både ved at han var en storvokst mann og ved at han kom med innsiktsfulle innspill. Henrik Wergeland skrev om han: "Lensmand Evenstad. En Kjæmpefigur af en Østerdøl, med større Forstand end Kjæmper pleier at have". Sammen med fire andre bønder la han fram et forslag om odels- og åseteretten under grunnlovsdebatten. Forslaget innebar blant annet arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i første ledd, et forbud mot å kaste ut moren fra gården etter skifte såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk gjennom.   Les mer …

Niels Trønnes. Samtidig portrett. Teiknaren er omtala som «løytnant Bloch».
Niels Halvorsen Trønnes (fødd i Stor-Elvdal 1. juli 1821, død på reise i Hedalen i Valdres 22. juni 1851) var filolog, folkeminnesamlar og arkivmann.

Han var fødd og oppvaksen på garden Nystu Trønnes i Stor-Elvdal. Foreldra var Halvor Botolfsen Trønnes (1794-1875) og Kari Halvorsdotter frå Atnaosen (1798-1888). Niels var ein av i alt 13 sysken, nummer tre i rekka. Ein av brørne var juristen Peder Trønnes.

Niels fekk artiumsførebuande skulegang ved Overlærer Møllers Institut i Christiania, og vart student med laud i 1840. Han tok til å studere juss, men gjekk sidan over til filologi (germanske oldspråk).   Les mer …

Anne omkring 1860-61 med sønnen Ola, født mars 1859.
Anne Olsdatter Evenstad (1830-1909) var husmannsjenta som ble husfrue på en av Østerdalens største gårder, som Ola Klefsås så treffende har beskrevet henne i Norsk biografisk leksikon.Anne ble født på husmannsplassen Kjølhammaren under Atneosen i Stor-Elvdal 17.12.1830. Foreldrene var Ole Olsen (1790-1867) og Sigrid Olsdatter (1795-1891). Etter å ha vært tjenestejente på storgården Atneosen kom hun i tjeneste på Evenstad, hvor hun ble forlovet med odelsgutten Ole Olsen Evenstad (1827-1859). Ole Olsen døde kort før vielsen, og Anne fødte sønnen Ole (1859-1891), før hun giftet seg med Erik Bergersen Messelt (1825-1867) og overtok Evenstad. Etter sønnens død i 1891 satt Anne Evenstad som enearving til hele Evenstad-eiendommen. Allerede i 1859 hadde hun opprettet legatet ”Ole og Anne Evenstads Minde, til værdige Trængende og til Almueoplysningens Fremme i Storelvedalens Sogn”, på 5000 Spesidaler. I 1899 fordelte hun hele 1 million kroner i sitt testamente (til sammenlikning var statens samlede skatteinntekter samme år på 43 mill.) Legatet ”Marit Øvergaards Minde til understøttelse eller uddannelse for unge eller gamle, ugifte kvinder inden Storelvedalens herred” ble opprettet med 50 000 kr.   Les mer …

Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.
Thore Embretsen Myrvang (født 21. januar 1858Leet i Tynset, død 10. juli 1939Storstu Vestgard i Stor-Elvdal) var lærer og Arbeiderdemokrat-politiker. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto Johan Castberg nær og regnes som en av sitt partis mest innflytelsesrike politikere. Myrvang var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. I to perioder (1919-21 og 1924-25) var han også formann i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.   Les mer …

Koppangsgardene i Stor-Elvdal kommune var opprinnelig et samlebegrep for fire storgarder som delte området mellom Sundfloen og Stai; Negard, Vestgard, Koppang og Trønnes. Alle er senere blitt delt flere ganger, og ble flyttet fra usikre og vanskelige forhold ute i Glomma, til tryggere forhold på østsida eller vestbredden av elva. I 1603 var Koppang fortsatt en storgard som lå ute på Koppangsjordet. 20 år etter ble garden delt opp i 6 nye gardsbruk, og i 1664 var antallet oppe i 9. Etter en isgang i 1650 ble Bakken-gardene flyttet dit de ligger i dag, på østsiden av det gamle Koppangsundet. De andre Koppang-gardene ble flyttet til øst for elva i tidsrommet 1736 til 1757. Negard, Vestgard og Trønnes-gardene ble flyttet til vestsida av Glomma, med unntak av Gunhildstua, Landet og Svestad (alle fra Negard) og Gustumoen (Vestgard) som ble liggende på østsida.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Stor-Elvdal kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Stor-Elvdal kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler