Forside:Stor-Elvdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Stor-Elvdal kommune
0430 Stor-Elvdal komm.png
Stor-Elvdal kommune befinner seg i Østerdalen i Innlandet fylke. I øst grenser den mot Rendalen, i nord mot Folldal og Alvdal, i nordvest mot Sør-Fron, i vest mot Øyer og Ringebu og i syd mot Åmot og Ringsaker kommuner. Kommunens administrasjon befinner seg på Koppang. I Stor-Elvdal ligger kapellene Atneosen og Evenstad, Koppang småkirke og kirkene Sollia, Stor-Elvdal og Strand. Stor-Elvdal kommune ble opprettet i 1838 i forbindelse med formannskapslovene av året før, og beholdt grensene sine fram til 1965, da Sollia kommune ble innlemmet. Sollia var blitt utskilt fra Ringebu kommune i 1864, og overført fra Kristians amt til Hedemarkens amt i 1890.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Tynset kirke var prestegjeldets hovedkirke.
Foto: Olve Utne
(2009)
Tynset prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Hedmark. Det ble oppretta i middelalderen med Tylldal som hovedsokn. Fra 1586 var Tynset hovedsokn. Prestegjeldet dekka på 1600-tallet hele dagens Tynset kommune samt hele eller deler av Tolga, Os, Folldal, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner. Hovedkirken i prestegjeldet var Tynset kirke. I 1735 ble Innset og Kvikne sokn utskilt som Kvikne prestegjeld, mens Tolga, Vingelen og Dalsbygda sokn ble utskilt som Tolga prestegjeld. I 1747 ble det så bestemt av Folldal sokn skulle betjenes i fellesskap av Tynset og Lesja prestegjeld. En mindre del, gnr. 2/1 og gnr. 20/1-21, ble utskilt fra Tynset i 1862, da Sollia prestegjeld ble utskilt fra Ringebu prestegjeld. Samme år ble også Lille-Elvedalen sokn og Nedre Folldal kapelldistrikt utskilt som Lille-Elvedalen prestegjeld, og kapelldistriktet ble slått sammen med Øvre Folldal til Folldal sokn. Grensa mellom Tynset og Tolga prestegjeld ble fastsatt i 1910, og i 1948 ble den justert ved at gnr. 1/10 i Tolga ble overført til Tynset. I 1966 ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sokn ble tilbakeført til Tynset prestegjeld. I mellomtida hadde Innset blitt overført til Rennebu prestegjeld, og dette området tilhører derfor fortsatt Sør-Trøndelag. Et lite område som tilhørte Rennebu prestegjeld og Tynset kommune, gnr. 265/1 i Tynset, ble i 1970 overført til Rennebu kommune slik at prestegjeld og kommune stemte overens.   Les mer …

Lensmann Evenstads adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Ole Olsen Evenstad (født 23. september 1766, død 20. februar 1833) var skogeier, gårdbruker, lensmann og Eidsvollsmann.

Han ble født på Evenstad i Stor-Elvdal, og var sønn av skogeier, gårdbruker og lensmann Ole Olsen Evenstad og hustru Gjertud Helgesdatter Søstu Stai. Han giftet seg med sin kusine Kari Olsdatter Søstu Stai (1766–1833), og de fikk sønnen Ole Olsen Evenstad.

Ole var odelsarving til en av de største gårdene i Østerdalen. I 1783, bare 17 år gammel, overtok han lensmannsembetet etter sin far; det skulle senere gå i arv til sønnen. Da det var valg til Riksforsamlingen i 1814 var han nærmest selvskreven som bonderepresentant for Hedemarkens amt. Han utmerket seg under forhandlingene, både ved at han var en storvokst mann og ved at han kom med innsiktsfulle innspill. Henrik Wergeland skrev om han: "Lensmand Evenstad. En Kjæmpefigur af en Østerdøl, med større Forstand end Kjæmper pleier at have". Sammen med fire andre bønder la han fram et forslag om odels- og åseteretten under grunnlovsdebatten. Forslaget innebar blant annet arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i første ledd, et forbud mot å kaste ut moren fra gården etter skifte såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk gjennom.   Les mer …

Illustrasjon fra Ole Evenstads avhandling om jernutvinning (trykt 1790).
Ole Olsen Evenstad (døpt 2. februar 1739, begravd 22. november 1806) var skogeier, gårdbruker og lensmann, tømmermerker og patriotisk rasjonalist. I ettertiden er han først og fremst kjent for sin Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal, og for å ha satt i gang tekstilvirksomheten Enighetsfabrikken i hjembygda Stor-Elvdal. Familien inntok en markant ledende rolle i bygda og distriktet både før, under og etter Oles tid. Den dannet nærmest et lokalt dynasti som til dels også gjorde seg gjeldende på nasjonalt plan. To av Oles sønner ble valgt til Stortinget, og den ene av dem hadde også vært medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Ole Evenstad sjøl ble altså kjent over hele dobbeltmonarkiet som rasjonalistisk opplysningsmann. Han hadde nære forretningsmessige og vennskapelige forbindelser med landets ledende sosiale og økonomiske elite, Christiania-patrisiatet.   Les mer …

Niels Trønnes. Samtidig portrett. Teiknaren er omtala som «løytnant Bloch».
Niels Halvorsen Trønnes (fødd i Stor-Elvdal 1. juli 1821, død på reise i Hedalen i Valdres 22. juni 1851) var filolog, folkeminnesamlar og arkivmann.

Han var fødd og oppvaksen på garden Nystu Trønnes i Stor-Elvdal. Foreldra var Halvor Botolfsen Trønnes (1794-1875) og Kari Halvorsdotter frå Atnaosen (1798-1888). Niels var ein av i alt 13 sysken, nummer tre i rekka. Ein av brørne var juristen Peder Trønnes.

Niels fekk artiumsførebuande skulegang ved Overlærer Møllers Institut i Christiania, og vart student med laud i 1840. Han tok til å studere juss, men gjekk sidan over til filologi (germanske oldspråk).   Les mer …

Anne omkring 1860-61 med sønnen Ola, født mars 1859.
Anne Olsdatter Evenstad (1830-1909) var husmannsjenta som ble husfrue på en av Østerdalens største gårder, som Ola Klefsås så treffende har beskrevet henne i Norsk biografisk leksikon.

Anne ble født på husmannsplassen Kjølhammaren under Atneosen i Stor-Elvdal 17.12.1830. Foreldrene var Ole Olsen (1790-1867) og Sigrid Olsdatter (1795-1891). Etter å ha vært tjenestejente på storgården Atneosen kom hun i tjeneste på Evenstad, hvor hun ble forlovet med odelsgutten Ole Olsen Evenstad (1827-1859). Ole Olsen døde kort før vielsen, og Anne fødte sønnen Ole (1859-1891), før hun giftet seg med Erik Bergersen Messelt (1825-1867) og overtok Evenstad.

Etter sønnens død i 1891 satt Anne Evenstad som enearving til hele Evenstad-eiendommen. Allerede i 1859 hadde hun opprettet legatet ”Ole og Anne Evenstads Minde, til værdige Trængende og til Almueoplysningens Fremme i Storelvedalens Sogn”, på 5000 Spesidaler. I 1899 fordelte hun hele 1 million kroner i sitt testamente (til sammenlikning var statens samlede skatteinntekter samme år på 43 mill.) Legatet ”Marit Øvergaards Minde til understøttelse eller uddannelse for unge eller gamle, ugifte kvinder inden Storelvedalens herred” ble opprettet med 50 000 kr.   Les mer …

Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.
Thore Embretsen Myrvang (født 21. januar 1858Leet i Tynset, død 10. juli 1939Storstu Vestgard i Stor-Elvdal) var lærer og Arbeiderdemokrat-politiker. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto Johan Castberg nær og regnes som en av sitt partis mest innflytelsesrike politikere. Myrvang var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. I to perioder (1919-21 og 1924-25) var han også formann i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Stor-Elvdal kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler