Forside:Stor-Elvdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Elverum • Trysil • Åmot • Stor-Elvdal • Engerdal

Om Stor-Elvdal kommune
0430 Stor-Elvdal komm.png
Stor-Elvdal kommune befinner seg i Østerdalen i Hedmark. I øst grenser den mot Rendalen, i nord mot Folldal og Alvdal, i nordvest mot Sør-Fron, i vest mot Øyer og Ringebu og i syd mot Åmot og Ringsaker kommuner. Kommunens administrasjon befinner seg på Koppang. I Stor-Elvdal ligger kapellene Atneosen og Evenstad, Koppang småkirke og kirkene Sollia, Stor-Elvdal og Strand. Stor-Elvdal kommune ble opprettet i 1838 i forbindelse med formannskapslovene av året før, og beholdt grensene sine fram til 1965, da Sollia kommune ble innlemmet. Sollia var blitt utskilt fra Ringebu kommune i 1864, og overført fra Kristians amt til Hedemarkens amt i 1890.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Atna ved Straumbu i Folldal. På venstre side renner Stormyldingi inn i Atna. På høyre side ser man Atna hengebru i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg
(2015)
Atna er ei elv som renner gjennom kommunene Dovre og Sør-Fron i Oppland og Folldal og Stor-Elvdal i Hedmark. Elva renner fra Verkilsdalsvatn i Rondane, og renner ut i Glåma nær tettstedet Atna. Langs deler av strekningen er elva grense mellom Hedmark og Oppland. Atna har tilløp fra flere sideelver: Hira, Storbekken, Setninga (og gjennom denne Vulua og Snødøla), Blankgryta, Storgryta og Stormyldingi. I Stor-Elvdal renner den gjennom Atnsjøen.   Les mer …

Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.
Halldis Neegård Østbye (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkeinfabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard.   Les mer …

Sten Thons gravminne på familiegravstedet på Eidsfoss kirkegård i Hof.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Stener Thon (født 28. september 1873 i Stor-Elvdal, død 3. september 1938) var ingeniør. Han etterfulgte sin far i ledelsen for det delvis familieeide Eidsfoss jernverk i Hof i Vestfold i 1919, en stilling han hadde til sin død. Stener Thon var sønn av verkseier ved Eidsfoss jernverk Christian Olsen Thon (1844-1919), som gikk inn på eiersiden i jernverket på 1880-tallet, og Maren Kirstine Stenersdatter (1844-1885). Thon var bror av blant andre Christian Thon (1880-1956) og halvbror av Harald Thon (1890-1975), som begge også var direktører for Eidsfoss jernverk (hhv. 1919-1938 og 1952-60).   Les mer …

Illustrasjon fra Ole Evenstads avhandling om jernutvinning (trykt 1790).
Ole Olsen Evenstad (døpt 2. februar 1739, begravd 22. november 1806) var skogeier, gårdbruker og lensmann, tømmermerker og patriotisk rasjonalist. I ettertiden er han først og fremst kjent for sin Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal, og for å ha satt i gang tekstilvirksomheten Enighetsfabrikken i hjembygda Stor-Elvdal. Familien inntok en markant ledende rolle i bygda og distriktet både før, under og etter Oles tid. Den dannet nærmest et lokalt dynasti som til dels også gjorde seg gjeldende på nasjonalt plan. To av Oles sønner ble valgt til Stortinget, og den ene av dem hadde også vært medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Ole Evenstad sjøl ble altså kjent over hele dobbeltmonarkiet som rasjonalistisk opplysningsmann. Han hadde nære forretningsmessige og vennskapelige forbindelser med landets ledende sosiale og økonomiske elite, Christiania-patrisiatet.   Les mer …

Niels Trønnes. Samtidig portrett. Teiknaren er omtala som «løytnant Bloch».
Niels Halvorsen Trønnes (fødd i Stor-Elvdal 1. juli 1821, død på reise i Hedalen i Valdres 22. juni 1851) var filolog, folkeminnesamlar og arkivmann.

Han var fødd og oppvaksen på garden Nystu Trønnes i Stor-Elvdal. Foreldra var Halvor Botolfsen Trønnes (1794-1875) og Kari Halvorsdotter frå Atnaosen (1798-1888). Niels var ein av i alt 13 sysken, nummer tre i rekka. Ein av brørne var juristen Peder Trønnes.

Niels fekk artiumsførebuande skulegang ved Overlærer Møllers Institut i Christiania, og vart student med laud i 1840. Han tok til å studere juss, men gjekk sidan over til filologi (germanske oldspråk).   Les mer …

Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.
Thore Embretsen Myrvang (født 21. januar 1858Leet i Tynset, død 10. juli 1939Storstu Vestgard i Stor-Elvdal) var lærer og Arbeiderdemokrat-politiker. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto Johan Castberg nær og regnes som en av sitt partis mest innflytelsesrike politikere. Myrvang var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. I to perioder (1919-21 og 1924-25) var han også formann i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Stor-Elvdal kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Stor-Elvdal kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler