Olinus Nyhuus (født 18. november 1844 i Trysil, død 30. august 1936 samme sted) var lærer og medarbeider i Statistisk sentralbyrå, men er best kjent som botaniker. Jens Holmboe har kalt han «en av våre mest skarpsynte og høiest fortjente floristiske samlere». Nyhuus vokste opp i Trysil, som sønn av gardbruker, ordfører og bruksfullmektig Ole Olsen Nyhuus og Kjersti Thorgalsdatter. Han var en yngre bror av stortingsmann, ordfører og bruksfullmektig Ole Olsen Nyhuus d.y. (1827-74) og onkel til bibliotekaren Haakon Nyhuus (1866-1913).
Olinus Nyhuus ble student fra Lillehammer høyere skole i 1864 og samme år huslærer i hjembygda Trysil. Cand.real. ble han i 1875. Som student var han aktiv i Studentersamfundet, der han i 1874 holdt foredrag om Henrik Ibsens Kejser og Galilæer. Les mer …
 Anne omkring 1860-61 med sønnen Ola, født mars 1859. ( 1830- 1909) var husmannsjenta som ble husfrue på en av Østerdalens største gårder, som Ola Klefsås så treffende har beskrevet henne i Norsk biografisk leksikon.
Anne ble født på husmannsplassen Kjølhammaren under Atneosen i Stor-Elvdal 17.12.1830. Foreldrene var Ole Olsen (1790-1867) og Sigrid Olsdatter (1795-1891). Etter å ha vært tjenestejente på storgården Atneosen kom hun i tjeneste på Evenstad, hvor hun ble forlovet med odelsgutten Ole Olsen Evenstad (1827-1859). Ole Olsen døde kort før vielsen, og Anne fødte sønnen Ole (1859-1891), før hun giftet seg med Erik Bergersen Messelt (1825-1867) og overtok Evenstad.
Etter sønnens død i 1891 satt Anne Evenstad som enearving til hele Evenstad-eiendommen. Allerede i 1859 hadde hun opprettet legatet ”Ole og Anne Evenstads Minde, til værdige Trængende og til Almueoplysningens Fremme i Storelvedalens Sogn”, på 5000 Spesidaler. I 1899 fordelte hun hele 1 million kroner i sitt testamente (til sammenlikning var statens samlede skatteinntekter samme år på 43 mill.) Legatet ”Marit Øvergaards Minde til understøttelse eller uddannelse for unge eller gamle, ugifte kvinder inden Storelvedalens herred” ble opprettet med 50 000 kr. Les mer …
Tollef Kilde, også kjent som Tollef Hansen Kilde, (født 17. juli 1853 i Åmot kommune, død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av Glomma og bygging av jernbane mellom Rena og Trysil, samt som initiativtaker til Rena Kartonfabrik A/S.
Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i Østerdalen, og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder.
Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne folke- og middelskole, arkitekt var Henrik Bull. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til Høgskolen i Innlandet, avdeling Rena.
Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av Osfaldet kraftverk i årene 1911 til 1914. Les mer …
 Stabbur på Åmottunet. Til venstre stabburet fra Berger, til høgre stabburet fra Løsset. Foto: Jensens (2008) Åmottunet på Glomdalsmuseet består av et stort våningshus, ei stue, et loft, to stabbur og en låve, alle fra Åmot i Østerdalen. Fire av bygningene på tunet kommer fra garden Nedstu Berger (gnr 50/15), og ble overlatt til museet av brukeren Per Løken Walmsness (1899—1955). De to resterende bygningene kommer fra gardene Nordre Åset (gnr 5/4) og Løsset (gnr 35). Utenfor tunet står dessuten et brannsprøytehus som sto mellom gardene Alme og Kåsa, og som disse gardene hadde på deling.
Åmottunet står midt mellom Rendalstunet, Stor-Elvdalstunet og Elverumstunet. Tunet slik det står på museet viser et inntun med låve, men uten fjøs. Les mer …
 Håvard Skirbekk som student 1922. Fotograf ukjent. (fødd i Elverum 28. februar 1903, død på Hamar 4. februar 1983) var lærar, museumsmann, lokal- og kulturhistorikar. Han var dessutan språkinteressert og språkpolitisk engasjert. I debatten om målformer stod han for ei samnorsk linje. Han var nynorskforkjempar på austnorsk grunn og tilhengar av ei fornorsking av bokmålet. Skirbekk er kjend for sin store innsats på svært mange felt innan organisasjons- og kulturlivet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I 41 år var han knytta til Glomdalsmuseet, fyrst som styremedlem frå 1929, så som konservator/fyrstekonservator og styrar 1950-1970. Han fekk i gang Årbok for Glåmdalen i 1941, og var redaktør for denne heilt frå starten til det siste året han levde. Håvard Skirbekk vart i 1965 tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for sitt mangfelte virke. Håvard Skirbekk voks opp i eit politisk engasjert miljø som var både nasjonalt og sosialt orientert. Faren var aktiv venstremann og arbeidardemokrat. Da han var ordførar for Venstre i Elverum, arrangerte han i 1894 det første 1. mai-toget på landsbygda i Noreg, og elles var han ivrig folkeopplysningsmann, fråhaldsmann, målmann og forsvarsven. Les mer … | 
