 Anne omkring 1860-61 med sønnen Ola, født mars 1859. ( 1830- 1909) var husmannsjenta som ble husfrue på en av Østerdalens største gårder, som Ola Klefsås så treffende har beskrevet henne i Norsk biografisk leksikon.
Anne ble født på husmannsplassen Kjølhammaren under Atneosen i Stor-Elvdal 17.12.1830. Foreldrene var Ole Olsen (1790-1867) og Sigrid Olsdatter (1795-1891). Etter å ha vært tjenestejente på storgården Atneosen kom hun i tjeneste på Evenstad, hvor hun ble forlovet med odelsgutten Ole Olsen Evenstad (1827-1859). Ole Olsen døde kort før vielsen, og Anne fødte sønnen Ole (1859-1891), før hun giftet seg med Erik Bergersen Messelt (1825-1867) og overtok Evenstad.
Etter sønnens død i 1891 satt Anne Evenstad som enearving til hele Evenstad-eiendommen. Allerede i 1859 hadde hun opprettet legatet ”Ole og Anne Evenstads Minde, til værdige Trængende og til Almueoplysningens Fremme i Storelvedalens Sogn”, på 5000 Spesidaler. I 1899 fordelte hun hele 1 million kroner i sitt testamente (til sammenlikning var statens samlede skatteinntekter samme år på 43 mill.) Legatet ”Marit Øvergaards Minde til understøttelse eller uddannelse for unge eller gamle, ugifte kvinder inden Storelvedalens herred” ble opprettet med 50 000 kr. Les mer …
Grøvelsjøen ( norsk) eller Grövelsjön ( svensk), sørsamisk Guevteljaevrie, er ein smal, nord–sørgåande innsjø som ligg i Engerdal kommune i Innlandet fylke i Norge og i Idre i Älvdalens kommun i Dalarnas län i Sverige. Namnet heng saman med det usamansette elvenamnet Grövlan (lokal uttale Grövla). Grövlan renn frå Grøvelsjøen nedetter Gröveldalen og munnar ut i Storån, som i sin tur munnar ut i Idresjön. Grøvelsjøen ligg 762 meter over havet og er 4,1 km² i utstrekning. Han er langsmal, med 6,6 km avstand frå nordligaste til sørligaste punktet og største breidd på i underkant av 800 meter. Ved vestsida krummar vatnet seg lett kring sida av Sjøhøgda ( Sjöhöjden, 1121 moh.) med ymse andre toppar attom, inkludert Digerhogna (1294 moh.). Les mer …
 Illustrasjon fra Ole Evenstads avhandling om jernutvinning (trykt 1790). (døpt 2. februar 1739, begravd 22. november 1806) var skogeier, gårdbruker og lensmann, tømmermerker og patriotisk rasjonalist. I ettertiden er han først og fremst kjent for sin Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal, og for å ha satt i gang tekstilvirksomheten Enighetsfabrikken i hjembygda Stor-Elvdal. Familien inntok en markant ledende rolle i bygda og distriktet både før, under og etter Oles tid. Den dannet nærmest et lokalt dynasti som til dels også gjorde seg gjeldende på nasjonalt plan. To av Oles sønner ble valgt til Stortinget, og den ene av dem hadde også vært medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Ole Evenstad sjøl ble altså kjent over hele dobbeltmonarkiet som rasjonalistisk opplysningsmann. Han hadde nære forretningsmessige og vennskapelige forbindelser med landets ledende sosiale og økonomiske elite, Christiania-patrisiatet. Les mer …
| .jpg)
