Forside:Telemark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Telemark
08 Telemark vapen.png
Telemark var et fylkeØstlandet. Det grenset mot Vestfold, Buskerud, Hordaland, Rogaland og Aust-Agder. Administrasjonssenteret var Skien.

Fylket ble opprettet i 1919 da Bratsberg amt ble omdøpt. Den 1. januar 2020 ble Telemark og Vestfold slått sammen til nye Vestfold og Telemark fylke.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Forside av bevegelsens organ, nr 1, 2020

Maran Ata (arameisk bønnerop: Vår herre, kom!) er en karismatisk kristen bevegelse som har sin bakgrunn i en splittelse innen den norske pinsebevegelsen i 1957. Den første menigheten ble dannet i Skien i 1958. Fra 1960 hadde bevegelsen et eget organ: Maran Ata-bladet. Predikanten Aage Samuelsen var fram til 1966 den fremste lederen. Bevegelsen har et samarbeidsorgan for de lokale menighetene og det årlige stevnet som arrangeres i Seljord: Maran Ata Norge.

Det praktiseres bare dåp på grunnlag av personlig bekjennelse av kristen tro, på samme vis som i pinsebevegelsen. Også på mange andre områder har teologien i Maran Ata store likheter med pinsebevegelsen.</onlyinclude>

Også i Sverige (startet av blant andre Arne Imsen) og Danmark finnes det en gren av Maran Ata.


Lokale menigheter

Bevegelsen hadde tidligere lokale selvstyrte menigheter over store deler av Norge. I dag er det bare Oslo, Mandal og Stavanger igjen. Nedenfor følger en beskrivelse over noen av disse.

Skien

Menigheten i Skien ble stiftet i august 1958, etter at Aage Samuelsen hadde hatt møter i Festiviteten. Etter 1966 gikk menigheten gradvis i oppløsning, blant annet på grunn av personkonflikter.

Oslo

I hovedstaden ble Maran Ata-menigheten stiftet 10. oktober 1959. Bakgrunnen var en serie møter Aage Samuelsen hadde holdt i pinsemenigheten Salem i 1956.

I etterkant av dette ble det arrangert flere uavhengige møter i regi av mennesker som opplevde Samuelsens forkynnelse som givende. En ledende skikkelse blant disse var forretningsmannen Petter Gylver. Etter at Samuelsen med flere hadde kommet fra menigheten i Skien til Oslo og hatt møter, ble også flere mennesker berørt av denne forkynnelsen. I etterkant av dette oppstod det dermed en egen menighet, Gylver var leder fra starten.

Fredrikstad

I 1960 ble det startet opp med møter i regi av Maran Ata i Fredrikstad. Willy Edvardsen ble menighetens første leder. Etter han overtok den tidligere metodisten Oddvar Linkas. Menigheten heter i dag Vekkelsessenteret.

Bergen

I Bergen ble det etablert menighet i mars 1961, høsten 1996 tok de navnet Evangeliekirken, og er fra 2005 en del av pinsebevegelsen. Menigheten er fortsatt med i arbeidet omkring det årlige stevnet i Seljord, og sitter også i styret for Maran Ata Norge.

Haugesund

I 1962 hadde Aage Samuelsen og evangelist Rolf Aspelund flere møter i Haugesund. I etterkant ble om lag 20 personer døpt, og flere andre ble også berørt av møtene. I januar 1963 ble det så dannet en menighet, Otto Odland ble innsatt som forstander. På 1990-tallet skiftet menigheten navn til Filadelfia, Haugesund.

Sandefjord

Det var virksomhet i regi av Maran Ata her1960-tallet. Etter 1963 ble menigheten oppløst. En ny menighet ble opprettet på 1970-tallet, og mange av medlemmene gikk inn her: Sandefjord Frie Forsamling, ledet av Torgeir Hansen. Hansen døde i 2016.

Gjøvik

Menigheten i Gjøvik ble stiftet på 1960-tallet. I 1969 ble det utført flere dåpshandlinger. På 1970-tallet etablerte menigheten kontakt med Maran Ata-menigheten i Stockholm (Arne Imsen), og forbindelsen med menighetene i Norge ebbet ut. Etter en tid ble også samarbeidet med Sverige brutt. Dette førte til en splittelse i menigheten i 1975, og en gruppe brøt ut og dannet den frittstående menigheten Pilgrimsfolket. I 2017 ble Maran Ata-menighetens forsamlingslokale lagt ut for salg.

Ålesund

Tidlig på 1960-tallet ble det holdt møter i Maran Ata-regi i sunnmørsbyen. I 1962 besøkte Samuelsen byen og hadde flere møter. I etterkant av dette ble så menigheten etablert. Etter 1978 gikk den inn i en annen karismatisk menighet, New Life Ålesund Bibel & Misjonssenter.

Stavanger

Menigheten i Stavanger så dagens lys tidlig på 1960-tallet. Ivar Gjestland og Kristoffer Grude var ledere. Menigheten ble senere nedlagt en periode, men i 1977 ble den gjenoppstartet.

Drammen

I Drammen ble det stiftet en menighet i 1962, Birger Arnesen stod i spissen her. Også her hadde Samuelsen hatt møter i forkant, i Velferdssalen på Sundland. Samme år ble det arrangert en debatt mellom blant andre Aage Samuelsen og den kjente ateisten Arnulf Øverland, som samlet omtrent tusen tilhørere. Menigheten i Drammen opplevde flere vekkelser utover 1960-tallet. Den ble nedlagt i 1987.

Notodden

Maran Ata Notodden ble stiftet i 1962, med forretningsmannen Håkon Uppstrøm i spissen.

Trondheim

Pinsemenigheten Betel i Trondheim samarbeidet med Samuelsen også etter splittelsen som oppstod i 1957. Etter noen uoverensstemmelser i 1961 kom det også til et brudd her. 21. januar 1962 ble det etablert Maran Ata-menighet i byen, ledet av Olav Myrseth og Angell Hovd. På 1980-tallet gikk de fleste medlemmene tilbake til pinsemenigheten. Evangelisten Ivar H. Bolsø startet så opp ny virksomhet. Etter sammenslutning med en gruppe uavhengige pinsevenner, ble det besluttet å gå inn i pinsebevegelsen. Dette skjedde i 2004, navnet ble Pinsemenigheten Sion.

Sørlandet

Sørlandet var det menigheter i Kristiansand, Arendal (stiftet 1959, leder fram til 1961 var Henry Mansika) og Mandal (stiftet 1961, ledet av Arne Bredesen. Fra 2017 var Kjell O. Jørgensen leder).

Nord-Norge

Bevegelsens første møtelokale ble bygget på Reipå i MeløyHelgelandskysten. En tidligere predikant i pinsebevegelsen, Alf Solberg, var leder. Også andre predikanter sluttet seg til Maran Ata, blant andre Georg Imsen (far til Arne Imsen), som var pastor i pinsemenigheten Smyrna i Narvik. Kåre Hammervår var leder for virksomheten her. Pinsemenigheten Sion, Sennesvik på Vestvågøy, gikk over til Maran Ata.

Sørarnøy i Gildeskål hadde også en gruppering av Maran Ata-folk. Olav Haugen var leder. Møtevirksomheten i Alta ble ledet av Rolf Haagensen. Han og familien skaffet en bil som ble brukt til evangelisering i Nord-Norge.

I Sørreisa i Troms ble det etablert en menighet i 1964. De skaffet et eget lokale som ble innviet av Aage Samuelsen samme år. Lederskapet bestod av Jarle Skogheim og Ivar Pedersen. Virksomheten lå en tid nede, men ble tatt opp igjen i 2015 av Torgeir Hansen, som hadde bakgrunn fra Sandefjord Frie Forsamling. Menigheten er i dag ikke en del av Maran Ata.

Sommerstevne i Seljord

Hver sommer arrangeres det et eget stevne på Dyrsku'n i Seljord, her samles kristne fra flere ulike sammenhenger.

Kilder og eksternt stoff


Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.
Foto: OpenStreetMap
Treungenbanen var betegnelsen på jernbanen fra Arendal i Aust-Agder til Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet Arendalsbanen fra NelaugSørlandsbanen til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i 1967. Fram til 1913 ble Treungenbanen omtalt som Åmlibanen.Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen. En forlengelse fra Treungen til Fyresdal ble også lenge diskutert, men kom aldri til realisering. Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.   Les mer …

Her er flere kjente smeder fra Tinn samlet ved ei kolmile i Austbygde i 1918. Foran fra venstre: Sondre Ø. Berg, Svein B. Tverberg og Jon O. Gollemogen. Oppå mila fra venstre: Øystein Ø. Lurås og Kjetil O. Bjerke.
Foto: Ukjent / Telemark fylkesmuseum
Ljåsmiing ble i andre halvdel av 1800-tallet en viktig kombinasjonsnæring for mange bønder i Tinn. Ved siden av Hornindal i Nordfjord var Tinn det viktigste senteret for ljåsmiing i Norge. Ljåsmedene i Nordfjord og Tinn delte nærmest markedene i Sør-Norge mellom seg. Smedene i Nordfjord hadde hånd om markedene i Gudbrandsdalen, på Nordmøre og i Trøndelag, ifølge senere beretninger. Mens Tinn-smedene var nærmest enerådende over det meste av Sørlandet, Østlandet og store deler av Vestlandet. Bare i Bergen regnet en med en årlig omsetning på mellom 10 000 og 20 000 ljåer. De dyktigste smedene kunne produsere mellom 1200 og 1500 emner i løpet av ett år, ifølge amtmannen. Ljåene fra Tinn hadde svært godt omdømme og var priset høyt i markedet sammenlignet med både lokale og maskinproduserte ljåer. Omkring ljåsmiingen utviklet det seg på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet en spesialisert og differensiert markedsorganisasjon, der produsentene i Tinn utgjorde det første leddet, mens ulike agenter tok seg av transport til markedene, kontakt med kjøpere og salg av produktene. Konkurransen med de industrielle produsentene ble imidlertid stadig hardere, og da mekaniseringen av jordbruket og innføringen av små motorslåmaskiner for alvor skjedde i løpet av mellomkrigsåra, ble Tinn-smedene gradvis utkonkurrert. Etter annen verdenskrig gikk omsetningen drastisk ned, og ljåsmiingen ble i løpet av noen få år en marginal næringsgrein.   Les mer …

Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916
Foto: Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek
Rjukan folkeboksamling åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på Rjukan. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet. Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at Dal sogn overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek. På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka Sozialistische Auslandspolitik, som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.   Les mer …

Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870).
Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843.   Les mer …

Livius Smitt
Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon

Livius Smitt (fødd 8. oktober 1840 i Vinje i Telemark, død 4. mars 1890 i Brevik) var sakførar, redaktør og politikar. Frå våren 1866 var Smitt fullmektig hjå sorenskrivaren i Hardanger og Voss, og hausten 1867 fekk han autorisasjon som overrettssakførar og busette seg i Florø. Her kom han raskt inn i lokalpolitikken. I 1868-69 var han formann i matrikuleringskommisjonen for Sunnfjord og Nordfjord futedøme, og i 1872 valde amtsformannskapet han inn i direksjonen for Nordre Bergenhus Amts Dampskibe der han sat til 1881. Som styremedlem i dampskipsselskapet hadde han møterett i amtstinget, og her markerte han seg som den sterkaste motstandaren mot å selje selskapet til private.

Som 34-åring vart Smitt i 1874 ordførar i Florø, eit verv han hadde så lenge han budde i byen (til 1881). I 1874 sette han òg i gang Nordre Bergenhus Amtstidende, den fyrste avisa i fylket, og med nokre opphald redigerte han avisa til 1879. Han sat òg i amtsskattekommisjonen 1875-81.   Les mer …

Sterke-Nils - Tre-relieff funnet på gård i Telemark.
Nils Olavson Langedal, eller Sterke-Nils som han er best kjent som, ble født omkring 1720 på Rullerud i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark.

Han levde deler av livet sitt i Seljord (Seljordshei) og i Kviteseid og døde i november 1800. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på merremelk og var «grueleg sterk». Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, «Klypelyftsteinen», som han løftet i «klypa», det vil si neven.

Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev:

Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust.
Jørund Telnes (1845-1892) fra Seljord, som skrev både folkelivsskildringer og dikt, laget en hel vise-syklus om kjempekaren Sterke-Nils. Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke-Nils fra fødsel til død. De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner. Visene er mye brukt i Vest-Telemark og har medvirket til at Sterke-Nils fremdeles blir husket.   Les mer …

Anton Kristensen Ødegaard
Anton Kristensen Ødegaard (1856 - 1928) grunnla i 1899 Indre Smaalenenes Avis. Han verka også som pastor i metodistkyrkja ei rekkje stader i landet. A. K. Ødegaard vart fødd i Trøgstad i indre Østfold. Faren Kristen Andersen, som var fødd 1810 i Trøgstad og død 1887, var gift med Anne Fransdatter frå Askim, fødd 1822, død 1881. Kristen var sjølveigande bonde. På garden var det ni stort kveg, fire får, og det vart dyrka kveite, rug, bygg, mykje havre, erter og poteter. Det var ein «Tjenestekarl» og ei «Tjenestepige» på garden i 1865.I 1870-åra vart Anton omvend til metodismen. Han fortalde seinare at han ønskte å bli lege, men faren meinte det var ikkje råd. «Du får vera heime og arbeida med jorda, du som meg», sa faren. Og slik vart det inntil Anton var omlag 30 år gammal. Då reiste han ut som forkynnar, og på sin veg land og strand rundt grunnla han også fleire mindre verksemder.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Telemark
 
Andre artiklar