Herreelva
| Herreelva | |
|---|---|
| |
| Herreelva gjennom Herre, med ras- og erosjonssikring. Foto: Harald Sakshaug/NVE (2001).
| |
| Basisopplysninger | |
| Lengde: | 0,9 km |
| Samlet fall: | 2,5 m |
| Nedslagsfelt: | 255,1 km² |
| Kilde: | Samløp Bolvikelva og Gyteelva |
| Høyde ved kilde | 2,5 moh. |
| Utløp: | Frierfjorden ved Herre |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
Herreelva i Herre i Bamble er den siste snaue kilometeren av Herrevassdraget etter at den nordlige grenen er samlet i Kilevann og renner videre som Bolvikelva og den søndre er samlet i Hellestveitvann og renner videre gjennom Kongens dam i Gyteelva og disse går i samløp med navnet Herreelva gjennom tettbebyggelsen og munner ut i Frierfjorden. Elva ble fredet mot utbygginger i 1973.
Hele den nedre delen av den søndre av vassdraget, fra Hellestveitvannet og til utløpet, en strekning på 2,4 kilometer, har helt siden århundreskiftet 1400/1500 ved hjelp av dammer og gitt kraft til de tidligste sagbruk og kverner, senere også til blygruver, jernverksdrift, cellulosefabrikk, tømmerfløting og vannforsyning i Bamble kommune fra til 2000. I 1543 ble det anlagt smeltehytte og pukkverk ved Gyteelva i forbindelse med at det ble funnet sølv og bly. Denne virksomheten ble ikke langvarig, og det er ingen spor etter smeltehytte eller pukkverk i terrenget i dag, men etter gruvene finnes det enkelte minner etter denne virksomheten.
Ras- og erosjonssikring
Under arbeide med en utvidelse av en besinstasjon i Herre sentrum, raste 10. juni 1996 deler av en byggegrop ut i elva og ble liggende dels på elvekanten og dels rundt byggegropa. Gravearbeidene kan å utløst dette raset. Grunnundersøkelser og vurderinger av stabiliteten viste at det var kvikkleire i området og at nye utglidninger kunne skje.
NVE utførte da sikringsarbeider i perioden 2000 til 2003 som dekker rundt 350 meter av elveløpet, fram til 500 før elva munner ut i fjorden. Gjennom stabilisering av massene rundt elva har en ønsket å redusere faren for erosjon og utglidninger som kan gi skader på hus, veier og annen infrastruktur.
Av tiltak som er gjennomført, er det fjernet masser i den øvre delen av elseskråningen for å redusere faren for nye ras. Selve sikringen er en fylling/støttefylling og blandet, usortert sprengt stein. Det er bygget fire terskler i bunden av elva for å hindre bunnsenkning, som kan skje om elveprofilen er smal, og noen steder er det foretatt bunnplastring.
Området er opparbeidet for allmenn bruk med gangveg og brygger. Tiltaket er med i prosjektet Kulturminner i vassdrag fra 2010.Dette skyldes at tiltaket er et av de første store kvikkleireprosjektene i Sør-Norge. Også den estetiske utformingen er vektlagt og det at området er gjort tilgjengelig for rekreasjon og fritidsbruk.