Finnetunet på Glomdalsmuseet

FinnetunetGlomdalsmuseet består av ei røykstue, ei badstue, ei rie, to buer, en treskelåve og en utekjeller. Husa kommer fra ulike steder på Finnskogen: Røykstua er fra Austmarka i Kongsvinger, resten av husa er fra Grue Finnskog.

Røykovnstua.
Treskelåven.

Bygningene

Finnetunet har noen av de viktigste bygningene en skogfinsk plass ville ha, men mangler et fjøs.

  • Røykstua er fra bruket Østerby av Varaldskogen i Austmarka, som ligger rett ved svenskegrensa. Stua ble bygd i 1859 av brukeren, Johan Eriksson Østerby (1817—1895), etter at den gamle stua hadde brent ned.[1] Den er innredet etter finsk skikk med stor røykovn av stein.
  • Badstua er fra Kalneset av Vålberget på Grue Finnskog.[2] Den er fra første halvdel av 1800-tallet, og ble brukt både som dampbad og som tørkehus.
  • Ria kommer fra Revholtet på Grue Finnskog. Denne manglet i 1963, men har kommet til etterpå. Ria var tørke- og treskehus for svedjerugen, denne ria ble imidlertid gjort om til høyløe etter at man gikk bort fra svedjebruket.
  • De to buene på Finnetunet kommer fra plassen Rundhaugen av Vollerskogen på Grue Finnskog, der også treskelåven og utekjelleren kommer fra. Denne plassen var bebodd fram til 1920-åra. I 1925 ga skogeierne på Vollerskogen noen av husa til Glomdalsmuseet, og iallfall buene og låven ble flyttet dit i 1927.[3] Den ene bua ble brukt som kjørelbu, den andre som mjølkebu. Mjølkebua ble også kalt «Trollbua», etter et sagn om at en mattjuv ble «fjetret» av en trollkunnig der.[4]
  • Treskelåven er også fra Rundhaugen, og er fra 1800-tallet. Den har treskegolv med underlåve, høygolv og halmgolv.
  • Utekjelleren er bygd på museet i 1950-åra, vel etter modell av kjelleren på Rundhaugen. Det er en jordkjeller som ble brukt til poteter og rotfrukter.

Noter

  1. For mer om Johan Østerby, se Lillevold 1977, side 650.
  2. For mer om plassen, se Trøseid 1990, side 415 og utover.
  3. Trøseid 1990, side 220.
  4. Skirbekk 1963, side 335.

Litteratur


Koordinater: 60.8744594° N 11.5513152° Ø